Montes de Málaga – storbyens grønne lunger

Los Montes de Málaga ligger rett nordøst for byen, og disse bratte fjellskråningene er i dag utpekt til naturpark: Parque Natural Montes de Málaga. Parken er på ca. 50 km2 og er dermed en av Andalucías minste naturparker. Men bare fordi den er liten, betyr jo ikke det at den ikke er flott. Faktisk er naturparken spesiell fordi den består av svært bratte fjellsider, noe som betyr at regnet som faller, fortsetter nedover mot storbyen med stor kraft og styrke. Det førte i gamle dager til at Málaga flere ganger ble overrasket av store vannmengder som med voldsom kraft rev med seg alt på sin vei og til og med oversvømte byen. Det skjedde fordi man på 1800-tallet felte furutrærne for å kunne dyrke vin, oliven og mandler på fjellsidene. I dag er fjellene igjen blitt beplantet med furutrær som holder på vannet. Dermed har man ikke i moderne tid opplevde like ville oversvømmelser som i gamle dager. Vi har dratt til Montes de Málaga for å slå et slag for denne lite kjente naturparken som ligger rett ovenfor storbyen.

På tross av at Montes de Málaga bare ligger 10 km i luftlinje fra sentrum i storbyen, at det er lett å komme seg opp dit. Av en eller annen grunn må man snirkle seg gjennom Málagas forsteder for å finne frem til vei A 7000 som fører inn i naturparken. Fra motorveien tar man avkjørsel 244 og kjører nedover mot byen og tar gatene Calle de la Era, Camino de los Almendrales, Olletas og endelig A 7000, som også kaldes Camino de Colmenar. Hvis man kommer fra kysten øst for Málaga, kan man kjøre over Totalán og Olías og trenge inn i naturparken via passet Puerto del Leon.

Populært lunsjsted
Hvis man kommer nede fra forstedene på A 7000, oppdager man hvor mye veien snor seg og hvor raskt den stiger. På vei opp mot naturparken støter man på en masse ”ventas” (spisesteder), for det er populært blant ”los malagueños” å dra opp og spise søndagslunsj her midt mellom byen og fjellene.
Vårt utgangspunkt for å utforske Los Montes de Málaga er den gamle vingård ”Lagar de Torrijos”. Herfra går det en flott vandretur som tar oss til et fantastisk utsiktspunkt: El Mirador de Pocopan.
For å komme til Lagar (navnet betyr ”hus med vinpresse”) de Torrijos må vi bare fortsette opp veien inntil vi kommer til et skilt der det står Area recreativa de Torrijos og Ecomuseo på venstre hånd. Her fører en grusvei oss de siste 1,8 km til vingården.

Vinlusa herjet
Midt på 1800-tallet felte man som sagt en masse trær for å kunne dyrke vin på de bratte fjellsidene. Det gikk bra i en årrekke, og mer og mer skog ble felt med de katastrofale følger for storbyen slik som beskrevet innledningsvis. Men det var ikke derfor vinproduksjonen opphørte. Det var den fryktede vinlusa, phylloxera vastatrix, som la vinmarkene øde. Denne 1 millimeter lange lusa var fryktet blant alle vinbønder, og det var stort sett ikke et europeisk land som slapp unna denne store plagen. Faktisk var ulykken så stor for mange europeiske vingårder, at alle vinstokker gikk tapt. Derfor måtte man importere på nytt de kjente druesortene til vinproduksjonen fra Amerika dit de tidligere var blitt eksportert på 1700-tallet.

Gamle skilt
El Lagar de Torrijo er en vingård med utstyr til vinproduksjon fra 1843, og den er restaurert og framstår som et fint museum (ecomuseo). Her kan man se hvilke redskaper man brukte, og samtidig kan man se hvor folk bodde, for gården var både produksjonssted og bolig. Det er også en liten butikk som selger litt vin og forskjellige andre ting. Der kan man kan også få info om området.

Etter besøket på museet går vi litt tilbake og opp stien der det står: Mirador del Palomar. Her går det oppover forbi miradoren og opp til en bred grusvei der vi dreier til høyre. Nå går det i rask gange rett fram i en knapp time der vi nyter fjelluften og den vakre utsikten over landskapet. På et tidspunkt kommer vi til et stort veikryss der en masse veier møtes. Midt i krysset ser vi en veiviser som ser ut som om den stammer fra Franco-tiden. Det gjør den muligens også, og faktisk er den gamle, opprinnelige skiltingen bevart i hele Montes de Málaga området.

Praktfull mirador
Vi skal gå tvers over veikrysset, og nå er det enkelt for et skilt viser mot Mirador de Pocopan – et av områdets fineste utsiktspunkter. På veien mot skiltet ser vi nede til venstre en stor bygning som heter: Aula de la Naturaleza Las Contadoras. Det er en stor bygning som kan huse  inntil 100 overnattende barn når skoler i Málaga drar opp hit for å overnatte og lære om naturen.

Vi trasker videre, og kommer snart fram til foten av Pocopan. Det siste stykket går det bratt oppover midt i en branngate, men vi tar strabasene på strak arm og blir deretter belønnet med den fantastiske utsikten som venter oss oppe ved Mirador de Pocopan. Herfra kan vi se Málaga og havet der nede, og vi kan også se fjellene rundt El Torcal og alt det andre som kan beundres, hele horisonten rundt. En plansje ved miradoren viser navnene på de fleste av fjelltoppene.

Vi var heldige med været og siktbarheten, så vi nyter matpakken mens vi hviler beina og fryder oss over utsikten. Et par sauer står og gomler i nærheten, og alt ånder av fred og idyll.

Nå er det bare å vandre tilbake til bilen samme vei som vi kom, og etter en slik vandretur på ca. åtte km er vi glade for at vi endelig fikk sett Los Montes de Málaga på den riktige måten: Til fots.