Månedsmagasinet på Costa del Sol
Huskeliste for spansk-norske arveoppgjør

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Det er i dag mange nordmenn som bor fast i Norge og har det meste av formuen sin der, men som for eksempel også har en fritidsbolig i Spania. Ved dødsfall kan en slik tilknytning på tvers av landegrensene utløse flere arverettslige problemstillinger. Dette får våre advokater i Brækhus ofte spørsmål om. De vanligste spørsmålene omhandler den praktiske gjennomføringen av slike arveskifter.

I denne artikkelen vil vi ta for oss de vanligste problemstillingene på en kortfattet måte.

Hvor hadde avdøde sin siste faste bopel?

Det første man må ta stilling til, er hvor avdøde hadde sin siste, faste bopel. Dersom dette var i Spania, vil arveskiftet normalt skje etter spansk arvelov (med mindre avdøde eksplisitt har valgt noe annet), og skifteoppgjøret vil omfatte hele avdødes formue, altså alt avdøde eide, både i Norge og i Spania. Dette betyr at også det som avdøde etterlot seg i Norge vil fordeles mellom arvingene etter spanske arverettslige regler, også det som omhandler ektefellers minstearv, og pliktdelsarv til livsarvinger.  

Dersom imidlertid avdødes siste bopel var i Norge, vil arveoppgjøret skje i Norge, etter norske arverettslige regler. I slike tilfeller vil det kun gjennomføres et «hjelpeskifte» i Spania som omhandler den formue som avdøde hadde i Spania. Med hjelpeskifte menes altså et avgrenset tilleggsskifte, som skjer i tillegg til oppgjøret i Norge. Det vil altså gjennomføres to separate skifter.

Det er i hovedsak den spanske notaren som gjennomfører spanske arveskifter.  

«Skiftets enhet» – norsk eller spansk arvelov?  

 Vi minner om prinsippet om «skiftets enhet», som går ut på at hele arveskiftet skal skje etter ett lands arvelov, i dette tilfellet enten norsk eller spansk. I de tilfellene det skal gjennomføres et hjelpeskifte i Spania (fordi avdøde bodde i Norge, men eksempelvis hadde en fritidsbolig i Spania), er det altså ikke slik at boligen i Spania fordeles etter spansk arvelov, og formuen i Norge fordeles etter norsk arvelov; det er norsk arvelov som vil regulere fordelingen av hele avdødes formue.   

Som nevnt vil spansk arvelov normalt legges til grunn for arveoppgjøret dersom avdødes siste bopel var i Spania. Dersom du bor fast i Spania og ikke ønsker at arveoppgjøret skjer etter spansk arvelov (eksempelvis fordi du ønsker at din ektefelle og dine barn skal motta slik arv som følger av norsk arvelov), er det viktig at du eksplisitt og formelt foretar et lovvalg. Dette gjør du ved å opprette et eget, spansk testament.  

Arveavgift

I motsetning til i Norge, er det arveavgift i Spania. Arveavgiften er obligatorisk for alle arveoppgjør med spansk tilknytning, selv om arveoppgjøret skjer etter norsk arvelov.

Arvegiften i Spania er progressiv, hvilket betyr at jo mer formue man arver, jo høyere blir arveavgiften. I tillegg varierer avgiftsnivået og vilkår for arv mellom Spanias autonome regioner; eksempelvis vil man ha ulik prosentsats for arveavgift i regionene Andalucía og i Catalonia. Arveavgiften er lavere der nære familiemedlemmer er arvemottakere, og blir høyere dersom arvingen ikke var i nært slektskap med arvelater.

Vi kan hjelpe deg med å kartlegge arveavgiftens omfang i din situasjon.

Ektefellers rett til å sitte i uskifte med avdødes formue

Til sist er det viktig å være oppmerksom på at uskifteinstituttet, slik vi kjenner det i Norge, ikke finnes i Spania. Dersom avdødes arveoppgjør reguleres av norsk arvelov, og avdødes ektefelle eller samboer ønsker å benytte seg av retten til å sitte i uskifte med, eksempelvis, avdødes eiendom i Spania, reiser dette flere problemstillinger. Det er stor sjanse for at spanske advokater, som naturlig nok ikke er kjent med det norske uskifteinstituttet, tolker og praktiserer reglene ulikt.

Dersom uskifte er aktuelt for deg, anbefaler vi at dette reguleres på forhånd i testament, for å omgå problemstillinger knyttet til uskifte i Spania. Dersom du i tillegg har særkullsbarn, vil vi særlig anbefale at du oppsøker juridisk rådgivning for å finne en god løsning for deres livssituasjon.

Avslutningsvis anbefaler vi alltid at tidligere opprettede testamenter gjennomgås jevnlig. Det har skjedd store endringer i spansk arvelov siden 2015, i tillegg til at ny norsk arvelov trådte i kraft i 1. januar 2020. Dersom du har ett eller flere testamenter (eksempelvis ett i Norge og ett i Spania), er det viktig at disse er oppdaterte, og at det ikke er motstrid mellom disposisjonene og de ulike regelsettene.  

Våre advokater kan bistå deg med dette.

Skrevet av Line Katinka Juuhl (partner, og spansk og norsk advokat) og Josefine Ardem (advokatfullmektig) i Brækhus advokatfirma DA.

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

Søk på Det Norske Magasinet