Er slett ikke ferdige med Sjømannskirken

Etter seks år på Solkysten takker sjømannsprest Steinar Lindvig og kona Solveig for seg. – Men vi føler oss ikke ferdig med Sjømannskirken. Du skal ikke se bort fra at vi om noen år kommer igjen for å jobbe som vinterassistenter, vikarer eller noe annet.

– Jeg er 59 år og hadde vel ikke regnet med særlig flere jobbtilbud nå. Så deiser altså dette tilbudet ned i fanget. Jeg måtte jo bare gripe sjansen! Dette sier Steinar Lindvig om den nye jobben han nå ha sagt ja til.
I slutten av denne måneden begynner Steinar i sin nye jobb som daglig leder ved Modum Bads Institutt for Sjelesorg. Her har han ansvaret for økonomi, eiendom, personell- og fagutvikling. I bransjen er det ingen hemmelighet at denne jobben henger høyt og blir sett på som en kremjobb.
– Jeg ble overraskende tilbudt denne stillingen, og det var umulig å si nei, forklarer han. Steinar kjenner for øvrig stedet godt, for midt på 90-tallet jobbet han som stipendiat på Modum Bad.

– Verdens heldigste – igjen!
Da Steinar begynte som sjømannsprest på El Campanario for ganske nøyaktig seks år siden, uttalte han til Det Norske Magasinet at han var verdens heldigste mann som var sjef for kirken som har alt: Badebasseng, grill- og uteservering, hotell, seminarrom, barne- og ungdomsklubber, egen idrettsklubb og – selvsagt – en flott kirke.
– Ja, jeg er fortsatt verdens heldigste mann, fordi jeg har fått arbeidet her på El Campanrio i disse årene og nå fordi jeg fikk tilbudet om jobben på Modum Bad. Dessverre er det ikke mulig å si som Ole Brum: Ja takk – begge deler!

Sliter litt med spansken
I det før nevnte intervjuet sa du at målet var – med tid og stunder – å lære deg spansk. Hvordan har det gått?
– Egentlig som forventet. Jeg arbeider jo bare blant nordmenn, og i mitt miljø har spansk bare blitt språk nummer tre, – etter norsk og engelsk. Jeg må medgi at jeg aldri fikk gitt spansken noen førsteprioritet, selv om jeg stotrer meg fram på et vis, svarer Steinar:
– Men prinsipielt mener jeg jo fortsatt at nordmenn her i Spania bør bestrebe seg på å lære seg spansk.

Føre var …
Som leder av Sjømannskirken, har det også vært Steinars oppgave å ta hånd om oppgaver som er mindre hyggelige. For eksempel når nordmenn dør eller blir akutt og alvorlig syke her på kysten.
– Nordmenn må, som alle andre, sette seg grundig inn i forholdene rundt spansk helsestell, forsikringsforhold og andre viktige ting. Alle må vite at man først skal ringe alarmtelefonen 110 når noe alvorlig skjer. Det er litt sånn som når man bor på hotell: Det første man bør sjekke er rømningsveier og nødutganger!

Bygge broer
– Du har vært opptatt av å bygge broer, hevdet du i intervjuet for seks år siden. Hva slags broer har du vært med å bygge her på kysten?
– Jeg tenker særlig på det økumeniske samarbeidet med andre kirkesamfunn på Solkysten. Vi arbeidere tettere med anglikanere, baptister, katolikker og lutherske kirkesamfunn innenfor organisasjonen Luxmundi. Vi erkjenner alle at vi ser oss tjent med et samarbeid, bl.a. om diakonale tjenester, forklarer Steinar. For ham handler det også om å bygge ned en eventuell ”kirkesplittelse” og snakke sammen.
– I det hele tatt å skap en god økumenisk suppe, sier Steinar. Han er ikke så opptatt av ulikhetene innenfor trosretningene, bare man kan samarbeid og trekke i samme retning.

Tar vare på hverandre
I løpet av sin som sjømannsprest i Calahonda, har Steinar Lindvig blitt imponert over måten nordmenn tar vare på hverandre:
– Det er utrolig flott å merke at når noen trenger hjelp, så stiller folk opp for hverandre. Det handler for eksempel om sykdom, sier Steinar som er godt fornøyd med ”ringesirkelen” som ble startet med utgangspunkt i Sjømannskirken.
Opplegget er at folk som kan føle seg litt utrygge ringer hverandre etter tur hver morgen. To ring og så ringer nestemann videre. Når kjeden ikke blir brutt, står alt bare bra til. Er det noen som ikke ringer videre, kan noe ha skjedd.
Dette er enkle tiltak som gir trygghet for den enkelte, og Steinar oppfordrer folk til å melde fra om de vil være med på en slik ringesirkel.
– Her er det plass til mange flere, sier han.
Den avtroppende sjømannspresten mener at kortere eller lengre opphold her langs kysten, gir økt livskvalitet for mange nordmenn. Sørlig eldre mennesker som ikke trenger å være redde for å gå ut om vinteren og falle på holke og is. Nordmenn lever ofte et svært sosialt liv her nede, de går på kafeer, har mange venner og trives godt.
– Sånt blir det livskvalitet av, sier Steinar.

Mange nordmenn
I løpet av sin tid på Solkysten har Steinar blitt positivt overrasket over at det finnes så mange norske barn og ungdommer som bor fast her nede.
– De er jo midt i målgruppa for Sjømannskirken, og derfor har vi satt i gang med tiltak rettet mot disse gruppene, forteller han og nevner ”Ung på Solkysten” der målet er å komme i kontakt med yngre nordmenn. Dessuten har vi gjennomført bedriftsbesøk for å presentere oss og tilbudene vi har. Fredagskveldene er familiekveld på El Campanario med klubber for barn og unge i ulike aldre.

Presten er også godt fornøyd med at gjestehus-virksomheten ved El Campanario har tatt seg opp, at økonomien i ”kjerka” er bedret og at mange norske par ønsker å gifte seg – rundt 85 par per år – i det flotte kirkebygget i Calahonda.
Verre synes Steinar det er det at den svenske kirken i Fuengirola sliter tungt etter at Svensk kirke i utlandet trakk seg ut. Dette har nemlig også vært et populært treffpunkt for nordmenn. Nå sliter menigheten med å få tak i nok frivillige til å drive videre.
– Det er en myte at alle reiser hjem om sommeren. Mens noen riktignok reiser hjem, kommer det mange tusen ferierende som skulle hatt et kirketilbud. Vi må tenke strategisk, sier Steinar.

Endelig: skiturer!!
Steinar og kona Solveig er glade i å gå på ski. Men dette har det vært lite av under oppholdet her nede. Når paret nå flytter til Modum Bad ved Vikersund, får de i hvert fall oppfylt ønsket om å kunne svette ut i løypene.
– Ja, stedet ligger jo midt i skauen og har lysløype rett utenfor døra. Det skal bli bra, smiler Steinar.