Hvorfor ditt og hvorfor datt? – del 3

Det er mye som undrer oss når vi forlater våre vante rammer i Norden og kommer til de sydlige breddegrader i Spania. På redaksjonen får vi derfor spørsmål om alt fra: «Hvorfor står ikke eggene i kjøledisken i supermarkedene?» og «Hvorfor er spanske politikere så korrupte?» til «Hvorfor kjører noen biler rundt med en L i bakruten?» og «Hvorfor er det så lite økologiske varer i butikkene?» I den kommende tiden innleder vi en serie spalter som tar for seg noen av disse spørsmålene – av og til vanskelige, andre ganger ganske banale – som likevel er en kilde til stor undring både for skandinaviske tilflyttere og ferierende i Spania.

Hvorfor holder den spanske melken seg så lenge?

Det kan den fordi den er UHT-behandlet. Forkortelsen UHT står for Ultra High Temperature, og det er en behandling som utsetter melken for svært høye temperaturer på 135-150 grader i 2-4 sekunder. Melken kan uåpnet holde seg i seks til ni måneder og behøver ikke stå kaldt, noe som gjør både produksjon og distribusjon enklere og billigere. I Spania er opp mot 90 % av all melk som selges av denne typen. På 30 år er forbruket av UHT-melk fordoblet i Vest-Europa, noe som betyr at den langtidsholdbare melken nå utgjør halvparten av markedet. Selv i land med en sterk meierikultur som Nederland, Tyskland og Belgia, har salget av UHT-melk økt markant. I Tyskland er to av tre liter melk holdbar i lang tid, og i Belgia, Frankrike og Spania er UHT-melken helt dominerende. I Norge går utviklingen likevel i motsatt retning. Nordmenn vil ha fersk melk, og den langtidsholdbare typen utgjør bare en svært liten del av melken som selges. Uansett om melken i forretningene er frisk eller UHT-behandlet, er den varmebehandlet eller pasteurisert i en eller annen form. Pasteuriseringen skjer på meieriene, og grunnen er at det dreper eventuelle sykdomsbakterier i melken. Reglene om pasteurisering av melk ble innført for mange år siden, etter at en del mennesker var blitt alvorlig syke av å drikke fersk melk. Der finnes flere forskjellige former for varmebehandling. Ved alminnelig pasteurisering blir søt – og lettmelk varmet opp i kort tid ved 72-74°C i 10-20 sekunder, og produktene kan holde seg i 4-5 dager uåpnet. Ved høypasteurisering varmebehandler man skummet melk, fløte, kakaomelk og syrnede melkeprodukter ved 85-90°C i 5-30 sekunder.

Hvorfor holder man karneval?

Karneval er en folkefest som særlig var utbredt i det førindustrielle Europa. Ordet karneval stammer fra det latinske carne vale – ”farvel kjøtt” – med henvisning til den kristne fastens forbud mot blant annet kjøttspising og seksualliv. En henvisning til det samme finner vi i ordet fastelavn – kvelden før fasten. Det europeiske karnevalet har sin bakgrunn i middelalderkirkens faste 40 dager før påske. Denne fastetradisjonen ble fremtvunget av eremitt- og klostervesenet, med dets sterke behov for å skille mellom det hellige og det verdslige. Fastetiden skulle være en åndelig og kroppslig renselse og forberedelse til påskehøytiden. Men i utskillelsen av en selvstendig fastetid lå selve kimen til dens motsetning: en ventil for utskeielser før avholdenheten startet.
I Norden nøyde man seg med en ukes fastelavn, men i Italia begynte karnevalsperioden allerede i slutten av desember eller i januar og fortsatte med økende styrke frem til fasten. Fastetidens magre kosthold og forestillinger om seksuell urenhet (blant annet menstruerende kvinners urenhet) gjorde at karnevalet ble selve symbolet på overdådighet når det gjaldt mat og kroppslig utfoldelse. Ikke uten grunn ble grisen og hanen karnevalets viktigste dyresymboler, men alle typer lokale symboler på fruktbarhet og overflod ble etter hvert knyttet til feiringen.
Karneval og fastelavn uttrykker den sosiale rytmen som finnes i alle førindustrielle samfunn: regelmessig veksling mellom arbeidsperioder og perioder med fest og høytid, nøye knyttet til årstidene, til de religiøse høytidene og til markeringen av menneskets overgang fra barn til voksen, fra ugift til gift osv. Det er vanlig å anta at det først i moderne tid at egentlig ”fritid” har oppstått, men alt tyder på at folk tidligere tvert imot brukte mye mer tid og krefter på fest og høytid enn det den kapitalistiske samfunnsformen gir rom for. Et klart eksempel på dette er karnevalet.
I karnevalets ”klassiske” periode i Europa (ca. 1500–1750) minner feiringen derfor om en ”happening” eller et spontant teater i stor skala: alle folk i landsbyen eller bydelen inngikk i flere roller som planleggere, arrangører, utøvere og tilskuere ved en rekke forskjellige aktiviteter. I dette mylderet av barn og gamle, rike og fattige, hunder, katter og rotter utspant det seg en sydende, sanselig folkelighet.
Historikere mener dessuten at noen av de eldste karnevalstradisjonene fra middelalderen hang sammen med innlemmelsen av ungdommen i samfunnet, særlig de snart gifteklare unge mennene. Disse fikk noen dager eller uker hvert år lov til å komme med sitt ”siste sprell” før de trådte inn i rollen som ansvarlige familiefedre.