Et møte med Lill Lamenza - Eiendom og juss med en personlig vri

Det finnes kanskje ikke noe annet sted på jord, eller iallfall i Spania, hvor flere mennesker jobber med eiendom enn på Costa del Sol. Som i Clint Eastwoods gamle Western-film, så kan man møte ‘The Good, The Bad and The Ugly’ når man skal stifte bo her i sør, så man bør finne den rette personen til å hjelpe seg. Hvordan gjør man det i overfloden av firmaer som driver med eiendom og juss, og hvordan kan en som arbeider i næringen skille seg ut fra alle de andre? Det Norske Magasinet snakket med Lill Lamenza, som med mer enn 30 års erfaring på Costa del Sol vet hvordan man kan skape fornøyde kunder.

Latinsk Telemarksjente

Vi møtes på Plaza de la Constitución i Fuengirola, hvor hun sitter på en benk og ser norskere ut en Synnøve Solbakken. Men Lill er ikke en vanlig norsk solkystboer. Hun kjenner ‘alle’ i Fuengirola, ikke bare meglere, bankfolk og notarer, men også ekspeditrisen i butikken og vanlige folk på gaten. Hun er som hun sier en av lokalbefolkningen.

«Vi har mange spanske venner, og de vet jo at jeg er norsk og ler av oss noen ganger, men de ser på meg som en av dem. Du er jo ikke norsk lenger! sier de. Jeg har selvsagt norsk pass, og vil jo alltid vœre norsk. Det har vi jo med oss i blodet, selv om vi bor utenlands. Men jeg foretrekker livsstilen her nede. Her lever man enkelt og bra. Jeg er bare kjempeglad at jeg kan få lov til å komme å jobbe hver dag. Jeg et veldig positivt menneske. Jeg ser ikke problemer, jeg ser ting man kan løse, og jeg har erfart at du får jo utrolig mye igjen med et smil.»

Jeg vil jo si at har de muligheten til å komme ned hit og vœre her og nyte det, så gir det år til årene. Vær ikke redd for å leve litt mer i dag.
– Lill Lamenza

Lill er fra Telemark, men forlot hjembyen Skien da hun var 23 for å jobbe som guide på Mallorca. «Jeg følte meg mer hjemme i Spania, så her ble jeg!» innrømmer den ungsinnede 64-åringen, som lœrte seg spansk ved å snakke med folk. Lill har bodd på Mallorca og Tenerife og i Torremolinos, hvor hun traff sin uruguayske mann, Daniel. Bortsett fra 5 måneder i Norge, da han skulle lœre seg norsk, har de bodd på Costa del Sol, de siste 34 årene med base i Fuengirola. «Daniel syntes Norge var helt topp, men jeg savnet det spanske lyset. Jeg er jo veldig glad i fjell og ski og sånt, men det mørket, etter å ha vœrt her nede – aldri mer!»

Ekteparet Lamenza har blant annet drevet butikker og restauranter samt filmkommisjonstjenester, før hun startet med eiendomsmegling. «Jeg har alltid hjulpet nordmenn her nede med papirer, for jeg kan jo språket. Før i tiden var det mye mer komplisert å få kontrakt for strøm, vann og telefon. Man sto i timevis i kø, så det var nesten primitivt. Skulle vi handle inn noe til huset, måtte vi til Málaga for å finne en ‘moderne’ butikk, men nå får vi jo alt her. Får du hjemlengsel, kan du få kjøpt fiskepudding og Stabburets leverpostei. Uansett budsjett er det mye lettere å leve her enn i Norge.»

Spansk advokathjelp

I dag er Lill eier og CEO for firmaet Advokaterispania under moderselskapet Lamenza/Nilsen. «Vi gjør alt det juridiske for klienter som ønsker å kjøpe og selge eiendom. Jeg samarbeider med tre advokater, avhengig av om det er selvangivelser, dødsfall, skifte eller andre saker, men jeg går selv til notaren, som alltid må skrive under på at ting er riktig. Jeg jobber med flere eiendomsmeglere på kysten. Når de har solgt, sender de klientene til meg, som jeg så hjelper igjennom byråkrati, kontrakter og hele kjøps- og salgsprosessen. Noen gir meg fullmakt så de slipper å komme ned og jeg kan betale ved overtagelse hos notaren, eller søke på NIE-nummer og ordne med bankkontoer for dem. Når det er nye eiere, er det ganske mye byråkrati. Det skal tinglyses, skatter skal betales, man trenger kontrakter på strøm og vann og det gis beskjed om nytt eierskap til stat, kommune og Sameiet. Kjøperne kan vanligvis ikke vœre her gjennom hele prosessen, som gjerne kan ta 2–3 måneder. Ting kan vœre ganske tungvinte her nede, men det må man bare forklare klientene.»

Lills klienter er stort sett norske, men hun har også svensker og selv amerikanere, som har kommet til henne via fornøyde kunder og bekjente. Noen har også vœrt tilknyttet andre advokatfirmaer og kommer til Lill fordi de har hørt om servicen hennes.

Sier det som det er

For en tid tilbake ringte en mann til Lill fra Norge. Han hadde hørt om henne, og nå som foreldrene hans hadde gått bort, ville han at hun skulle ordne med skifte av leiligheten, helt oppe i Torrevieja. Hun reiste dit og ordnet alt, slik at det var klart da han kom ned.

«Jeg vil at klientene skal føle seg trygge nå de kommer til et nytt land – at de vet at jeg er her, og at de kan ringe meg når som helst», smiler Lill. «Man må vœre kreativ og fleksibel. For mange klienter er det mye lettere hvis jeg kommer hjem til dem enn at de må ned på et stivt advokatkontor. Ellers deler jeg et kontor hvor folk kommer inn og setter seg i sofaen. For mange er eiendom bare å tjene penger, men jeg liker å ha personlig kontakt. Du blir ikke et navn som blir putta i en arkivskuff. Jeg kan selvfølgelig ikke bestemme hva folk kjøper, men jeg er veldig ærlig og bruker å si tingene som de er. Velger heller å miste en klient ved å vœre ærlig. Hvis kundene er fornøyde til slutt, da er jeg fornøyd, for jeg vet at jeg ikke har holdt noe tilbake for dem.»

Jeg velger heller å miste en klient ved å vœre ærlig og si tingene som de er.
– Lill Lamenza

Lill anbefaler alltid at folk reiser ned for å se stedet før de kjøper, og at de tar kontakt med advokatkontor og andre instanser for å sjekke at alt er i orden før de undertegner. Noen kjøper via videovisning eller på plantegninger av bygg som skal vœre ferdig om to år, og selv om det kan være nye prosjekter som er ganske sikre, spør hun allikevel alltid om de er sikre på det de gjør.

«De som investerer blir bare yngre og yngre. Jeg vil si at hvis man har muligheten til å komme ned hit og vœre her og nyte det, så gir det år til årene. Man skal ikke vœre redd for å leve litt mer i nuet. Det er nok det viktigste som spanjolene har lœrt meg – å leve i dag. Man vet jo aldri hva morgendagen kan bringe.