Månedsmagasinet på Costa del Sol
Tøffe tider desember 2013

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email
Blæksprutte

Kvinner best på multitasking
Mange – særlig kvinner – elsker å hevde at de er langt flinkere enn menn til å gjøre flere ting samtidig, eller «multitasking» som det heter på engelsk. Nå har forskning – dessverre for oss menn – funnet ut at dette faktisk er helt sant!
Forskere ved Universitetet i Hertfordshire har nemlig målt kvinner og menns evner til å utføre flere oppgaver enten samtidig eller fortløpende etter hverandre.
I ett eksperiment ble deltakerne bedt om å skissere en plan for hvordan de ville lett etter et sett nøkler i en åker, finne restaurantsymboler på et kart og løse enkle matematiske oppgaver, alt samtidig.
Kvinnene skåret betydelig høyere på disse eksperimentene, og dette er altså bakgrunnen for at forskerne mener at kvinner er bedre i multitasking. Vi menn får trøste oss med at foreløpig har ingen forsøk motbevist påstanden om at kvinner ikke kan lukeparkere!
 
shutterstock 140034997
 
Hjernen krever romantiske filmer
Vi mennesker er fra naturens side tilbøyelig til å elske filmer som handler om å finne og miste kjærlighet. Det er hjernen som er programmert til å finne meningen i romantiske filmer, og dette er helt sentralt for menneskets evne til overleve, mener forsker Mette Kramer ved Københavns Universitet.
– Mennesket har en innebygget trang til å knytte bånd til andre mennesker og lære å lese signalene deres. Det er en tilbøyelighet vi har utviklet fordi menneskebarnet er så skrøpelig og ikke kan klare seg alene, sier Kramer som nå skriver bok om emnet:
– Romantiske filmer utnytter at hjernen vår gjennom historien har tilpasset seg det faktum at vi må knytte bånd til andre mennesker for å overleve og reprodusere oss. At vi er sosiale vesener, har også utviklet empatien vår og evnen til å lese andre menneskers følelser, noe vi benytter oss av når vi ser film, sier Mette Kramer. Dermed er altså ikke romantiske filmer overfladisk underholdning!
 
rensdyr
 
Rudolf med blå øye
Visste du at reinsdyr skifter øyenfarge fra gulgrønt til dyp blå om vinteren?!
Det er forskere ved UiT Norges arktiske universitet som har oppdaget at reinsdyr skifter øyenfarge med årstidene. Funnet er enestående, for noe tilsvarende er aldri tidligere oppdaget hos andre dyr.
– Vår studie avslører at reinsdyrs øyne er spesielt tilpasset lysforholdene som særpreger høye breddegrader. Dette har aldri tidligere blitt oppdaget, fordi ingen har sett på dyr som opplever ekstreme lysforhold gjennom året, forteller professor Karl-Arne Stokkan.
Og siden vi nærmer oss julaften, så kan vi jo ta med forklaringen på hvorfor julenissen reinsdyr, Rudolf, har rød nese. Det handler ikke om noe annet enn amerikansk hets av det tidligere sovjetiske luftforsvaret der alle nesene på de sovjetiske jagerflyene var malt røde. Amerikanerne laget sangen «Rudolph, The Red-Nosed Reindeer» som et ledd i sin antikommunistiske svertekampanje.
shutterstock 87786049
 
Klimatrusler I: Varmere og våtere

Langtidsvarselet for Europa i dette århundret er klart: I Sentral- og Sør-Europa blir det varmere og tørrere og lengre tid mellom hver gang det regner. I Nord-Europa blir det mer nedbør, trolig med flere episoder med store nedbørsmengder.
Ifølge en europeisk forskergruppe ledet av forskningsdirektør Øystein Hov ved Meteorologisk institutt i Oslo, er dette de sannsynlige resultatene av de pågående klimaendringene i verden.
– De tydeligste konklusjonene vi kommer med gjelder temperatur, tørke og nedbør. Fenomener som vind og flom er vi mer usikre på, sier direktør Hov til forskning.no.
Den samlede prislappen på værrelaterte skader i Europa siden 1980, har forskerne beregnet til om lag 3.400 milliarder kroner. Ekstremvær har siden 1980 kostet 140.000 europeere livet.
 

Klimatrusler II: Vannet stiger

Varmere hav og is som smelter ved polene, vil gjøre at havet kommer til å stige gjennomsnittlig 2,3 meter per grad temperaturen går opp de neste 2000 årene.
Forsker Peter Clark fra Oregon State University (OSU) og kollegene han har arbeidet med, skriver i sin studie at havnivåene i verden steg med rundt 20 centimeter i løpet av 1900-tallet. Og havet kommer til å fortsette å stige, skriver de; i gjennomsnitt med 2,3 meter per grad temperaturen øker!
Disse beregningene viser seg å stemme ganske godt med tidligere havnivåstigninger, sier Peter Clark i en pressemelding:
– For rundt 120.000 år siden var det én til to grader varmere enn nå, og da stod havet mellom fem og ni meter høyere. Det stemmer godt med det våre modeller viser om havstigninger i framtiden, sier han.

Hvor kommer Rødhette fra?
Eventyret om Rødhette og ulven er som du sikkert vet, skrevet ned av de tyske brødrene Grimm. Men visste du at dette eventyret og en rekke andre har sine varianter i andre og fjerneliggende kulturer? Ved å benytte vitenskapelige analyser som biologien benytter, kan slektskapet avsløres, skriver forskning.no.
Eventyret om Rødhette og ulven minner for eksempel sterkt om et eventyr om ulven og geitekillingene som er et populært eventyr i Europa og Midtøsten, mens Kina, Japan og Korea har sin egen variant med historien om bestemor og tigeren. Men hvilken versjon er den opprinnelige?
Ved å studere 72 ulike varianter av Rødhette-eventyret, har forskerne kommet fram til at historien om ulven og geitekillingene er originalen. Den oppsto trolig i det første århundret av vår tidsregning. Først 1.000 år senere ble Rødhette-varianten skapt, mener britiske forskere.
Av Arne Bjørndal

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

Søk på Det Norske Magasinet