El Campanario marts 2012

Det blir noen runder med vafler i løpet av en lang fredagskveld på ”kjærka”.
Ingen vet helt hvor mange vaffelplater som går med.

”Gullrekka” på El Campanario

Mens nordmenn flest benker seg foran tv´en på fredagskveldene, tilbyr Sjømannskirken i Calahonda sin egen og helt spesielle gullrekke til nordmenn på Costa del Sol.

Vaffelpressene går glovarme på El Campanario. Ingen kan helt sikkert si hvor mange vaffelplater som går med i løpet av ”gudskjelov-kvelden”. Det er fredag og familiekveld på Sjømannskirken i Calahonda, og alt fra nyfødte nurk og smårollinger, via større barn og ungdom til småbarnsforeldre og pensjonister har satt hverandre i stevne.

Mmmm…taco!
Det klemmes og hilses i foajeen. Store og små får en hjertelig velkomst av barne- og ungdomsarbeiderne Eli Wengshoel og Lena Våtvik. Her blir alle blir sett – ingen glemt.
Inne i den lyse og åpne kafeen er det foreløpig godt med plass. Klokken har så vidt passert fire om ettermiddagen, sola henger fortsatt nokså høyt på himmelen og kaster sine skarpe stråler inn i kafeen der de første gjestene så vidt har rukket å slå seg ned.
På kjøkkenet har Thorunn, Turid og de andre frivillige og ansatte stekt kjøttdeig, kuttet ost, tomater og salat og gjort alt klar til kveldens faste middagsrett; taco.
– Det enkleste er å plukke opp barna på skolen og reise rett ut hit fra jobben. Her slipper vi unna middagslagingen hjemme. Barna elsker taco, og etterpå er det jo klubb, forteller småbarnsmoren. Hun og resten av familien er blant de mange faste gjestene på El Campanario på fredagskveldene.

Liv & Røre
– Jeg blir helt utladet på disse fredagskveldene. Jeg prater fra meg for hele uka! Alle kvinnene på nabobordet spruter ut i latter.
Stemningen i kafeen er god. Praten går livlig mellom kaffekopper og vaffelplater. Plutselig ringer det iltert i en skoleklokke. Klokka har passert halv fem, og de fleste på El Campanario vet hva det betyr: Klart for første klubbsamling!
”Liv & Røre” heter klubben som er for barn mellom seks og ti år. Men det er tydeligvis ikke så nøye med akkurat alder, for Sebastian på fire år vil også være med på å synge, leke, spise vafler og kose.
Men nå er det høytidelig lystenning. En etter en går barna fram i det åpne kirkerommet på El Campanario, tenner et lite stearinlys og plasserer det i ringen sammen med de andre lysene.
I dag har 25 barn møtt opp denne litt kalde vinterdagen, og dirigent Stine Pernille Raustøl leder den lille forsamlingen gjennom bevegelser og sanger som får fart på blodomløpet. Sjømannskirkens egen kantor Trond Gilberg
trakterer pianoet.

Så sinte kan de se ut, barna i Liv&Røre. Heldigvis hører det bare med til sangleken.

 ”Heim te mor”
Det går slag i slag. Ikke før er Liv & Røre-gjengen borte vekk, før det gjøres klar for neste arrangement:
”Eg er stor, eg er stor.
Men ikkje så stor.
Eg lengtar heim te mor.
Heim te mooo….ooooor”.

Refrenget på Odd Nordstogas populære låt, sitter ganske raskt.
Dirigent Trond Gilberg har nettopp introdusert koret for sin nyeste låt, og etter et par gjennomkjøringer har både alter, sopraner, tenorer og basser fått toneleiet sånn passe på plass. Finpussen tas seinere.
Klokken har nå passert halv seks, og der de minste barna for noen minutter siden avsluttet sine sangleker, har EC Singers overtatt. Dette er kirkens eget kor, og i dag har nesten 40 stykker møtt opp til øvelsen.
Koret har som oppgave å delta på gudstjenester og andre arrangementer i regi av Sjømannskirken.
Men kanskje handler det mest om en miks? Altså at sanggleden kombineres med glede og trivsel i sosialt samvær? Uansett, her er det plass til alle.
Engasjementet er stort, og både barn, skoleungdommer, voksne av alle slag – inkludert sjømannsprest Steinar Lindvig – er med.

Mer vafler!
– Hva skal dere gjøre når dere vil si noe? spør klubbleder Eli etter at medlemmene i klubben Friends Downstairs har satt seg på stolene som nå er plassert i ring. Det er tid for å innskjerpe reglene, for av og til har det ble litt vel mye støy på klubbmøtene.
Fem – seks armer skyter i været: – Rekke opp en hånd, svarer flere. I kor.
Denne klubben er for 11 – 14 år gamle jenter og gutter. I løpet av klubbkvelden står vanligvis samlingsstund, aktiviteter, leker og bading i kirkens basseng, – når været tillater det – på programmet. Og selvsagt vaffelspising.
I dag minner Eli om at det snart er både St. Valentin og morsdag. Derfor skal de som har lyst, få lage kort til mamma eller andre som de er glade i.
– I dag gikk det mye bedre, smiler Eli når gruppa som avslutningen på kvelden inviteres til en siste runde med vafler: – Takk for i dag!

7 timer i strekk
Til den siste seansen, ungdomsklubben After Eight, møter 10 – 11 ungdommer opp. For å være med her, må du være i konfirmasjonsalder eller eldre, og vårens konfirmantkull på ni er svært godt representert.
Strukturen er løs, og stemningen god. Her er det muligheter for å ta ting på sparket. I dag vil de fleste leke blunkeleken, og da blir det slik. Andre ganger kan det handle det om tv-spill, bordtennis, musikk eller biljard. Eller kanskje bare ”mingling” og sitte sammen og prate i kjelleren i kirken der finnes store og innbydende puter og godt med gulvplass. Men før ungdommene trekker ned dit, er det lystenning i kirken.
Eli og Lena som har hatt ansvaret for kvelden, setter seg i kafeen med en cola for å puste ut. Nok en kveld med Sjømannskirkens nesten sju timer lange program er over.

– Synger, bader og koser oss

Venninnene Selma (10, t.h.) og Natalia (9) er blant gjengangerne på El Campanario på fredagskveldene.
– Først synger vi litt, ser film og så bader vi, – om været er bra. Av og til har vi også pysjamasfest, forteller de to. Det passer begge bra å ha kjærka som tilholdssted på fredagskveldene, for yndlingsretten til begge er taco.
Selma skal være på Costa del Sol I et halvt år, mens Natalie blir ett år.

– Artig med unger!

Sigrid Benum Nygård (23) er student ved Atlantis medisinske høgskole i Mijas/Fuengirola. Ved siden av studiene i ernæring, har hun i drøyt to år jobbet som frivillig barne- og ungdomsarbeider på Sjømannskirken:
– Det er så artig å hold på med unger. I Nord-Trøndelag der jeg er vokst opp, var jeg turntrener. Dette er et godt alternativ, sier Sigrid.

– Morsomste dagen i uka

Eli Wengshoel (t.v.) og Lena Våtvik er begge barne- og ungdomsarbeidere og har ansvaret for ”kjærkas” populære fredagstilbud.
– Fredagskveldene her er spesiell og de morsomste i hele uka, sier Eli som ellers har fire års erfaring som frivillig vaffelsteiker ved El Campanario. Sammen med kompanjongen Lena som har jobbet ett år som frivillig, styrer de fredagskvelden ved El Campanario trygt i havn.