Ikke spiser spanjolene ribbe, pinnekjøtt eller lutefisk på julaften, og mange spanske barn må vente i nesten to uker på julepresangene! Men Spania har sine egne og viktige tradisjoner knyttet til jule- og nyttårsfeiringene.
Både i Spania og i Norge blir jule- og nyttårshøytiden først og fremst feiret sammen med familie og venner og etter faste tradisjoner. Men i takt med økt globalisering, er det ikke til å legge skjul på at også de spanske skikkene er i ferd med å endre seg. Det betyr for eksempel at den amerikanske julenissen gjerne kan komme på besøk 24. desember og at det nordeuropeiske juletreet – gjerne i bordversjon – hører med til feiringen i stadig flere spanske hjem.
I noen spanske familier får barna noen julegaver denne kvelden, selv om den store julegave-dagen egentlig først er to uker seinere!
Du kjenner selvsagt de norske måtene å feire på, men kanskje kjenner du ikke like godt til de tradisjonsrike, spanske måtene å feire høytiden på:
Først og fremst: «Belén»
Det finnes knapt et eneste rådhus eller kommune i hele Spania som ikke har minst én julekrybbe eller Betlehemskrybbe som de stolt viser fram fra rundt 10. desember hvert år. Som oftest finner du også en belén i spanske hjem og i nesten alle kirker.
En «belén» forteller historien om Jesus fødsel, om jomfru Maria, Josef, stallen, alle dyrene og de tre kongene som kommer på besøk.
Har du mulighet for det, så ta turen opp til den lille byen Rute i Córdoba. Her finner du nemlig verdens største sjokolade-belén. Modellen som er på hele 52 kvadratmeter, er laget av ett og et halvt tonn mørk og hvit sjokolade, store mengder marsipan og sukker. For å få sjokoladejulekrybben ferdig, har sju konditorer jobbet i til sammen fire måneder!
El Gordo – milliondryss over Spania
Heller ingen spansk jul uten et lodd eller flere i verdens største og eldste julelotteri; El Gordo («Tjukken»)! Når trekningen finner sted om formiddagen 22. desember hvert år kan det ligge over 2 milliarder euro i potten. Så godt som hele den voksne, spanske befolkningen deltar (98 % av befolkningen i 2008), og sjansene for å vinne i lotteriet ligger på rundt 15 prosent.
Helt siden starten i 1812 har trekningen av El Gordo foregått på nøyaktig samme måte: Elever fra barneskolen San Ildefonso i Madrid trekker og synger ut både vinnernumre og vinnerserier høyt foran publikum.
Både det statlige fjernsyns- og radioselskapet kringkaster den tre timer lange trekningen direkte. I løpet av dagen pleier tv-stasjonene å spore seg fram til vinnerne rundt om i hele Spania. Tradisjonen tro feirer vinnerne gjerne med familie og venner på nærmeste bar.
Julaften – Nochebuena
Som i Norge er Nochebuena ¬ – julaften – en dag som feires sammen med familien. Man samles rundt spisebordet og nyter tradisjonsrike retter der menyen varierer fra region til region. Det kan gjerne være lam, kalkun, torsk, lammelår eller helstekt gris, men i store deler av landet er det også svært vanlig med et stort utvalg sjømat.
Søte desserter hører også med, før de mest tradisjonstro gjerne drar på midnattsmesse – La Misa del Gallo, mens spansk ungdom helst møtes på gata for å feire resten av julenatten sammen.
Søte kaker, tull og tøys
I Norge har vi tradisjonen med sju slag kaker til jul. I Spania har hver region sin egen kake-spesialitet som gjerne er et resultatet av påvirkninger fra ulike kulturer opp gjennom historien. Ikke minst har araberne påvirket utvalget av søtsaker og kaker som gjerne lages av mandler, honning og frukt. Vi snakker bl.a. om Turrón, Polvorones og ulike varianter av mazapán(marsipan). Spansk cava(sjampanje) hører også gjerne med til julemåltidet.
I Spania tilbringer man romjulen helst sammen med familie og nære venner.
I Norge er 1. april som er den store «narredagen». Her i Spania er det 28. desember som gjelder. Pass på så du ikke blir lurt!
Nyttårsaften på druen
Denne kvelden er kanskje årets mest populære festdag når vi ser Spania under ett. Feiringen starter igjen med et bedre familiemåltid. Når desserten er unnagjort og klokken nærmer seg midnatt, er det klart for en av Spanias mest populære tradisjoner: Las uvas de la suerte – lykkedruene.
For når klokkene på torget foran ayuntamientos´ene(rådhusene), i kirker og katedraler i store og små kommuner og byer over hele Spania begynner på sine 12 slag for å markere at et nytt år er på gang, gjelder det å spise én drue for hvert slag, helst i selskap med et glass cava. Om du henger med, skal dette sikre deg hell og lykke i det nye året.
Og etterpå; ja da går de eldste hjem, mens de yngre fortsetter festlighetene på diskoteker og barer, gjerne helt til det begynner å lysne neste dag.
Endelig julepresanger!
5. januar om ettermiddag er en jubeldag for alle spanske barn. Når de hellige tre kongene Melchior, Caspar og Baltazar denne dagen paraderer gjennom store og små spanske byer – Cabalgata de los Reyes Magos – regner det sukkertøy i gatene. Et fargerikt skue!
Nå er det dessuten bare én natt igjen til de fleste spanske barn får sine ordentlige julegaver! De kom de tre kongene med dagen før, og nå blir de delt ut om morgenen 6. januar (norsk 13. dag jul); De hellige tre kongers dag.
Denne dagen er også slutten på spansk julefeiring. For å markere det, pleier de aller fleste familier å spise «Roscón de Reyes», en rund og søt kake med tørket frukt som dekorasjon. De skal visstnok symbolisere både rubiner og smaragder som de tre hellige kongene hadde med seg da de kom for å hilse på Jesus-barnet i krybben.
Inni kaken er det gjerne gjemt to ting; en bitte liten dukke og en liten bønne. Den som finner dukken, får krone på hodet og blir kåret til dagens konge/dronning. Den som finner bønnen, må betale kaken!
Dagen etter vender det spanske hverdagslivet tilbake; barna må på skolen og de voksne på jobb.
Feliz Navidad!