Byrunde med ordføreren: Isabel María Jiménez Pérez / CARTAJIMA

Denne måneden lanserer vi den nye artikkelserien Byrunde med ordføreren. Mens vi rusler gjennom gatene og prater med ordføreren, får leserne et innblikk i mindre kjente andalusiske byer og landsbyer.

Den første kommunen vi har valgt, er Cartajima i Genal-dalen, rundt 40 minutters kjøring fra Costa del Sol. Hvis du ikke kjenner landsbyen, er du ikke alene – svært få tar turen hit. Så hva venter vi på!

CARTAJIMA – KORT FORTALT:

Kommune i Valle de Genal, Serranía de Ronda
Provins: Málaga
Innbyggertall: 206 (desember 2025)
Ordfører: Isabel María Jiménez Pérez

Fra kobberfarget til smaragdgrønt

Uansett om man kommer fra kysten eller innlandet, er den svingete landeveien inn til Cartajima et eventyr i seg selv. Landsbyen ligger på en åskam under de røffe tindene av Los Riscos de Cartajima – fjellformasjoner som kan minne om El Torcal i Antequera. Om høsten omringes byen av kobberfarget kastanjeskog, mens våren farger landskapet smaragdgrønt, og det er denne naturskatten som er områdets hovedattraksjon.

Jeg er litt tidlig ute til møtet med ordføreren og benytter anledningen til å ta en kikk på landsbyen. Som andre pueblos blancos har Cartajima sitt særpreg. For det første er det ingen turister å se. Siden regnet truer denne dagen, møter jeg bare en håndfull lokale som hilser vennlig og litt nysgjerrig. Ellers støter jeg på en ønskebrønn, der det på folkemunne sies at man bør være forsiktig med hva man ønsker seg – for det kan gå i oppfyllelse.

Landsbysjarmen finnes overalt, som den håndskrevne lappen på døren til byens eneste hotell som forteller at ringeklokken er gjemt bak sitrontreet. De smale gatene er pyntet med håndheklede dekorasjoner og veggmalerier som avbilder byens mange tradisjoner. Området har en lang historie. Det er blant annet funnet rester av den romerske veien som passerte her på vei mellom Ronda og Cádiz.

På 1700-tallet hadde byen nærmere 1500 innbyggere, men i dag trues Cartajima ikke bare av fraflytting, men av total avfolkning. Derfor er jeg spent på å høre om ordførerens prosjekter og planer.

Jeg møter Isabel María Jiménez Pérez (53), eller Isa blant venner, på kontoret hennes på rådhuset. I timen hun har avsatt til intervjuet, rekker hun ikke bare å svare på spørsmål, men å vise meg landsbyen og kjøre ut til en vandresti. Samtidig introduserer hun meg for et par bystyremedlemmer, hilser pent på alle vi møter og forhører seg om familiene deres, poserer for kameraet på ‘kyssehørnet’, og stopper innom for en rask oversikt over byfesten som skal finne sted samme ettermiddag. Å være ordfører i en bitteliten landsby krever tydeligvis noe helt annet enn å ha et slikt verv i en større kommune!

Kan jeg spørre hvorfor du ble ordfører i Cartajima?

– Jeg har aldri deltatt i politisk arbeid tidligere, men jeg aksepterte vervet på grunn av mitt ønske om å tjene samfunnet. Jeg er utdannet diplomøkonom og siviløkonom i markedsføring og markedsundersøkelserog har hovedsakelig jobbet innen arbeidsrett, skatt, regnskap, offentlige tilskudd og forretningsrådgivning. Dette var på mange måter en tilfeldig vending i livet mitt. Mitt hovedmål som ordfører er å lytte til innbyggerne og forbedre deres livskvalitet. Vi er én av Genal-dalens 15 landsbykommuner som ligger i Sierra de las Nieves nasjonalpark og Serranía de Ronda. Cartajima er virkelig sjarmerende, men ganske isolert. Vi er som en skjult perle som venter på å bli oppdaget, men for at verden skal finne hit, må vi først vise vei.

Hvilke endringer har du gjennomført siden du ble ordfører i 2023?

– Teamet vårt har fått utrettet ganske mye. Siden april har vi hatt legevakt med medisinsk ambulanse 365 dager i året – et stort fremskritt for dalen. Vi fikk provinsmyndighetene til å utvide byens vannreservoar og har installert avkalkingsanlegg, vannpumpe, solcellepaneler på kommunale bygg, nedgravde avfallscontainere og ladepunkt for elbiler. Noen gater er brosteinsbelagte, utendørsbelysningen er modernisert, og den svingete veien som knytter området til hovedveien har fått utbedrede veiskuldre. Vi har renovert kirkegården, plantet trær og satt opp benker, opprettet et ungdomshus, bygd nytt treningsstudio og restaurert byens 26 veggmalerier, malt av to lokale søstre som er kunstnere. Vi har investert i et bredt tilbud av kurs og kultur- og fritidstilbud, som gratis musikkundervisning for barn, håndverkskurs og kulturreiser. Skolegården har fått klatrevegg, sandkasse og trær, og kirken er nå tilgjengelig for de som ikke kan gå i trapper. I 2026 vil La Senda Perdida stå ferdig med originale tre skulpturer av lokalkunstneren Diego Guerrero. Siden arbeidsmarkedet i landsbyen er så begrenset, prøver vi alltid å ansette lokalt, slik at kommunale midler blir her. Vi har også et par større og spennende prosjekter på gang som vil bringe sysselsetting til hele dalen, men mer kan jeg foreløpig ikke røpe. Ja, det tror jeg er alt.

Alt! Det er meget imponerende. Du må ha et godt team rundt deg?

– Ja, vi har et utrolig dedikert team, ellers hadde det ikke gått. Selv om man kanskje ikke skulle tro det, er det fortsatt vanskelig å være kvinne her. Dette er en mannsdominert verden hvor machismo fortsatt eksisterer. Da jeg startet, måtte jeg noen ganger si: Hvis jeg hadde vært mann, ville dere aldri ha snakket slik til meg. Det er en skam at det fortsatt skjer i vår tid. Derfor må vi jobbe ekstremt hardt for å få ting gjennomført, med en filosofi der teamsamarbeid står i sentrum.

Det høres ut som et enormt ansvar. Hvordan er en vanlig dag for deg som ordfører i Cartajima?

– Jeg bor i Ronda, 20 minutter unna, og kjører frem og tilbake minst én gang om dagen. Før jeg kom hit i dag, var jeg og handlet for naboene, for her finnes det jo ingenting. Jeg tenker alltid: Hva om det var min egen mor som manglet noe? Om det er snakk om klesklyper, kalk eller hva det måtte være, tar jeg det med. I dag tidlig dro jeg til la merceríafor å hente noen pyntebånd jeg hadde bestilt for en nabo. Deretter hentet jeg en stige for rådhuset. Og fire malingsspann – men de var så store at jeg bare fikk plass til én i bilen, så jeg må hente resten en annen dag. I tillegg hentet jeg spekemat og blomster til byfesten. I det siste har vi tilbudt kurs i tørkede blomster, forgylling og borddekking, og for tiden er det jeg som organiserer og holder kursene. I tillegg kommer selvsagt alle de vanlige oppgavene som følger med ordførervervet.

Hvordan påvirkes landsbyen av fraflytting?

– Forrige fredag var 206 personer registrert i folkeregisteret, men til daglig bor det bare mellom 70 og 90 personer her. Vi har en liten skole der tolv elever, fra førskole til grunnskole, undervises av samme lærer i ett klasserom. Mange som har reist fra byen på grunn av jobb, besøker familien i helger, til jul og andre høytider, men turismen er fremdeles lav. Vi trenger både besøkende og nyetableringer for å forbedre kommunens muligheter. Folk reiser dit de ser bilder på Instagram, så vi jobber aktivt for å styrke vår tilstedeværelse i sosiale medier. Livssituasjonen er svært komplisert, spesielt for unge, og når de ikke finner arbeid her, flytter de til større byer, noe som svekker lokalsamfunnet ytterligere. Byens næringsliv består av en kastanjevirksomhet, en restaurant ved inngangen til byen, en del casas rurales og boutiquehotellet Los Castaños, som drives av tyskere. Det er alt.

Hva gjør bystyret for å tiltrekke folk til å komme til byen?

– For tiden leter vi etter lokaler for å tiltrekke digitale nomader og fremme co-living og co-working. Kanskje noen får lyst til å åpne en liten butikk i landsbyen? Det er slikt vi trenger. Småkommuner dør hvis administrasjonen ikke investerer i infrastruktur og tjenester, siden de kommunale budsjettene er svært begrenset. Landsbyene rundt her ligger bare noen få kilometer fra hverandre og kan besøkes på samme tur, derfor bør vi etablere en felles turistprofil. Alene er vi usynlige for omverdenen, men sammen er jeg sikker på at vi kan få til store ting. Vi må gjøre denne isolasjonen til vår styrke og tilby en kombinasjon av god infrastruktur, arbeidsplasser og turisttilbud, ellers vil vi forsvinne. Samtidig ønsker vi å fremheve de spektakulære naturressursene vi har. I 2023 startet vi stien La Senda Perdida som vil stå ferdig i 2026, men det finnes ruter til Los Riscos som aldri har blitt utnyttet skikkelig. Det er fantastisk å kunne gå på tur uten å møte en sjel. Vi ønsker besøk fra mennesker som kommer nettopp for å oppleve naturmiljøet vi er så heldige å leve i.

Når vil du anbefale våre lesere å besøke Cartajima?

– Naturen er på sitt vakreste om høsten og våren. Når det gjelder feiringer, er påsken noe man absolutt bør oppleve her. Lokalbefolkningen er enormt engasjert, og prosesjonene er annerledes enn de man ser andre steder. Soledad-prosesjonen på påskesøndagen foregår i fullstendig mørke. All landsbybelysning er slukket, så den er kun opplyst av stearinlys. Dette er en feiring som er anerkjent som en folkefest med særskilt turistinteresse. Andre feiringer er La Romería del Niño Jesús på første helg juni, byens feria og kulturuke 15. august, Virgen del Rosario på 7. oktober og den tradisjonelle mostofesten som alltid feires siste helg i november. Men det er naturomgivelsene som gir alle arrangementene våre en ekstra spektakulær ramme.

Hvis du skulle lage et slagord for byen, hva ville det være?

– Dette er en imponerende dal med høy livskvalitet, så slagordet burde vel være:
Velkommen til paradiset!Sol og natur året rundt. Cartajima – en livsstil.