Fjørkre i katedralen

I én av murene i byens katedral er det nemlig et bur, en slags innmurt hønsegård, der en levende høne og hane holder hus og lystig kakler og galer for kirkegjengere og andre besøkende.

 

Mirakelet skjer
Fjørkreets tilstedeværelse skyldes det mirakelet som inntraff for en ung mann som på 1300-tallet ble hengt for et tyveri, lyder fortellingen. Årsaken til hans triste endelikt var at en ung kvinne skulle ha forelsket seg i ham, da han sammen med sine foreldre passerte byen på sin pilegrimsvandring langs den franske pilegrimsveien til Santiago de Compostela. Men da hennes tilnærmelser ble avvist, gjemte hun noe sølvtøy i ryggsekken hans og anklaget ham for å ha stjålet det. Byens overhoder sendte ham rett i galgen.
Litt slukøret må man anta, fortsatte hans foreldre sin vandring til målet i Galicia der de bad for hans liv. På hjemveien passerte de igjen Santo Domingo de la Calzada, der de til sin store overraskelse – må vi igjen anta – så sønnen henge i galgen – fortsatt i live. Foreldrene bad om nåde og hjelp hos byens overhoder som nettopp da skulle spise sine hønse- og hanesteker og som avviste deres bønner med følgende ord:
«Deres sønn er så død som fjærkreet på min tallerken.»
Og vips, så reiste hønen og hanen seg fra tallerkenen, og de skulle etter sigende ha sunget. Sønnens uskyld var dermed bevist, og han ble deretter naturligvis satt fri.
Dette mirakel tilskrives Santo Domingo de la Calzada, noe som kan oversettes til den hellige Domingo av Vejen.

 

Inn trer hønen og hanen
Siden denne mirakuløse hendelse har man i katedralen, hvis fundament skulle ha sine røtter tilbake til 1000-tallet, holdt en hvit høne og en hvit hane i hønsehuset.
Det nåværende buret som finnes i den del av muren som vender mot den hellige Domingos sarkofag, skulle være oppført i 1460, men allerede i 1350 skulle pave Clement VI, som på den tiden holdt hoff i Avignon, ha nevnt at pilegrimene burde se hønen og hanen i Santo Domingo de la Calzada.
Og her kan man fortsatt se en høne og en hane som synger, kakler og galer – kanskje om den hellige Domingos mirakel.
Arbeidet med fjørkreet ivaretas nidkjært av frivillige ved et nærliggende herberge for pilegrimer.
Det er vanligvis tre høns og tre haner som bytter på oppgaven, og de bytter plass en gang hver 14. dag. I katedralens bur har de langt mer plass, de blir bedre fôret enn andre fjørkre, og eldre høns og haner blir heller ikke slaktet til suppegryten, men får lov til å dø en naturlig død. Etterpå blir de behørig begravet.
Eggene deres blir ikke solgt, men gitt til syke eller andre nødlidende i byen, og flere kyllinger står klare og venter på sin tur i hønsehuset der de må ta over plassen fra sine forgjengere som på 1300-tallet altså skal ha reist seg fra tallerkenen og sunget om verdens urettferdigheter.

---

 

 

Santo Domingo de la Calzada
Byen heter som det den gjør på grunn av Domingo García som ble født i 1019, og som skal ha hjulpet pilegrimer på veien til Santiago de Compostela ved å bygge herberger, anlegge 37 kilometer vei og bygge en bro over elven Oja. Han ble helgenkåret på grunn av dette arbeidet og skal altså ha reddet den unge pilegrimen i denne historien.
Det sies at Santo Domingo var gått bort før hans kirke – den nåværende katedralen som sees på bildet, var oppført. Den bærer også hans navn.
Byen har i dag rundt 6.600 innbyggere, og i tillegg til katedralen med hønsehuset finnes det her også en fin bymur fra middelalderen.