Historien bak navnet RONDA

Ronda er som kjent en veldig populær turistby i Málaga-provinsens innland, og den skulle knapt trenge noen introduksjon. I 2023 ble byen med den berømte broen over Tajo-juvet besøkt av ikke mindre enn 1,8 millioner turister. Og det er nettopp Puente Nuevo (den 98 meter høye broen), de arabiske badene (fra 1200-tallet) og byens tyrefekterarena (som ble bygget i 1780-1785 og dermed er den eldste permanente steinarenaen i Spania) som er noen av de største trekkplastrene i byen.

På en dag i Ronda kan du få med deg mye kultur og historie, fra prehistoriske mennesker, romere og røvere, til Hemingway, fargerike feriaer og den nye kløftstien Camino del Desfiladero del Tajo. Denne gangen skal vi imidlertid ikke til Ronda for noe av dette og heller ikke for en byvandring, overnatting på paradoren eller et besøk på en Michelin-restaurant. I stedet skal vi dypdykke inn i historien for å oppdage noe som kanskje ikke mange har tenkt på når de besøker la ciudad soñada (drømmebyen) som den kalles. Vi skal simpelthen se nærmere på hvorfor Ronda heter Ronda.

Tidlige tegn på mennesker

Ronda er en av Spanias eldste byer. I følge arkeologiske funn gjort i Rondas gamleby går byens opprinnelse tilbake til den yngre steinalder, selv om den menneskelige tilstedeværelsen utvilsomt går enda lenger tilbake. Dette bekreftes i de mange hulene i området, der Cueva de la Pileta skiller seg ut med hulemalerier fra paleolittisk tid.

Iberisk opprinnelse

Det aller eldste kjente navnet på det vi kaller Ronda i dag, er Arunda. Selv om det ikke er noen klare bevis for det og man ikke kan si med sikkerhet hvor opprinnelsen til navnet kommer fra, antas det at Arunda var navnet som ble brukt av ibererne for området der dagens Ronda ligger. Arkeologiske funn viser at det var en iberisk bosetning på stedet lenge før romerne ankom. Betydningen av navnet Arunda er vanskelig å spore ettersom mye av den iberiske kulturen har gått tapt. En mulig teori er at Arunda refererer til et sted som var hellig eller betydningsfullt i iberisk kosmologi eller i den religiøse eller sosiale strukturen som ibererne hadde. Byarkeologen, José Manuel Castaño, avviser imidlertid at navnet har noen betydning. Han uttaler at navnet Arunda ikke er funnet nedskrevet noe sted, i motsetning til Acinipo (den romerske byen som ligger rundt 20 kilometer fra Ronda), hvis navn finnes på mynter som er funnet og hvor det er mulig å lese Acinipo mellom drueklaser og korn, som viser viktigheten av disse avlingene for den romerske befolkningen.

Dengang romerne hadde makten i Hispania, som var deres navn på den iberiske halvøya, skal de ha valgt å beholde stedsnavnene til ibererne.

Arunda – Runda – Ronda

Som bekjent, styrte romerne den iberiske halvøya mellom år 200 f.Kr.–476 e.Kr. Etter en kort periode under vestgotisk styre, ble halvøya, inkludert Arunda, erobret av maurerne. Med den islamske erobringen av Spania i 711 og Arunda i 713, fikk byen det arabiske navnet Izn-Rand Onda, eller rett og slett Runda. Her forklarer arkeologen at Runda i noen tilfeller omtales som en festning eller medina, andre ganger med varierende stavemåter, men at toponymet ikke er vesentlig endret. Og spesielt en borg kan være passende, siden byens strategiske plassering gjorde den til en viktig festning med strategiske fordeler mot fienden. I løpet av denne tiden ble Runda et senter for jordbruk, handel og utdanning under det muslimske kalifatet i Granada. Den arabiske innflytelsen i byen kan fortsatt sees i dag i den mauriske arkitekturen, spesielt i den eldste delen av byen.

Det arabiske navnet som beholdt likheter med det opprinnelige navnet, ble videreutviklet gjennom århundrene. Etter den kristne gjenerobringen, som for Rondas del fant sted i 1485, ble navnet endret til dagens Ronda.

Kan Ronda ha keltisk opprinnelse?

Noen tror at Rondas opprinnelige navn, Arunda, kan være av keltisk opprinnelse, men Castaño mener dette ikke er tilfellet. “Det har ikke vært bekreftet permanente keltiske befolkninger i Arunda […]. Opprinnelsen er iberisk”, forklarer han.