Archidona og La Hoz del Arroyo Marín

Den fine plassen med seil over. Ved enden ligger byens museum.

Archidona er en fantastisk historisk by som ligger knappe 70 km nord for Málaga. Byen ble anlagt 1500 år før Kr.f. av fønikerne, og senere satte både kartagerne, romerne og araberne sitt preg på den. Byens navn stammer fra det romerske “Arcis Domina”, som betyr “herskerinnen av høydene”. Navnet er nok valgt fordi byen i første omgang ble anlagt oppe på kanten av La Sierra de Gracia. Herfra kunne man skue utover hele området. Senere krabbet byen nedover fjellsiden at den i dag ligger på flatt land. Midt i byen ligger den berømte åttekantede plassen fra 1700-tallet ”La Plaza Ochavada”, men man opp på La Sierra de Gracia for å se de eldste restene av byen. Archidona ligger dessuten på kanten av La Hoz del Arroyo Marín som er en vakker dal med en elv i bunnen der man kan vandre i en overveldende grønn frodighet.

I 1980 ble Archidona erklært for ”Conjunto histórico artístico”, og det betyr at byen har en særlig historisk betydning. Det gir jo god mening, ettersom byen ble anlagt for mer enn 3.500 år siden og dermed er en av de eldste byer i Spania. Under arabernes herredømme som ble avsluttet i 1462, lå byen oppe på toppen av Sierra de Gracia som var lett å forsvare. Det er det spesielle ved denne beliggenheten at rett bak toppen ligger en liten høyslette omgitt av fjell, og dermed hadde man adgang til dyrkbar mark oppe ved selve forsvarsverket. Man trengte derfor ikke forlate sin sikre posisjon på fjelltoppen for at få mat på bordet, for alt kunne dyrkes oppe i ”bakhagen”. Byen hadde dermed en helt enestående beliggenhet og var derfor sterkt ettertraktet.

”Indianeren” eller ”El Peñon de los Enamorados” ligger mellom Antequera og Archidona og kan sees fra begge byer.

I arabertiden var byen hovedstad i det store kalifat Cora de Rayya, og det er fra Archidona at legenden om de to elskende som kastet seg i døden fra klippen ”El peñon de los enamorados” mellem Archidona og Antequera, stammer. Hun var datter av Archidonas borgermester, og han var en kristen som var tatt tiol fange og var slave hos en av byens rikmenn. Da deres gjensidige kjærlighet ikke kunne aksepteres, flyktet de fra byen, men ble senere innhentet oppe på ”El Peñon” der de til slutt ikke så annen utvei enn å kaste seg i døden. Klippen som i ”profil” ligner ansiktet til en indianer, bærer den dag i dag navnet ”de forelskedes klippe”.
Et besøk i Archidona starter med at man kjører inn i byen og parkerer på Calle Nueva rett før den fine plassen som har et hvitt seil over seg om sommeren. Man går bortover plassen og ved enden finner man byens museum som ligger i det gamle Casa Consistorial (et slags rådhus) og som kan vise fram fine arkeologiske funn.

Nå avholdes det igjen tyrefekting på den åttekantede plass i Archidona etter 24 års pause.

Man fortsetter ned Calle Nueva, og på venstre hånd kommer man straks til El Convento de las Monjas Minimas med den tilhørende kirken. Rett til høyre for kirkeporten ser man en dør, og den kan man gjerne gå inn an, for her inne har nonnene et kakeutsalg. Det henger en liten plansje som viser utvalget av kaker, og man kan deretter gi sin bestilling i en morsom rotunde ved siden av. Bak døren og skjult for de besøkende sitter det en nonne som man verken kan eller får se. Uansett fungerer dette helt greit. Man legger penger i rotunden og får sine kaker. Flere nonneklostre lever av denne formen for salg.
Litt lenger nede i gaten kommer man til La Plaza Ochavada på høyre hånd. Denne fine åttekantede plassen ble bygget på 1700-tallet for å skape orden i byen og gi arbeid til de mange arbeidsløse. I dag ligger byens turistkontor og det nye rådhuset på plassen som er svært flott og opprinnelig.

Man kan gå inn på byens turistkontor og hilse på den vennlige Rocío som svært gjerne opplyser deg om Archidonas herligheter. Hvis man går opp gaten rett til høyre for rådhuset og dernest til venstre, kommer man til Calle del Salazar som fører fram til det nyrestaurerte Convento de Santo Domingo. Det gamle klosteret er fra 1500-tallet, men måtte bygges om fordi taket falt ned. Nå er det totalt renovert og huser i dag en hotellskole. Man kan bo på ”skolen” for rundt 70 € for et dobbeltrom, men det er bare åpent på ukedager. Hotellet har 4 stjerner og man kan bestille på tlf.: 952717070.

Inngangen til El Santuario.
Etter besøket i byen må vi opp og se El Santuario (helligdommen) oppe på La Sierra de Gracia. Vi tar bilen og kjører opp til enden av Calle Nueva der vi kom fra. Herfra er det skilter som viser opp til El Santuario. Det går oppover gjennom et par hårnålssvinger, og når man er nesten oppe, kan man parkere på høyre side, rett før den siste svingen.
Her ser man et firkantet tårn og hvis man går opp forbi det, kommer man opp på et lite platå. Herfra har man en fin utsikt utover den lille høysletta som ligger her oppe og som det fortsatt blir dyrket på. Man går nå videre opp til helligdommen med det offisielle navnet: Santuario de Nuestra Señora de Gracia. Om dette stedet beretter legenden at Jomfru Maria viste seg for de kristne styrkene og viste dem den hemmelige veien inn i arabernes fort, noe som betød at de kunne erobre festningen uten mye sverdslag. Da den mauriske kalifen så at festningen var tapt, kastet han seg utfor klippen med hest og det hele.
Dermed inntok de kristne både festningen og El Santuario og ”tilpasset den arabiske moskeen kristen smak og estetikk” som det gjerne heter. Det vil si at man plantet bombastiske katolske ornamenter i moskeen, men man bevarte de opprinnelige søylene, noen av dem fra arabertiden og andre er helt fra romertiden. El Santuario er det best bevarte, arabiske bygningsverket i hele Málagaprovinsen. Hvis man går opp på kanten bakenfor El Santuario kan man se restene av det gamle forsvarsverket.
Men det man først og fremst må se her oppe, er den fabelaktige utsikten ned over byen og området. Ikke så langt borte ser man El Peñon eller ”indianeren” og helt nede på den andre siden av byen kan man ane vårt neste mål: La Hoz del Arroyo Marín. Nå har vi nemlig sett nok av byen og lengter dette å komme ut og vandre i det grønne.
Vi kjører derfor ned igjen og ut på hovedveien og til høyre. Så snart vi ser et par skilter på høyre hånd ved siden av en lysebrun bygning, må vi parkere, for her starter vandreturen.

Vi krysser hovedveien og ser nå et skilt der der står: Sendero Arroyo Marín. Vi følger grusveien til vi kommer til kanten av ”la hoz” som betyr en smal, dyp dal. Her tar vi stien som går ned til høyre og følger den helt til vi kommer ned til ”el arroyo” = bekken. Vi skal tag den venstre stien hver gang vi er i tvil. En skjønn sti går langs med bekken, og på et tidspunkt kommer vi til en bro som fører over vannet. Den tar vi og fortsetter ca. 4 km. innover. Vi går i en vakker, grønn dal og det er fuglekvitter og risling av vann for alle pengene. I dag er det fiesta, så det er masser av mennesker som camper ved elven, så det er mye liv og glade dager. Det steikes, spises og drikkes til den store gullmedalje, og vi hilser pent på alle de glade menneskene.
Oppe ved skiltet på hovedveien står det at det er snakk om en 13,5 km. lang rundtur, og vi tror at det er den vi er på. Men akk – på et tidspunkt ender stien og gudene må vite hvor den fortsetter. Vi spør noen av de festglade menneskene om de kjenner til rundturen, men den har de aldri hørt, til tross for at de bor i området.
Uansett, etter ca. 4 km har vi kommet til enden av stien og må snu.
Men det var likevel en svært fin vandretur, så vi har ikke noe å klage over. Det hersker skjønn fred og idyll der nede i dalen.
Nå er vi også godt møre og er klare for å vende snuten hjemover etter dette oppmuntrende besøket i Archidona og omegn.