Desperate spanjoler flykter til bergen marts 2012

Bergens vakre trehus tiltaler spanjolene, men gir dem ikke arbeid.

Desperate spanjoler flykter til Bergen

Spania har nå en arbeidsløshet på mer enn 23 prosent og over en halv million husstander har ikke inntekter i det hele tatt. Dette er ikke bare statistikk; den skrantende økonomien går utover levende mennesker. Mange av dem – akkurat hvor mange kan ingen med sikkerhet vite – emigrerer, eller kanskje skulle man snarere skrive flykter, fra arbeidsløsheten.
Mange av dem har dratt til Bergen. Det skyldes etter all sannsynlighet tv-serien om spanjoler som bor i andre land. Programmet viser spanjol som klarer seg bra, noe de også gjorde i Bergen, og det har så fått hundrevis av andre spanjoler til å ta turen til den norske byen for å søke arbeid og søke en tilværelse med bedre utsikter.
Få har likevel hatt hellet med seg. De fleste har bare funnet dårlig betalte jobber, deltidsstillinger, timevikariater eller fortsatt arbeidsløshet og den samme håpløsheten.
Historien er faktisk et tragikomisk fenomen som har gjort at spansk presse har fulgt i spanjolenes fotspor og forteller om hvordan de har det i Norge. Her kommer én av deres historier.

Fra håpløshet i Murcia
Francisco kommer fra Murcia, og han forteller til El País at han ikke lenger er berettiget til arbeidsløshetstrygd. Han er utdannet elektriker og arbeidet mange år i byggebransjen der han tjente opptil 3.000 euro i måneden.
Men for tre år siden var det slutt. Hans foreldre betalte boliglånet hans. Han fant ikke noe arbeid og utsiktene var mørke.
En dag sat han på en kafé der de som vanlig hadde tv’en på. De viste programmet "Españoles en el Mundo" (Spanjoler i verden). Denne dagen intervjuet man en spanjol som hadde flyttet til Bergen. En mann fortalte at han tjente 4.000 euro i måneden, og Francisco sa til seg selv at dit måtte han også.
Den 44 år gamle spanjolen lånte penger av sine foreldre og kjøpte seg en enkeltbillett til Norge der alt ifølge hans vurderinger var så lyse at dette ikke kunne slå feil.

Realiteten i Norge
Francisco var ikke den eneste. Hundrevis av spanjoler har emigrert nordover.
Dette var hans første utenlandstur. Han forteller om hvordan han ankom Bergen på en for ham en ekstrem kald sommerkveld. Han brukte den første uka på å se byen som han beskriver som en av verdens vakreste, og han var fascinert av fjellene, havet og de mangefargede trehusene.
Men han hadde bare et par hundre euro i lommen da han kom til Bergen. Som kjent varer de heller ikke lenge i Norge, heller ikke for Francisco som sov på gaten og i parker og vasket seg på togstasjonen.
Men kunne ikke finne hjelp, han kunne ikke forstå noen.
Etterhvert traff han på flere landsmenn, bl.a. en kataloner som fortalte at han levde av den maten han kunne finne i søpla. Etter en ukes tid møtte Francisco en annen spanjol som fortalte ham om et sted der hjemløse kan få noe å spise og få varmen.
Robin Hood Huset heter stedet.

Det bergenske fenomen
”Hver dag har mellom 80 og 150 mindre heldig stilte mennesker glede av Robin Hood Huset. Og drøyt halvparten av dem er spanjoler. De befinner seg i en svært vanskelig situasjon. Det er en stor utfordring for oss,” sier Marcos Amano, daglig leder ved Stiftelsen Robin Hood Huset, til Det Norske Magasinet.
Marcos Amano forklarer videre at ingen vet helt nøyaktig hvor mange spanjoler som har kommet til Bergen. ”Det vet heller ikke norske myndigheter fordi det ikke er noen grensekontroll eller noe".

Men her i huset har vi siden mars ifjor hatt besøk av i overkant av 250 spanjoler, og det kommer stadig nye ansikter til,” sier Marcos som ikke vil gjette på om den store tilstrømming skyldes tv-programmet.
Tidligere var flesteparten av stedets brukere nordmenn og også noen polakker og politiske flyktninger, men ikke så mange nå lenger. Og selv om arbeidsløsheten også er et stort problem i andre søreuropeiske land som Hellas og Italia, utgjør spanjoler den absolutt største gruppa.
”Her er enkelte italienere, portugisere, grekere, men svært mange spanjoler, hvorav de fleste er menn mellom 30 og 60,” fastslår Marcos.
"Mange etterlater seg familie og barn hjemme i Spania, og de håper å kunne sende penger eller vende tilbake med lommene fulle av kroner. Men uansett årsaken til at de er kommet hit, så er de her, og deres største hinder for å finne arbeid og bli sluset inn i det norske samfunnet, er språket", mener Marcos.
”Spanjoler er dårlige i engelsk. Og de snakker ikke norsk. Så derfor tilbyr vi nå et gratis norskkursus med undervisning tre ganger i uka. Det er 16 eller 17 på laget, men antallet øker hver uke. Lærer de ikke å snakke norsk, vil det fortsatt være vanskelig for dem å komme inn på arbeidsmarkedet.”

Oppoverbakke
De norske myndigheter er naturligvis helt klar over de problemene som de mange spanjolene har i Norge, men man har ikke en trylleformular eller et program på hvordan man hjelpe dem – akkurat som også utlendinger i Spania må klare seg selv.
”Av de som greier å få en fot innenfor norsk arbeidsliv opplever, dessverre mange useriøse arbeidsgivere, som enten vil betale svart, betale svært lave lønninger eller som bare betaler for deler av den tiden de jobber. Mange sliter med å orientere seg i byråkratiet og velferdssystemet. Med bakgrunn i dette har Stiftelsen Robin Hood Huset i media og møter med den politiske ledelsen i Bergen tatt opp behovet for etablering av et Servicesenter for utenlandske arbeidstakere i Bergen (Noe man har i Oslo, Stavanger og Kirkenes),” avslutter Marcos Amano.
Francisco er altså bare en av hundrevis av arbeidsløse spanjoler i Bergen der han har tenkt å bli. Også selv om han må fortsette med å sove i et vaskerom på et hotell der han har opholdt seg de siste månedene.

Marco Amanos forteller om Robin Hood Huset
Robin Hood Huset drives av Stiftelsen Robin Hood Huset og er et rusfritt og livssynsnøytralt møtested for økonomisk vanskeligstilte og nettverkssøkende. Vi holder til midt i Bergen sentrum der vi startet opp i 2004. Huset er et sted for sosialt samvær, selvhjelp og sosialpolitisk interessearbeid.
På Robin Hood Huset finner besøkende alltid et bredt utvalg ferske aviser, frisk frukt og kjeks, nybrygget kaffe og te, tirsdag og torsdag ønsker vi velkommen til felleslunsj mellom 12.00 og 14.00. Besøkende kan også låne pc med internettilgang, telefon og kopimaskin, samt benytte seg av vårt bibliotek.
Den første onsdagen i måneden samles ansatte og brukere av huset til husmøte klokken 13.00, på dette møtet gis det informasjon om driften ved huset og deltakerne på møtet kan komme med innspill og ideer til husets videre utvikling.
På Robin Hood Huset er de besøkende velkommen til å starte gruppeaktiviteter, tidligere har vi blant annet hatt tegne- og malegrupper, skrivegrupper og norskkurs, alle ledet av frivillige medarbeidere ved huset. For tiden har vi norskkurs tre ganger i uken og en workshop om norsk arbeidsliv en dag i uken.
For frivillige organisasjoner eller grupper som jobber i tråd med Stiftelsen Robin Hood Husets målsetning, er det mulig å låne lokaler til møter eller aktiviteter i eller utenfor den ordinære åpningstiden.
De ansatte og de frivillige som jobber her er voksne mennesker som har avgitt taushetsløfte i forhold til det de ser og hører på huset, vår daglige leder er utdannet sosionom med flere års arbeidserfaring i det kommunale tjenesterapparatet. Så her er det lov å spørre eller bare slå av en prat, hos oss er ikke gode råd dyre, – de er helt gratis. Vi kan imidlertid ikke gi individuell oppfølging eller økonomisk bistand til husets besøkende, men bidrar gladelig med informasjon om hvor slik hjelp kan finnes.
I tillegg til å drive møtestedet Robin Hood Huset, er stiftelsen en sosialpolitisk aktør som ønsker å påvirke samfunnet rundt oss gjennom å synliggjøre og skape debatt rundt dagens velferdsutfordringer.
Stiftelsen Robin Hood Huset drives med støtte fra Bergen kommune, NAV, private givere og en betydelig dugnadsinnsats. Dersom du ønsker å bidra økonomisk, finner du stiftelsens kontonummer sammen med annen kontaktinformasjon på: robinhoodhuset.no. Store og små gaver mottas med takk.
Følg stiftelsen på Facebook.com/robinhoodhuset