El Barranco de la Luna - MÅNEKLØFTEN

El Barranco de la Luna er den villeste, vakreste og mest eventyrlige kløften man kan tenke seg, og vi som har gått ruten kan ikke prise den nok. Men det er en krevende tur, så man bør være i god form med gode knær, hofter og nerver. Dette fordi juvet er trangt og fullt av steinblokker som man må klatre over for å komme seg videre. Men som et uttrykk for naturlig skjønnhet, gir vi ruten over toppkarakter, med 7 av 5 mulige stjerner.

Månekløften ligger ved landsbyen Saleres i El Valle-dalen som går vestover fra landsbyen Lecrín, snaue 40 km. sør for Granada. I Lecrín kjører du mot Restábal og deretter langs GR-3300 mot Saleres. Ikke kjør inn i landsbyen Saleres, men hold deg på hovedveien ca. 1 km. lenger, til du kommer til byens kirkegård som ligger på høyre side. Her er det to store skilt, som forteller om Månekløften og den knapt 4 km. ruten. Siden det er en rundtur, kan du selv beslutte om du vil gå med eller mot klokken, og jeg har prøvd begge deler.

Det anbefales offisielt at du følger klokken, fordi den ene enden er beskrevet som entrada (inngang) og den andre som salida (utgang). Skiltene beskriver også tydelig stien: først går du et stykke på asfalt, så på grus/sementvei, så på sti og så kommer du ned til elveleiet i ca. 500 m. Det er denne delen nede i elveleiet som er helt fantastisk. Jeg har aldri sett noe lignende. Det er så vakkert og utrolig hvordan elven har gravd denne smale kløften som man kan bevege seg gjennom. Det er ikke lett, for man må klatre over store steinblokker som kan være glatte og bratte, så man bør hjelpe hverandre for å lande på beina.

Hvis man går med klokken har elven et fall på ca. 100 høydemeter, og det betyr at man har tyngdekraften med seg når man klatrer over steinene. Dette kan gjøre det litt vanskeligere å holde balansen og unngå å skli. Hvis man derimot tar ruten mot klokken, slipper man å forholde seg til tyngdekraften, men må dra seg opp over alle steinene.

Jeg vil anbefale å gå mot klokken da det føltes tryggere, selv om det krever solide lår- og armmuskler. Jeg snakket med andre turgåere som mente det samme, spesielt hvis man har andre med seg som kan dytte og trekke en opp. Jeg vil derfor anbefale at man går minst tre sammen på denne turen, for jo flere hjelpende hender, jo bedre. Ruten bør aldri gås alene.

Vi hadde staver med oss, og halvparten av tiden var de til bry (når man klatrer over steinene kan man ikke bruke staver) og halvparten av tiden var de en fordel. Da vi kom til et sted hvor stavene ikke kunne brukes, slang vi dem bare foran oss i elven og tok dem med videre. Jeg ville ikke gått turen uten staver, men jeg er ikke helt ung lenger heller. De yngre som vi møtte gikk uten. 

Kløften er trolig 50 m dyp, og noen steder rakk steinene over hodene våre. Andre steder er utsikten opp blokkert av enorme kampesteiner som sitter fast mellom sidene av juvet. Når man går under, sender man helst en liten bønn om at steinblokken blir sittende fast mens man passerer under dem. Sidene av kløften har forskjellige farger, fra sandfarget til beige, gul, hvit og rødlig, og lyset bidrar til å gi hele landskapet en magisk glød. Du vil aldri glemme et besøk i Månekløften.

Når man går i vann, er det viktig å bruke sko som sitter godt på foten – altså tur- eller joggesko og sokker. Du må aldri gå i elver iført flippflopper av innlysende grunner. Selv spesielle klatresandaler kan være problematiske, fordi småstein raskt finner veien inn i dem.

Om sommeren er turen i det avkjølende elvevannet veldig populær. Vannet går aldri over knærne, i hvert fall ikke i de varmeste månedene. Ellers må man ALDRI gå i elven når det regner. Det kan være livsfarlig, fordi vannet kan stige raskt og dra deg med seg. Jeg vil advare mot å bli overmodig, for naturen må respekteres og det er ikke Disneyland vi beveger oss gjennom. Et brukket bein nede i kløften betyr en helikopterredning som sannsynligvis koster rundt €40 000.

Når man har kommet tilbake til bilen, kan man ikke annet enn å trekke et lettelsens sukk fordi man har kommet seg trygt gjennom, for det er ikke ufarlig. Her må du huske det 11. bud: Du må ikke falle!

De som hadde med seg små hunder måtte snu fordi mindre firbeinte dyr ikke greide å klatre på steinene og sto og skalv av frykt. Men de store hundene elsket det og hoppet lykkelig over steinene – uten alltid å lande på beina.

Turen nedover elven fra entrada-siden er veldig vakker. Den går gjennom nydelige små olivenlunder hvor man kan hvile og spise matpakken. Man kan også gå ned til elven og snu hvis det blir for plundrete.

Hele rundturen tar i underkant av to timer. Bare husk vann!