Å ta vare på sine egne

Finanskrisen på Kypros, som tilspisset seg i mars i år, kan være avverget for denne gang. Men ettervirkningene av hvordan arbeidet med redningspakken ble håndtert, kommer til å merkes lenge. Ikke bare lokalt, men i hele resten av eurosonen og også utenfor. Dette har ikke så mye å gjøre med selve redningspakken, men med hvordan den kom i stand og hvilke signaler som ble gitt.

Kypros står for en veldig liten del av samlet bruttonasjonalprodukt i eurosonen – bare 0,2 %. Den økonomiske bistanden som er nødvendig for å redde Kypros, er ifølge det nyeste estimatet på «bare» EUR 23 milliarder. Men planene om å bruke bankinnskudd til å betale landets gjeld har sendt sjokkbølger gjennom hele eurosonen. Den opprinnelige planen om å skattlegge alle bankinnskudd ble endret slik at det bare gjelder kunder med innskudd på mer enn EUR 100 000, men det faktum at det overhodet ble vurdert å skulle gjelde alle innskudd, satte spørsmålstegn ved gyldigheten av innskuddsgarantiordningene i eurosonen som garanterer for innskudd på opptil EUR 100 000. Denne utviklingen skapte bekymring blant bankkunder i hele eurosonen, og inntrykket ble forverret av en uttalelse fra eurogruppen om at redningspakken for Kypros ville fungere som en mal for framtidige redningspakker i eurosonen. Uttalelsen ble trukket tilbake, men ble senere gjentatt av den tyske finansministeren.

Selv om finansmarkedene relativt raskt klarte å fordøye det mange eksperter ser på som en løsning preget av dårlig ledelse og svak kommunikasjon, er usikkerheten som i stor grad ble dempet av tiltakene fra Den europeiske sentralbank i fjor, nå kommet tilbake i eurosonen med fornyet styrke. De potensielle følgene av Kypros-avtalen gir grunn til bekymring. Ikke bare kan det føre til redusert tillit til politikernes handlingskraft, men det skaper også bekymring for at land som kan trenge økonomisk bistand i framtiden, nå vil møte strengere krav enn det som har vært tilfelle hittil.

Små bølger som kan bli større
I kjølvannet av Kypros-avtalen er økonomien i eurosonen enda mer sårbar enn før. Det er mulig at kunder i andre kriserammede land med innskudd som ikke dekkes av en garantiordning, vil ønske å flytte sine midler ut av regionen. Dersom en slik kapitalflukt blir omfattende, er det mulig at bankene i eurosonen etter hvert må stramme inn kredittvilkårene. Dette kan ha en negativ innvirkning på investeringer og forbruk, som fortsatt er sårbare områder. Markedene, som er oppmerksomme på den mulige smitteeffekten til en slik kapitalflukt, vil følge nøye med på utfallet for bankene i Kypros etter at kapitalkontrollen som ble innført som en del av redningspakken, blir opphevet.

Redningspakken for Kypros sender ikke gode signaler om framtiden til eurosonen. Forhandlingene viste dessverre at nasjonale interesser fortsatt prioriteres foran regionale interesser (for eksempel er det klart at den harde linjen Tyskland førte, er en konsekvens av at det snart er valg i landet). Mer bekymringsfullt er det at målet om en fullstendig økonomisk union, og fraværet av en slik union er kanskje den viktigste årsaken til de vedvarende økonomiske problemene i eurosonen, har fått et alvorlig tilbakeslag som kan gjøre målet uoppnåelig.