CO2 hysteriet – bilene har skylden

CO2 er en helt ufarlig gass som planter, vegetasjon og trær må ha for å leve. Når disse plantevekstene mottar denne næringen for å ”puste” gir de oss oksygen tilbake, slik at mennesker og dyr kan leve videre. Akkurat i dag er det CO2 som får skylden for uvær, stormer og økt oppvarming. Denne gassen kalles for klimagass, og er en i rekke av mange andreklimagasser. Den største klimagassen er vann. Faktisk gir denne vanndampen 36 til 74 % (eller mer) av drivhuseffekten. Før vi går videre vil jeg forklare at drivhuseffekten er atmosfærens evne til holde igjen den varmen som sola gir jorden. CO2 har skylden for 9 til 26 % av drivhuseffekten. Uten slik drivhuseffekt kunne vi ikke overleve her på jorden, men naturligvis kan det gå galt om en av faktorene løper løpsk. Vi antar at det går litt for fort i svingene når CO2 alene har skylden for alt det jorden i dag og i framtiden vil utsettes for av verdens været. Verdens regjeringer har opprettet et forum som kalles IPCC (International Panel of Climate Change. Forøvrig fikk panelet fredsprisen i året 2007. Foreløpig har IPCC eller FNs klimapanel kommet på markedet med fem hovedforklaringer om at det er CO2 som har skylden. Etter min mening er mye av det som skrives her rent sludder, men dessverre blir dette sludderet fremmet av verdens regjeringer. En som har tjent seg rik på dette er Al Gore. FNs klimapanel er brukt som sannhetsbevis for at CO2 er roten til alt vondt. Det som irriterer meg mest, er at det kun er CO2 som nevnes. Denne gassen er kommet i fremste rekke når det gjelder å fremme miljøavgifter. Noen som husker tyske Johann Tetzel som på 1500 tallet solgte avlat til folk? — Når pengene i kassen klinger, sjelen ut av særsilden springer—. Slik er det med CO2 avgiften også. Bare du betaler kan du holde på som før. For noen år siden oppfordret regjeringen oss til at vi måtte kjøpe dieselbiler da disse gav lite CO2, men at de kan være verstinger når det gjelder forurensing på gatenivå, det ble ikke nevnt. Når forurensingen nådde opp til regjeringskameratene husker vi at Kristin Halvorsen løp forskrekket rundt og ropte at dette visste hun ikke. Og i dag er det bare et tidsspørsmål om dieselbiler får lov til å kjøre i de store byene om enkelte personer (de grønne) får det som de vil.  

Mange feil og mangler i beregningen

Jeg vil påstå at det er feil og mangler i grunnlaget for hvordan klimaendringene kan utvikle seg. Det skyldes blant annet at klimagassen Metan helt er neglisjert av CO2 fanatikerne. Dette er nylig forsterket i en artikkel i tidsskriftet Sciences. Forskere ved Stanford og Harvard konkluderer med at utslippene fra amerikansk gassproduksjon trolig er 50 % høyere enn miljømyndighetene i USA har i sine rapporter.  Denne underrapporteringen av Metan har ført til at det er blitt en stor forvirring om hvor omfattende metanutslippene egentlig er. Disse utslippene beregnes nemlig ut fra visse modeller, og ikke fra faktiske målinger. Hvert land rapporterer sine metanutslipp til FN. Det er store svakheter, og det tyder på at innrapporteringen er mangelfull. Det har nå kommet frem at Metan er farligere enn CO2 per enhet ved at denne gassen har 25 ganger så stor klimapåvirkning, og 34 ganger så stor om den indirekte effekten gjennom påvirkning på atmosfærekjemien tas med. Det er derfor hurtigst mulig viktig å beregne de nøyaktige utslippstallene for Metan, og la CO2 få hvile. Om det er slik at vi en gang i nær fremtid går under skyldes ikke dette CO2 utslippene til dieselbilene. Det virkelige oppsiktsvekkende er at USA og Europa opererer med vidt forskjellige utslippsfaktorer fra Metananlegg av en viss størrelse. Kort fortalt vil de innrapporterte tallene fra et amerikansk gassverk være ti ganger høyere enn fra et europeisk, selv om kraftverket er av samme slaget.

Foreløpig er alt bare rot

En stor artikkel i magasinet Nature mener at store utslipp av klimagassen Metan var årsaken til jordens brutale klimaendringer i en fjern fortid. Metangassen er lagret i isen og når isen først smeltet var prosessen umulig å stanse. Isen smeltet i rask hastighet og prosessen sluttet ikke før vi fikk et klima som lignet på det vi har i dag. Mange forskere mener at dette dokumenterte en hurtig og katastrofal global oppvarming som førte kloden fra et stabilt kaldt klima til et svært varmt stabilt klima, uten noe pause underveis. Analyser er utført på iskjerner som er 850.000 år gamle. Her vises det ingen tegn på raske metanutslipp, selv om det har vært varme perioder i dette tidsrommet. Det er i dag heller ingen fullgode opplysninger om hvor raskt tundraen i Sibir og sokkelen under havet varmes opp. Det er farlig å trekke konklusjoner uten å kjenne de fulle fakta. Det amerikanske Department of Earth Sciences forteller at når Metanen for noen millioner år siden ble sluppet løs førte den til en oppvarming som straks frigjorde mer Metan. Alt som skulle til var at temperaturen endret seg med noen få grader. I dag er det fortsatt mye Metan som ligger fanget på denne kloden, blant annet i den Arktiske permafrosten og ikke minst i havet. Dette gir en betydelig bekymring, da bare en liten oppvarming kan utløse Metan utbrudd. Om den utløses kan jorden varmes opp mange varmegrader. 

Det å ha tiltak mot klimaendringer

Det eneste vi vet med sikkerhet er at konsentrasjonene av en rekke klimagasser i atmosfæren økte gjennom hele forrige århundre. Kanskje vi også kan komme kort innpå at verden har ca. 550 aktive vulkaner som hver og en spyr ut gassen CO2. En økning av drivhuseffekten vil gi bedre klima for enkelte regioner, men dårligere for andre. Det samme vil skje om redusering av drivhuseffekten foretas. Det mest dramatiske tiltaket er å minske befolkningen, da dette vil redusere energiforbruket. Det logiske tiltaket er naturligvis å redusere utslippene av drivhusgasser. Slik det ser ut til i dag har verdens regjeringer sluttet seg til ”føre var” prinsippet og et av tiltakene er å redusere CO2 ut av eksosrøret til de forskjellige kjøretøyene.

Hva er det egentlig som foregår?

CO2 utslippene er ufarlige. Det er en gruppe mennesker som kaller seg for klimarealistene. Disse forteller at CO2 utslipp ikke har noen betydning for klimaet. Vi kan derfor slippe ut så mye CO2 vi vil uten at det blir konsekvenser. For de lesere som holder ut dette langdraget kan vi fortelle at i jordens barndom for ca. 4 milliarder år siden, besto atmosfæren av 80 % CO2, 10 % H2O og 10 % N2. Denne opplysningen har vi fått fra Svenske Polarinstituttet. I jordens historie har det vært lange perioder med både varmere og kaldere klima enn i dag, uten at dette har hatt sin årsak i CO2 innholdet. I den første tiden hadde jorden en temperatur på opptil 1500 varmegrader. Dette skyldtes glødende lava, nedfallene kometer og asteroider og at det var store mengder radioaktive stoffer i jordens indre, som under spaltingen ga fra seg mye varme. Etter mange millioner år sank temperaturen til under 100 grader C. Den store CO2 konsentrasjonen, som var 2000 ganger større enn i dag, klarte ikke å holde på varmen. På dette tidspunktet kondenserte vanndampen til hav og CO2 løste seg opp i verdenshavene. Når havet ble mettet av CO2 ble dette skilt som et hvitt pulver som vi kaller for kalsiumkarbonat. Flere steder på havbunnen er det flere hundre meter høye fjell med slike bergarter.

Perioden etter siste istid

Det har vært så varmt at det i mange tusen år ikke har vært verken isbreer eller is på Svalbard, og det vokste furuskog på Hardangervidda hvor det i disse dager er funnet mange boplasser fra både stein – og bronsealderen. Dessuten er det funnet beinrester i England etter både løver og elefanter, og i øvrige Europa var det så varmt at det levde krokodiller og flodhester. Poenget er at det etter siste istid har vært store klimaendringer og lange perioder med langt varmere klima enn i dag, uten at det finnes noen positiv korrelasjon (lineær avhengighet mellom to variabler) med atmosfærens CO2 innhold.

Fra vår nære fortid

I året 1929 kom krakket på børsen i New York, som ble etterfulgt av konkurser slik at kull, stål, bil, gruve – og sementindustrien ble redusert med 30 %. Dette førte til at den menneskeskapte CO2 produksjon ble kraftig redusert, men likevel steg den globale temperaturen, og i 1934 ble det i USA målt den høyeste temperaturen noensinne, som fremdeles holder varmerekorden. 1930-årene ble det varmeste ti-året vi har hatt etter den lille istiden (etter 1850).  Da industriproduksjonen økte etter den 2. verdenskrig, med store utslipp av CO2, sank den globale temperaturen i perioden 1940 til 1970. I en periode fra 1970 til 1998 steg temperaturen. Etter denne perioden har den ikke gått videre, til tross for høye menneskeskapte CO2 tall.

Årsaken til klimaendringene

I de siste 3 millioner år har jorden hatt 30 kalde istider (en av disse varte i 130.000 år) og varme mellomtider. Klimarealistene påstår (med rette) at klimavariasjonene har helt andre årsaker enn menneskeskapt CO2. En av våre naturlover som kalles Henrys lov, viser til at det alltid vil innstille seg likevekt mellom mengden av en bestemt gass i havet og den samme gassen i atmosfæren. Likevekten er uavhengig av temperaturen. Først stiger temperaturen i havet, og deretter slipper havet ut CO2 i atmosfæren. Det omvendte blir at temperaturen i havet synker, og deretter absorberes en del av atmosfæren CO2 i havet slik at atmosfærens CO2 innhold minker.

Klimaendringene har andre årsaker enn CO2 variasjoner

Endringene skyldes: 

1) Variasjoner i jordens bane rundt solen. 

2) Jordaksens helling. 

3) Variasjoner i solens utstråling.

4) Variasjoner i Stillehavsstrømmen. Denne skifter retning hvert 30. år. Når den går nordover fører den med seg mye varmt vann fra tempererte soner, opp gjennom Beringstredet og inn i Nordishavet. Dermed smelter en del av den Arktiske isen. 

5) Variasjoner i partikkelstrålingen som kommer fra universet. Denne strålingen har sammenheng med solens magnetfelt. Det skapes skyer i jordens atmosfære som får innflytelse på klimaet. 

6) Variasjoner i El Niñjo, som er en tilstand med uvanlig høy overflatetemperatur i det sentrale østlige Stillehavet nær Ekvator. El Niñjo påvirker mye av jordklodens vær og gir store og små utslag på den globale middeltemperaturen.

CO2 er ufarlig uten konsekvenser for klimaet

Årsaken er at drivhuseffekten til CO2 nå har kommet opp på et nivå der kurven for sammenhengen mellom CO2 konsentrasjonen i atmosfæren og CO2s drivhuseffekt flater ut. Dette betyr at uansett hvor mye atmosfærens CO2 innhold øker vil ikke CO2 med sin drivhuseffekt øke noe som helst. Dette skyldes at sammenhengen ikke er lineær, men logaritmisk. Dette betyr at kurven før eller senere blir omtrent horisontal og med dagens nivå på 0,04 % CO2 i atmosfæren har vi kommet på dette nivået. Klimarealistene sier at det er helt horribelt og uheldig at Norge i dag bevilger milliarder av kroner for å begrense menneskelige CO2 utslipp, som ikke har noe som helst med klimavariasjoner å gjøre.

Fotosyntesen

For egen del kan jeg avslutte med at alle planter tar opp CO2 ved det som kalles for fotosyntese. Derfor er økte skogs – og landbruksarealer viktige om det er slik at klimapanelet vil drepe eller fange CO2. Havet spiller også en viktig rolle i karbonets kretsløp. Om vi gjødsler havet vil mengden av plankton og alger øke, og havet vil dermed ta opp mye mer CO2.

Klima og miljø er kontroversielle og hyppig diskuterte temaer som også de lærde strides om. Vi gjør oppmerksom på at artikkelens innhold og artikkelforfatterens synspunkter ikke nødvendigvis er sammenfallende med redaksjonen og magasinets oppfatning.

Red.