Månedsmagasinet på Costa del Sol

Nok en hårreisende tur over en dyp kløft

I disse dager har det blitt populært å lage ‘stier’ som henger på vertikale klippevegger over dype kløfter, og et av de siste tilskuddene er La Pasarela de Relleu som ligger i fjellandskapet bak Benidorm. Og wow, det var en vill tur!

Å komme seg ut og oppleve noe utenom det vanlige tiltrekker fler og fler spenningssøkere, så det er stor pågang. Hvis du liker å føle andrenalinen pumpe, er stien morsom og utfordrende, men den er bare for folk med sterke nerver og god kondisjon.

Parkeringsplassen for La Pasarela.

Den lille landsbyen Relleu ligger kun 15 km fra motorveien A-7 bak Benidorm, og siden kysten er besøkt av masse turister året rundt, har Relleus byråd kalkulert at de vil få tilstrekkelig mange besøkende til at investeringen i stien lønner seg. Og slik gikk det: Hver dag i sommerhalvåret har stien gjennomsnittlig 100 besøkende og om vinteren er tallet nær 300. Inngangen koster €3,50 pr. person, så du kan selv regne ut at byrådet har en god inntekt fra folk som søker spennende opplevelser.

Skiltet man følger for å komme til den frittsvevende trestien.

Det var ordføreren i Relleu som sammen med medlemmer av lokalpolitiet fikk idéen til prosjektet, fordi de alle likte spennende naturopplevelser. Stien som åpnet i 2022, har egen nettside: https://pasareladerelleu.es/

Her starter stien

Man skulle tro at det ved hjelp av nettsiden er enkelt å finne utgangspunktet, men det er ikke tilfellet, for nettsiden vil at besøkende skal starte i Relleu sentrum, med en 8,4 km lang rundtur forbi byens gamle vannreservoar fra 1800-tallet (et av Spanias eldste). I løpet av turen ender man automatisk ved ‘skrekkstien’. Med 30 grader i skyggen orket vi ikke denne lange omveien, så jeg ringte løypas mobiltelefon (+34 613 033 336) og spurte hvor jeg kunne starte så nær la pasarela som mulig. Jeg bedt om å skrive: Inicio ruta 1,4 pasarela de Relleu på GPSen eller Google Maps. Det gikk greit, og vi kjørte en smal vei ut i det tørre landskapet inntil vi kom til et skilt som sa Pasarela de Relleu 1,4 km. Like etter sto noen biler parkert, og her starter ruten til den hengende stien som er åpen hver dag fra 09.00 til 20.00.

Stien svever over en dyp kløft.

Vi fulgte en sti merket med hvite flekker og noen få skilt gjennom det karrige, tørre landskapet. Man passerer også vannreservoaret som jeg faktisk ikke la merke til, fordi det var helt tomt!

Etter 1,4 km. på stien kommer man til en liten trebod hvor man betaler inngangsbilletten på €3,50 og får utdelt hjelm (Husk kontanter eller kredittkort). Stien starter på en plattform på begynnelsen av den dype kløften omgitt av vertikale vegger. Her er det bare å trekke pusten dypt og gå ut på plankestien. Stien ser forøvrig solid og trygg ut, med kraftig rekkverk på siden som vender ut mot kløften. Det er egentlig ingen fare, kanskje bortsett fra hvis man ser ned i dypet mellom plankene, men hvis du bare holder blikket rett frem, føles turen fin og trygg.

Kløften er dyp, men ikke spesielt bred.

På et sted har de bygget den ‘obligatoriske’ glassplaten som man kan gå ut på for å bli ekstra vertikalt utfordret, men det unngikk jeg klokt nok. Jeg antar at det er et vertikalt fall på rundt 100 meter til bunnen. Selve stien er faktisk bare omtrent 400 m lang, og etter at den faller et stykke ned mot bunnen av juvet, stopper den plutselig hvor et skilt melder at det er forbudt å gå lenger. Derfor snur man og går opp igjen, mens man gir plass til menneskene som skal ned. Vi var der i august og stien var på ingen måte overfylt, og alle var hyggelige og hensynsfulle.

På glassplattformen kan man teste sine vertikale nerver.

Turen fra bilen til enden av løypa og tilbake tok halvannen time og er 3,9 km lang (husk solhatt og vann i varmen).

Helt i begynnelsen av den hengende stien opplyser et stort skilt om stien og vannreservaoret. Både EU og den spanske staten har gitt støtte til prosjektet, som var bygd av selskapet Via libre, alternativas verticales. Det er altså snakk om et selskap som har spesialisert seg på disse «vertikale alternativene», og at et slikt selskap i det hele tatt eksisterer, sier noe om trendene akkurat nå. Hvordan de fikk stien så godt forankret i de vertikale klippesidene er et mysterium. Modige mennesker må ha svevd for å bore stålbjelker inn i fjellet. Det minnet meg om da jeg så en video om byggingen av El Caminito del Rey – bare å se på den var en prøvelse for nervene! Man må i hvert fall ikke tro at det er en bagatell. Derfor bør man sende en takknemlig tanke til stibyggerne når man besøker disse vertikale stiene.

Ned mot kløftens bunn

Det er 512 km. fra Málaga til Relleu, og jeg ville ikke ha dratt hele veien ‘bare’ for å gå stien. Vi kjørte forbi på vei hjem til La Herradura fra Danmark, og da var det en grei liten omvei.

Et besøk på stien kan lett kombineres med å besøke turistmagneten Benidorm. Byen var en fredelig liten fiskerlandsby inntil en gang på 1960-tallet, men så ble den oppdaget av engelske turister som falt pladask for de to palmekledde og forlokkende sandstrendene nord og sør for byen. Og så gikk det slag i slag, og i dag kalles byen med drøye 68 000 innbyggere for Middelhavets New York på grunn av de mange skyskraperne som har skutt opp i de siste tiårene.

Det går bratt ned, og man skal jo opp igjen.

Det er fortsatt mange engelske turister, men faktisk er halvparten av de besøkende spanske. Og hva er det som trekker folk, bortsett fra strendene? Jo, det er la industria de la felicidad, som ganske enkelt betyr gledesindustrien – et sted å dra for å søke lykken og finne en villig elsker. Byen er virkelighetens svar på Tinder, og tilbyr noe for alle aldre. Alt fra tenåringer til folk i 80-årene strømmer til byen på grunn av nattelivet og de ekstremt gode mulighetene for å få seg ‘et ligg’. Så ikke si at det er kjedelig i Benidorm … 

Her ender stien.

Andre vertikale ruter

Her i Andalucía har vi noen av Spanias villeste skrekkruter, så hvis du har en ukontrollerbar trang til vertikal spenning, nevner jeg her fem av de beste:

1. El Caminito del Rey ved el Chorro, nordvest for Málaga.

2. El Caminito de la Reina ved Canillas de Aceituno, øst for Málaga i La Axarquía, i skråningen til Maroma, med el Puente Colgante El Saltillo over juvet ved Rio Almanchares.

3. Den vakre og ville stien rett nord for Frigiliana, som går langs vannkanalen som bringer vann til byen.

4. Den forholdsvis nye hengebroen øst for Motril kalt Pasarela colgante de Jolúcar som starter i den lille kystbyen Torrenueva.

5. Middelhavstrappene på baksiden av Gibraltarklippen.

PS: Jeg hører gjerne fra andre som vet om flere skrekkstier av denne typen.

Del

Kanskje du også vil like

© 2009-2019 Det Norske Magasinet – Norrbom Marketing.
Designed and developed by yummp.

Søk på Det Norske Magasinet

Planlagt vedlikeholdsarbeid: Lørdag 5. august 2023 fra kl. 08.00 vil det foretas oppdateringer på norskemagasinet.com. Vær oppmerksom på at nettsiden vil være utilgjengelig i perioden når det foretas oppdateringer. Det samme gjelder for NorskePLUSS mobilappen.