Optimaliser ditt stoffskifte

Skjoldbruskkjertelen er en viktig kjertel som spiller en sentral rolle i reguleringen av kroppenes stoffskifte. Den produserer hormonene tyroksin (T4) og trijodtyronin (T3) som påvirker funksjonen av ​​mange organer i kroppen. En underaktiv skjoldbruskkjertel kan resultere i et lavt stoffskifte. Dette kan ha en rekke symptomer, blant annet vektøkning, tretthet, kuldefølelse og sløvhet. Det er viktig å passe på skjoldbruskkjertelen for å opprettholde et sunt stoffskifte.

Hormonsystemets samarbeide med hjernen

Vi kjenner i dag til ca. 100 hormoner. De dannes i våre organer, fettvev og i blodomløpet, men mesteparten dannes i våre kjertler. Hormoner er kjemiske sendebudsstoffer som oppretter forbindelse mellom alle kroppens celler gjennom blodet. De inngår i så godt som alle kroppsfunksjoner. De flyter fritt rundt i blodomløpet, og for at de skal aktiveres, må de finne mottagere som kalles for reseptorer. Disse reseptorene fungerer som en lås hvor det må en bestemt nøkkel til, nemlig det ønskede hormonet, for at reseptorene vil åpne seg for det riktige hormonet. Hvis alle nøkler kunne låse opp alle reseptorer, ville det blir kaos i systemet. Så bortsett fra at de riktige hormonene må være til stede, er det absolutt også viktig at nøkkelhullene – nemlig reseptorene – fungerer som de skal. Når kroppens hormoner tilsynelatende ikke fungerer som de skal, er det ofte reseptorene som ikke fungerer.

Hjernen og det ubevisste nervesystem samarbeider med hormonsystemet som fortrinnsvis styres av hypothalamus og hypofysen. Det er disse to sentrene som samordner hele vår kropps stoffskifteaktivitet. Hormonsystemet er ikke en fysisk enhet, men en rekke tilkoblede organer, alle med forskjellige funksjoner. For å kunne kalles en del av hormonsystemet, må organet være en kjertel som danner og utskiller et kjemisk stoff til blodomløpet. De kalles endokrine kjertler.  De viktigste hormonkjertlene er Hypothalamus, hypofysen, skjoldbruskkjertlene, biskjoldbruskkjertlene, binyrene, bukspyttkjertlene, eggstokker, testikler og epifysen/pinealkjertelen. Hormonsystemet hjelper med til å regulere funksjonen av celler i hele kroppen. De overordnede sentrene holder øye med hvor mye hormoner det er i blodet. Når det er mangel på et hormon, sender de beskjed til organet som produserer det ønskede hormonet for å øke produksjonen. Er det for mye, vil beskjeden være å dempe aktiviteten. Hormonene lagres i vev og frigjøres når de trengs.

Et eksempel på hormonenes utbredte funksjoner er f.eks. hvis du blir forskrekket eller blir overfalt. Da utløses adrenalin fra binyrene, og det skjer en masse reaksjoner. Hjertet ditt slår raskere, blodet omdirigeres umiddelbart til de livsviktige organene, oppmerksomheten stimuleres og fordøyelsen bremses osv.

Skjoldbruskkjertelens rolle i stoffskiftet

Denne måneden velger jeg å starte med skjoldbruskkjertelen, glandula thyreoidea, som ofte er den mest ignorerte kjertelen i kroppen vår. Skjoldbruskkjertelens jobb er å holde øye med stoffskiftet. Den sitter tvers over pusterøret rett under adamseplet, ligner en sommerfugl og veier ca. 50 g. Til tross for den beskjedne størrelsen, produserer den hormoner som har betydning for de fleste organene i kroppen. De viktigste stoffskiftehormonene er tyroksin kjent som T4 som blir omdannet til trijodtyronin (T3) som er den aktive formen av hormonet utenfor skjoldbruskkjertelen.

Skjoldbruskkjertelen er ”ilden i livets gryte”  skriver Dr. Kjeld Bruun-Jensen som har skrevet flere gode lettforståelige anatomi- og fysiologibøker. Skjoldbruskkjertelen kan best beskrives som et kraftverk som kontrollerer vekst og energiforbruk i kroppen. Har du for lite stoffskiftehormon i kroppen, skjer alt i kroppen langsommere. Tarmene blir trege, vekten stiger, du blir doven, tankemønstret blir tregt og du har kalde hender og føtter selv om det er sommer. Et lavt stoffskifte er ofte et aldersfenomen. Så det er godt å ta vare på sitt stoffskifte i tide. Det er heldigvis mye du selv kan gjøre for å holde det sunt. Et lavt stoffskifte regnes for å være opptil syv ganger vanligere hos kvinner enn hos menn. Hos kvinner finnes en autoimmun sykdom som heter Hashimotos sykdom som en lidelse hvor kroppen danner antistoffer mot de hormonproduserende cellene i skjoldbruskkjertelen. Den kan måles i blodet. Er stoffskiftet derimot for høyt, skjer alt på høyeste fart med hjertebank, skjelving, diaré, svette og overaktivitet m.m. samt vekttap tross stor appetitt. I vanskelige tilfeller ser man også utstående øyne, selv om det er relativt sjeldent. Lider du av disse symptomene, er det viktig at du søker legehjelp før du begynner med noen form for selv-hjelp!!! Det er et ganske komplisert system, fordi hvor mye hormoner skjoldbruskkjertelen må utskille avgjøres av hvor mye hypofysen frigjør, og dette organet er underlagt den ansvarshavende hypothalamus. Stoffskiftehormonene er også viktige i dannelse av progesteron og moderhormonet pregnenolone som mange andre hormoner dannes ut fra.
Det dannes enda et hormon i skjoldbruskkjertelen; calcitonin. Sammen med biskjoldbruskkjertlene regulerer den kalkstoffskiftet, men den er ikke underlagt kontroll fra hypofysen.

Konsekvenser av for lavt eller for høyt stoffskifte

Skjoldbruskkjertelens hormonproduksjon er avhengig av jod, da skjoldbruskkjertelens hormoner inneholder jod. Man har derfor tilsatt jod i kjøkkensalt i jod-fattige land. Har man jodmangel, kan skjoldbruskkjertelen svelle og man får struma som også kan ha andre årsaker. Det finnes noen matvarer som blokkerer for jod, bl.a. soya, soyaolje, ferdiglagde retter og peanøtter.  For mye flerumettet fett f.eks. planteoljer og margarin er belastende, da de blokkerer dannelse av stoffskiftehormonene. Derimot anses kokosolje for å være godt, siden den inneholder middelholdige fettsyrer som kan øke stoffskiftet og fremme vekttap. Men sørg for å få kokosolje av god kvalitet.
Mat som belaster en underaktiv skjoldbruskkjertel er raffinert mat med sukker og raffinerte kornprodukter som hvete, pasta, poteter og ris. Disse har høy glykemisk indeks som stimulerer dannelsen av insulin, som også er en belastning for skjoldbruskkjertelen.
Mat som stimulerer skjoldbruskkjertelen er jodholdige matvarer som tang, kelp, nori osv. Bruk havsalt eller Himalayasalt på maten. Spis rikelig med sesam, f.eks. i form av tahin, eggeplommer, gresskarkjerner, artiskokker, løk og hvitløk, sopp, bananer, avokado, reddiker og tropiske frukter m.m. Lag deg en juice f.eks. med vannmelon, litt lecitinpulver, banan og tropisk frukt, pluss en skvett aloe vera. Sørg for å få nok protein. Og igjen bruk rikelig med kokosolje av beste kvalitet som hjelper til å stimulere skjoldbruskkjertelen.

Gode kosttilskudd for lavt stoffskifte


Personer med et lavt stoffskifte kan ha fordel av visse kosttilskudd. Det er viktig å huske at det beste grunnlag er et kvalitetsmultivitamin-/mineralprodukt som f.eks. Omnimin, Mivitotal, eller Spektro. I tillegg er det noen spesifikke kosttilskudd som kan være nyttige. Her er noen anbefalinger:

Kelp

Kelp i tablettform kan være en mulighet, men det er viktig å følge doseringen nøye. Overdosering av jod kan ha negative innvirkninger på stoffskiftet. Kelp inneholder aminosyren L-tyrosin som sammen med jod er avgjørende for produksjonen av skjoldbruskkjertelhormonene T4 og T3. Hvis du velger å ta L-tyrosin, bør det tas avskilt fra andre kosttilskudd. Tyrosin finnes naturlig i kjøttprotein.

NB: Du bør aldri ta tyrosintilskudd sammen med blodfortyndende medisin eller hvis du har malignt melanom eller andre former for kreft i hud eller nervesystem. Hvis du tar medisin eller lider av noen sykdommer, bør du konsultere legen før du begynner å ta kosttilskudd.

Selen

Selen spiller en viktig rolle ved lavt stoffskifte, akkurat som zink, B2, B3 og B6 er nødvendige for en normal dannelse av stoffskiftehormonene.

Sibirsk ginseng

Sibirsk ginseng også kalt Russisk rot kan være en hjelp. Ta det i en måned av gangen og hold deretter en måneds pause. Det kan finnes som et enkelttilskudd eller i produktet Omni Vital som også inneholder adaptogener som Astragalus, Schisandra og Rosenrot.

C-vitamin

500 mg C-vitamin to ganger daglig kan hjelpe med å øke energinivået.

Q10

100 mg Q10 en gang daglig kan bidra til å forbedre din energi og generelle velvære.

D-vitamin

D-vitamin har en betydelig innvirkning på immunsystemets normale funksjon. Det menes mulig at dette vitamin kan motvirke autoimmun-sykdommen Hashimoto.

Små tips for et lavt stoffskifte

I tillegg til kosttilskudd er det også noen små tips som kan være nyttige for personer med et lavt stoffskifte. Disse tipsene kan hjelpe med å støtte en sunn stoffskiftefunksjon:

Mosjon

Sørg for å få regelmessig mosjon. Mosjon kan øke produksjonen av stoffskiftehormoner og er spesielt viktig hvis du er overvektig og følger en kost med få kalorier. Prøv å mosjonere minst 30 minutter 3-5 ganger i uken.

Røykestopp

Overvei å stanse eller redusere røyking. Sigaretter har vist seg å forverre en underaktiv skjoldbruskkjertel, så det er best å unngå dem for å støtte ditt stoffskifte.

Stresshåndtering

Unngå stress og sørg for å ha tid til deg selv. Stress kan påvirke skjoldbruskkjertelen negativt, så det er viktig å finne måter å redusere og håndtere stress.

Tannpasta og vannkvalitet

Unngå tannpasta som inneholder fluor, og vær oppmerksom på klorinnholdet i drikkevannet. Disse stoffene kan blokkere reseptorene i skjoldbruskkjertelen og påvirke dens funksjon. Velg i stedet tannpasta uten fluor og overvei å filtrere drikkevannet hvis det inneholder klor.

Fordøyelsessystemet

Ta hånd om ditt fordøyelsessystem ved å følge rådene i min tidligere artikkel. Tygg maten din langsomt for å sikre at den blandes tilstrekkelig med dine enzymer. Nyt maten og spis langsomt. Du kan også overveie å ta et tilskudd med enzymer for å støtte fordøyelsen.

Matvareintoleranse og tilpasning

Det kan være utfordrende å finne den rette kosten i den moderne matvareverden, spesielt hvis du lider av matintoleranser eller er i tvil om hvilken mat som passer best for deg. I slike tilfeller kan det være en god idé å søke hjelp fra en kostveileder som kan hjelpe med å tilpasse kosten din etter din individuelle stoffskifteprofil.

Husk alltid å konsultere en lege eller spesialist før du foretar endringer i kost eller livsstil, spesielt hvis du har underliggende medisinske tilstander eller tar medisiner. Ekspertene vil kunne gi deg den nødvendige veiledning og sikre at eventuelle kosttilpasninger er sikre og hensiktsmessige for din spesifikke situasjon.