Der Ebro-elven møter havet

Ebro, Spanias lengste elv, er 930 km lang. Den har sitt utspring i Fontibre i Cantabria og krysser den øvre delen av Spania fra vest til sørøst. Elven renner gjennom byene Miranda de Ebro, Logroño, Zaragoza og Flix, før den munner ut i Middelhavet ved Tortosa. Her danner den et mektig delta hvor det dyrkes store mengder ris, og i øst ligger en vakker naturpark. Vi har dratt til Ebro-deltaet for å se dette naturunderet.

Noen vil kanskje hevde at Tajo-elven er lengre enn Ebro, og med sine 1007 km stemmer det – men over 200 av kilometerne renner gjennom Portugal. Dermed er Ebro den lengste elven som ligger helt innenfor Spanias grenser.

Ebro-deltaet dekker et område på 3677 km² – større enn Oslo og Akershus fylke – og ble i 2013 utpekt som et biosfærereservat under UNESCOs Mennesket og biosfæren-program. Det er et av de største våtmarkene i det vestlige Middelhavet, og fordi jorden er svært næringsrik, foregår det intensiv dyrking, spesielt av ris og sitrusfrukter.

Deltaet produserer mer enn 100 000 tonn ris per år, og risen er av så høy kvalitet at den har sin egen beskyttede betegnelse: Arroz del Delta de l’Ebre. På deltaets 20 400 hektar dyrkes ristypene Bomba, Bahía, Fonsa, Tebre, Gleva og Montsianell. De runde riskornene absorberer smaker godt, noe som gjør dem ideelle for retter som paella og risotto.

Selv om 100 000 tonn ris kan virke mye, er det langt fra nok til å dekke spanjolenes behov. Hver spanjol spiser i gjennomsnitt 4,5 kg ris i året, og selv om ris også dyrkes i Valencia-regionen og i Guadalquivir-deltaet, må Spania fortsatt importere store mengder ris – særlig fra Asia.

Naturparken

Ebro-deltaet ligger i Catalonia og utgjør regionens sørlige grense. Når man forlater deltaet mot sør, forlater man samtidig Catalonia. Som andre deltaer består området hovedsakelig av våtmarker, og slike områder tiltrekker seg et rikt fugleliv.

Parque Natural Delta de Ebro dekker omtrent en tredjedel av deltaet, på begge sider av elven lengst mot øst. Her finner man det mest sårbare landskapet og et utrolig mangfold av fuglearter – derfor er vernet som naturpark helt nødvendig.

Vi kjørte ut mot parken på nordsiden av elven og fulgte skiltene til Riumar. Underveis stoppet vi ved et skilt merket desembocadura (utløp). Det første som møtte oss, var en rekke store suvenirboder – et tydelig tegn på at deltaet har mange besøkende. I en av bodene solgte de lokaldyrket ris, hvor 1 kg av den spesielle høykvalitetsrisen kostet rundt €5,50.

Flere boder tilbød også båtturer på de store cruisebåtene som lå fortøyd i området. En slik tur tar rundt to timer og viser deg store deler av deltaet.

 La Isla de Buda

Denne øya, Catalonias største med sine 7,5 km², ligger på sørsiden av elven lengst mot øst. Den er helt flat og kan bare besøkes med spesialtillatelse, hovedsakelig for å beskytte den sårbare naturen og det rike fuglelivet. Her lever blant annet flamingoer, fiskehegrer, isfugler, styltevandrere, skjestorker, hvite kveghegrer, skarver, rovfugler og en rekke ender og vadefugler. Mange av dem kan også observeres andre steder i deltaet, særlig i rismarkene etter innhøsting.

På 1940-tallet bodde 40 familier fast på øya. De livnærte seg av risdyrking og bodde i den store gården La Masia de Buda, som fortsatt står i dag. Gården kan leies (minimum 15 personer) og tilbyr fred og ro midt i naturparken.
Mer informasjon finnes her: www.turismodeltadelebro.com/listado/mas-illa-de-buda, hvor det også ligger en vakker video om øya.

Interessant nok lever det ville hvite hester her av samme rase som i Camargue, Rhône-deltaet i Frankrike.

Utløpet

Etter å ha beundret La Isla de Buda fra nordsiden av elven, kjørte vi videre østover og kom til en liten småbåthavn ved elvemunningen. Herfra fortsatte vi til et skilt som markerte Parc Natural. Det var ingen parkeringsplass, men siden området var øde, parkerte vi bare bilen og gikk til fots mot to utsiktstårn lenger fremme.

Underveis passerte vi noen mystiske kunstinstallasjoner, men snart nådde vi det første tårnet og klatret opp. Derfra hadde vi flott utsikt over utløpet, myrområdene, rismarkene og den stille elven som renner fredelig ut i Middelhavet.

Et stykke lenger fremme lå et stort svart tårn, som vi også klatret opp i. Her var vi enda nærmere utløpet og kunne se de hvite skumtoppene på havet. Flere informasjonsskilt forteller om deltaets dynamikk – hvordan vannet strømmer inn og ut, og om fisket som foregår her.

Til min store overraskelse oppdaget jeg plutselig flere skilt som markerte turruten Camino Natural del Ebro (GR-99). Dette er en 611-km lang rute som følger elven fra dens kilde i Cantabria helt til munningen.
Beskrivelse av alle 42 etappene kan lastes ned her: www.senderosgr.es/es/gr-99-c-n-del-ebro.
Det hadde vært et fantastisk eventyr – men det får vente til neste liv, for nå er ikke formen helt der den må være for en slik tur.

Riumar

På kartet over deltaet hadde jeg sett stedet Riumar ytterst mot øst og forestilte meg et lite fiskevær med noen barer. Men der tok jeg grundig feil – her ligger en hel moderne by med turistkontor, flotte hvite nybygg, vakre sanddyner og en enorm campingplass med badeland.

Vi parkerte ved stranden og gikk ut i sanddynene, hvor det er bygget gangbroer av tre for å beskytte området mot erosjon. Et par mennesker badet, men ellers var det stille og fredelig.

Deltebre

På vei tilbake stoppet vi i byen Deltebre, som ligger på nordsiden av elven litt lenger vest. Byen ble grunnlagt i 1818, da kirken ble innviet, og har i dag rundt 12 000 innbyggere. De fleste lever av risdyrking og omtaler seg selv som los segadores del delta – deltaets høstere. Her blir risen samlet, pakket og sendt ut i verden.