Tøffe tider - august 2012

Slank med kake til frokost

Israelske forskere tror de har funnet oppskriften på hvordan folk som slanker seg lettere klarer å styre unna usunn og kaloritung mat i løpet av dagen. Det gjør de enklest ved å sørge for at frokosten inneholder mye proteiner. I tillegg bør du avslutte måltidet med en søtsak!

Konklusjonen kom forskerne fram til etter forsøk med 200 overvektige. Halvparten fikk spise en vanlig frokost, den andre halvparten ble servert en frokost med nesten dobbelt så mange kalorier. Noe av de ekstra kaloriene kom fra en liten kake eller en sjokoladebit.

I første del av forsøket gikk begge gruppene ned i vekt. Men de som fikk servert en vanlig frokost økte deretter raskt vekten. De som spiste ”tunge” frokoster fortsatte å gå ned.
Forskerne mener dette skyldes bedre metthetsfølelse på grunn av mye proteiner, og at deltakerne unngikk å få lyst på noe søtt og fett når de fikk sjokolade til frokost, melder forskning.no.

Vasa-forliset skyldes feil mål?

Det er forskere som nå har funnet ut at nederlenderne som var med å bygge det kjente seilskipet sammen med svenskene brukte forskjellige tommestokker, altså mål, når de kuttet og beregnet lengden på materialene.
Svenskenes stolte krigsskip forliste allerede på jomfruturen i 1628. Den ble hevet i 1971 og ligger nå i Vasamuseet i Djurgården i Stockholm.

Dokumentasjonen viser tydelige skeivheter på skipet, blant annet ligger kanonportene på styrbord og babord side ikke rett overfor hverandre. Det skyldes trolig altså at tømmermennenes målestokk var forskjellige!
– Vi har funnet fire hele tommestokker om bord, to av dem er inndelt i tolv tommer slik det var vanlig i Sverige, mens to andre er på elleve tommer, sier forskningsleder Fred Hocker til det svenske nyhetsbyrået TT.

Tolv tommer tilsvarer én svensk fot, mens datidens nederlandske fot bare var på elleve tommer. Skeivheten var ikke i seg selv farlig, men gjorde det lettere for skipet å krenge. Kong Gustav II Adolf hadde gitt ordre om så tung bevæpning av Vasa at skipets kanonporter tok inn vann, og dermed endte jomfruturen 10. august 1628 i en katastrofe.

Derfor betaler vi ”skjorta” for konsertbilletter

Vi elsker live-konserter, fordi de gir oss en unik og menneskelig opplevelse sammen med venner i en tid da mediene ellers fyller mer og mer av livene våre. Det er også grunnen til billettene koster mer en noensinne, viser dansk forskning. For framfor å sitte passive foran tv`en, betaler vi mer enn gjerne for gleden over å dra på et arrangement og oppleve noe helt unikt.

Mens en konsertbillett på 1980-tallet kostet det samme som en ny plate, koster billetten i dag ofte fem eller ti ganger så mye. Tall fra det amerikanske konsertmagasinet Pollstar viser at en konsertbillett i 1996 kostede 25 dollar i gjennomsnitt. I 2006 var prisen 62 dollar.

Prisen for en kveld i selskap med våre største musikkidoler har blitt så høy at konsertene deres har blitt rene

luksusprodukter, skriver videnskab.dk.
Vanligvis vil høye priser få kundene til å skjære ned på forbruket, men i musikkbransjen er det stikk motsatt. De store konsertene blir nesten alltid utsolgt. Det skyldes at konserter gir oss en helt unik opplevelse som vi ikke kan finne andre steder i hverdagen.

EU-integrasjonen allerede i steinalderen

Spanske forskere har hentet ut DNA fra to 7.000 år gamle, godt bevarte skjeletter som ble funnet i nærheten av León, nordvest i Spania.
Disse menneskene levde i en jeger- og sankerkultur som eksisterte før jordbruket slo rot i denne delen av Europa.

Forskerne fant overraskende stor genlikhet med jeger- og sankerfolk fra områder så langt unna som Polen, Litauen, Tyskland og Storbritannia.

Dette tolkes som bevis på at jegerfolk i denne perioden ikke levde isolert, men tvert i mot hadde stor mobilitet og mye kontakt med andre grupper av jegerfolk over hele det europeiske kontinentet, skriver forskning.no.

Et annet funn i studien var mangelen på genetisk likhet mellom de to jeger- og sankermenneskene og dagens spanske befolkning. Dette støtter teorien om omfattende utskiftning av arvematerialet i den europeiske befolkingen da jordbruket kom mot slutten av steinalderen.

Fortsatt litt skjelven

Vår egen galakse, Melkeveien, kolliderte med en mindre galakse eller en massiv klump mørk materie, trolig for rundt 100 millioner år siden, hevder fysiker Larry Widrow ved Queens University i Ontario, Canada og hans samarbeidspartnere.

Ettervirkningene av sammenstøtet merkes fortsatt i form av en lett skjelving i banen til stjerner i galaksen der de roterer rundt Melkeveiens kjerne.

Det er disse uregelmessighetene som har satt forskerne på sporet av et galaktisk sammenstøt.

Det hele sammenlignes med hvordan en kirkeklokke fortsetter å vibrere lenge etter at den har slått.

Forskerne vet ikke hvem vi har kollidert med. Det kan være en av de synlige satellittgalaksene våre eller mulige usynlige galakser laget av mørk materie, går det fram av en pressemelding fra universitetet.

Det kan dreie seg om mer enn ett sammenstøt, og det kan til og med pågå fortsatt, hevdes det.

Krone eller mynt – ikke tilfeldig

Gjennom historien har myntkast avgjort alt fra stridigheter til hvilket fotballag som starter med ballen. Og det har vi gjort fordi alle mener at det er helt tilfeldig om mynten du kaster opp i lufta lander på mynt eller krone.
– Nei, slik er det ikke, sier tre amerikanske forskere. Ved hjelp av matematikk og fysikk har de tre herrer beskrevet et myntkast ned til minste detalj, skriver videnskab.dk. Og i den 13 sider lange rapporten har de tre forskerne vist at det er størst sjanse for at mynten lander med samme side opp som da den ble knipset opp i lufta!

Det er 51 prosent sjanse for å få krone hvis mynten ligger med krone-siden opp når den kastes, og altså ”bare” 49 prosent sjanse for å få mynt. Og omvendt: Knipses mynten opp i lufta med myntsiden opp, er det 51 prosent sjanse for mynt og 49 prosent sjanse for krone, ifølge forskerne.

For å bevise dette har forskerne bygget en ”myntkaste-maskin”, filmet den i sakte bevegelse og deretter analysert resultatene av de mange tusen myntkastene ved hjelp av matematikk og fysikk.

Danske eksperter på sannsynlighetsberegning gir amerikanerne rett: Myntkast er ikke tilfeldig! Lektor Carsten Knudsen fra Danmarks Tekniske Universitet har selv forsket på terningkast:
– Forestill deg at du har en mynt som ligger på fingeren din med kronesiden opp.
Når du kaster mynten opp, roterer den gjennom luften. Kronesiden vil enten vende opp flere ganger eller like mange ganger som myntsiden.

Derimot vil myntsiden vende opp like mange ganger eller færre ganger enn kronesiden – men aldri flere ganger, fordi mynten ikke startet med myntsiden opp.