Spansk litteratur ville ikke være der den er i dag, om det ikke var for den store romanen om ridder don Quijote de La Mancha. Eller – om man vil – bare Don Quijote.
Miguel de Cervantes de la Saavedra fikk utgitt det første bindet i 1604, det andre i 1615.
Historien om den noe sinnsforvirrede adelsmannen og ridderen Don Quijote som i 1600-tallets Spania følger tidens ridderromantikk og gjør det til sitt livs oppgave å bekjempe vindmøller i La Mancha og all verdens urettferdighet sammen med sin tro væpner, bonden Sancho Panza, mens de begir seg rundt i Spania, fulgt av adelsmannens Rosinante.
Den betraktes som Europas første moderne roman, og den anses stadig som én av verdens morsomste, fordi Cervantes gjør flittig bruk av velvalgt humor, ironi og sarkasme for å beskrive samtidens Spania og en lang rekke fargerike karakterer.
Det antas – man vet det ikke med sikkerhet – at Cervantes ble født 29. september 1547 i Alcalá de Henares. Han døde 22. april 1616 i Madrid. I tillegg til å skrive én av verdens største romaner, utga han en serie kortere fortellinger, og så hadde han et usedvanlig liv.
Som ung mann var han soldat og seilte i Den spanske armada som kjempet imot tyrkerne som hersket over Nord-Afrika. I et slag mot algeriske korsarer ble han tatt til fange, og i fem år ble han holdt som slave i Algerie. Etterhvert ble han frikjøpt av sine foreldre og en katolsk orden som stod for innsamling av løsepenger til tusenvis av slaver, ble den gode Cervantes skatteoppkrever. Det var tilsynelatende uoverensstemmelser i hans regnskaper, og han ble i 1597 dømt til fengselsstraff i Sevilla.
Og han ble romanforfatter, og i dette forfatterskapet gjorde han rikelig bruk av sine opplevelser i Algerie; ikke bare inkluderte han i Don Quijote en maurisk prinsesse, men også ironiske og innsiktsfulle, samfunnskritiske kommentarer som likevel aldri mangler den forfriskende og fengende humoren. Dessuten var Cervantes en så flott språkbruker at den statlige språkinstitusjonen, etablert i 1991 med det formål å utbre og beskytte det spanske språk og litteratur, Instituto Cervantes, er oppkalt etter ham.
Senere forfattere, inkludert men ikke bare spanske, har ikke gått til angrep på vindmøller, men de har tydeligvis funnet innsikt i Cervantes’ kløktige penn. Her følger en beskrivelse av noen av de senere, mer bemerkelsesverdige, spanske forfattere.
Ildefonso Falcones med sju millioner solgte bøker
Ildefonso Falcones debutroman, Havets Katedral (La Catedral del Mar), er en engasjerende historie som utspiller seg i middelalderens Katalonia. I sentrum er den selvfølgelig sympatiske Bernat Estanyol og hans familie, hvis skjebne følger byggingen av kirken Santa María del Mar. Romanen tegner et glimrende bilde av 1300-tallets Barcelona og Katalonia med kamper mellom adelen og bønder, jødeforfølgelsen og inkvisisjonen. Samt kirkebyggingen.
Og ja, Havets Katedral står der den i dag i Barcelona.
Falcones andre roman som i styrke matcher den første, foregår i 1564 i Granada – både i byen og provinsen der maurere gjør opprør mot de kristne undertrykkere. Helten, Hernando, har kristen far og muslimsk mor, hvilket utsetter ham for mistro i begge leire, og selv er han splittet mellom de to trosretningene og mellom to kvinner, hvorav den ene er Fátima.
I 2013 har hans tredje bok med tittelen Sigøynerinnen fra Sevilla (La Reina Descalza) kommet ut. Det er en medrivende historie om to kvinner i 1700-tallets Andalucía, nærmere bestemt Cádiz og Sevilla. Her er den cubanske slaven Caridad og sigøyneren Milagros som med mot og verdighet som sine beste våpen kjemper både for sin egen frihet og for kjærligheten.
Ildefonso Falcones (de Sierra) er født i 1958 i Barcelona og er egentlig utdannet advokat.
Havets Katedral er bare i Spania solgt i to millioner eksemplarer, alt i alt har han solgt sju millioner bøker.
Javier Sierra om mystikk og konspirasjon
Hans andre etternavn er Albert, og han er journalist og forsker. Han har gjennom mange år arbeidet for å finne beviser på at det skal ha eksistert en gyllen tidsalder som skulle ha bukket under for rundt 10.500 år siden, men som har dannet grunnlag for alle kjente sivilisasjoner.
Samtidig er han forfatter og har utgitt flere bøker. Bl.a. Den Hemmelige Nattverd (La Cena Secreta), som utkom i 2004.
Handlingen foregår mens Leonardo da Vinci maler Den siste nattverd i Roma. Bror Agostino Leyre er inkvisitor for Vatikanet, og han mottar et mystisk brev og drar deretter til Milano for å løse en gåte om et kjettersk komplott og etterforskningen rundt sannheten rundt Den siste nattverd.
Den hemmelige nattverd er utgitt i 42 land, og på spansk foreligger flere titler av forfatteren, blant annet El Ángel Perdido, La Dama Azul, El Maestro del Prado og Las Puertas Templares.
Sierra er født i 1974 i Aragonia, og er én av de forfatterne man bør holde et øye med hvis man liker historiske konspirasjoner og mysterier.
Camilo José Cela, den siste nobelprismottaker
Denne klassiske forfatteren Camilo José Cela y Trulock er den siste spanske forfatteren som vant Nobels litteraturpris. Det skjedde i 1989, og for hans «rike og intensive prosa».
Camilo José Cela ble født i 1916 i Galicia, og han døde i 2002.
Under borgerkrigen (1936-29) var han soldat på nasjonalistenes side og skrev i 1942 romanen Pascual Duarte (La familia de Pascual Duarte) som åpnet nye veier i spansk litteratur. Den later til å være bruddstykker av Pascual Duartes memoarer, en slags forklaring på de forbrytelsene som fører til hans henrettelse.
En annen av hans romaner er Bikuben (La Colmena), en roman om 300 personers skjebne, sees i glimt for på den måte å gi et bilde av dagliglivet i 1942 i Madrid som er preget av trøstesløshet og undertrykkelse, noe som står i sterk kontrast til Francos diktaturs bilde av tingenes tilstand.
Cela var en kontroversiell forfatter, dels på grunn av sin evne til å ramme samfunnets ømme punkter, dels fordi hans holdning til borgerkrigen var tvetydig. Hans litterære kvaliteter er gjenstand for polemikk fordi han tilsynelatende hadde vansker med å bygge opp en sammenhengende fortelling, men han beundres som et stort språkgeni.
Arturo Pérez-Reverte med erfaringer som krigskorrespondent
Forfatteren, født i 1951 i Cartagena, med det andre etternavnet Gutiérrez har skrevet en rekke gode og suksessrike romaner som har én fot i krimsjangeren og en annen i historiekategorien.
Han arbeidet i 21 år som krigskorrespondent for det statseide tv-selskapet RTVE, og erfaringene fra den tiden benytter han flittig i sine romaner som vanligvis utspiller seg i Spania eller rundt Middelhavet.
Han har utgitt faglitteratur, 16 romaner og så har han utgitt sju bøker om helten Kaptein Alatriste (El Capitán Alatriste).
Han ble kjent utenfor Spania for sine opplysende spenningsromaner, ofte med okkulte undertoner, bl.a. Det flamske maleri (La tabla de Flandes), Dumas-klubben (El club Dumas), som i 1999 ble filmatisert av Roman Polanski .
Filmatisert er selvfølgelig også Kaptein Alatriste der Viggo Mortensen spiller hovedrollen som den fattige Alatriste som lar seg hyre som leiemorder i 1600-tallets Madrid.
Clara Sánchez er årets prisvinner
Hun er født i 1955 i Guadalajara, har lest spansk filologi og har utgitt 11 romaner. Hun er en forfatter som blir lagt mer og mer merke til.
Også slik i oktober 2013 da hun mottok Spanias mest prestisjetunge litteraturpris, Premio Planeta. Prisen fikk hun for sin siste roman, El Cielo ha Vuelto (Himmelen har vendt tilbake). Den handler om forvandlingen av en kvinne i et giftig forhold, og ifølge juryen inneholder den «intriger, mystikk, følelser og erotikk», og man mener at den har alle ingredienser til å havne øverst på salgslistene.
I 2010 vant hun prisen Premio Nadal for den psykologiske thrilleren Lo que esconde tu Nombre, hvis hovedperson er en republikaner som har overlevd konsentrasjonsleiren Mahausen-Gusen og som sammen med en ung kvinne møter et eldre nazi-par på Costa del Sol.
Carlos Ruiz Zafón fikk gjennombruddet med Vindens skygge
Den katalanske forfatteren ble med Vindens skygge (La Sombra del Viento), som utkom i 2001, én av de bestselgende spanske forfattere i nyere tid. Romanen er oversatt til 40 språk og utgitt i 45 land, og Ruiz Zafón har vunnet flere internasjonale priser for denne romanen.
Han hadde tidligere utgitt tre barnebøker og har skrevet flere manuskripter.
Ruiz Zafón skapte seg et navn med Vindens skygge, og etterfølgerne Engelens spill (El Juego de Ángel), hvis handling faktisk utspiller seg før den i Vindens skygge, samt Himmelens fange (El Prisionero del Cielo), hvis handling er etterfølgende og som utkom i 2012.
Begge foregår i begynnelsen av 1900-tallets Barcelona der forfatteren ble født i 1964.
Ruiz Zafóns romaner er som eventyrfortellinger kombinert med drama, fulle av mysterier, kjærlighet og melankoli. De kan være litt langdryge, men det er likevel underholdende lesning der man også kan gledes over et flott språkbruk.
Og så er det en fryd å følge med Ruiz Zafón rundt i datidens Barcelona der man nesten får utlevert både nøkler og kort til den gotiske bydelen og andre labyrinter i den gamle byen.
