Den blå - og gule - kysten

 

Foreløpig er dessverre Côte d’Azur litt besværlig å besøke fra Málaga, da det ikke går direktefly til Nice herfra. Det er en rekke alternative ruter å velge blant, men litt ironisk var det i dette tilfellet faktisk billigst å fly Málaga-Oslo-Nice med Norwegian. Definitivt en omvei! Så via Oslo ble det, med ankomst Nice midt på dagen i heller dårlig vær. I likhet med Spania har også Frankrike hatt en lang og kald vinter med mye dårlig vær.

 

Fra flyplassen i Nice gikk turen direkte videre nedover kysten, til den koselige middelalder-landsbyen Bormes-les-Mimosas, som ligger vakkert til i en fjellside ca. 6 km. fra havet. Her besøkte vi en planteskole som har spesialisert seg på Mimose, og fikk se og høre hvordan de dyrker frem denne eksotiske planten. Gartneriet hadde hele 180 arter i sortimentet, og vi lærte at de vakre plantene som vi mange steder i naturen ser og nesten tar for gitt, faktisk stammer fra Australia. De foretrekker sur jord med en del fuktighet, noe som har begrenset utbredelsen for denne planten, da mesteparten av Middelhavskysten består av «limestone», som er alkalisk og gir jordsmonnet en høy pH – altså det motsatte av sur jord med lav pH. Dette er også tilfellet på Costa del Sol, og forklarer hvorfor man hovedsakelig ser Mimosetrær langs kysten, ofte nær elver og områder med mye vann, og (nesten) aldri i fjellområdene, som i Spania for det meste består av nevnte limestone, eller kalkstein på norsk.

 

Etter innsjekk og en utsøkt 3-retters middag på det vakre og sjarmerende familiedrevne boutique-hotellet Hostellerie du Cigalou var veien til sengen kort for de fleste av turens 29 deltakere, som alle så frem til morgendagens vandretur langs kysten. – Og vandreturen neste dag innfridde til forventningene, til tross for at været ikke var det beste. Det var riktignok opplett, men regnet i løpet av natten hadde gjort deler av stiene sleipe, så 10 km vandring på ca. 3,5 timer var akkurat passe. Overalt så vi vakre mimosa, furutrær, vakre små landsbyer, og en utrolig vakker – og i forhold til Costa del Sol – nesten urørt kystlinje.

 

På ettermiddagen var det lagt opp til en liten spasertur i de trange gatene i Bormes-les-Mimosas, og alle lot seg fascinere av den særdeles vakre landsbyen, med den storslagne utsikten ned mot havet og fjellområdene rundt. Til tross for en befolkning på under 10,000 mennesker har den en rekke gourmet-restauranter, så på kvelden var det middag i egen regi, og noe for enhver smak.

 

Den tredje dagen forlot vi Bormes-les-Mimosas tidlig om morgenen, og med buss og båt langs kysten besøkte vi Port Grimaud, St. Tropez, St. Maxime og St. Raphael, før vi til slutt ankom Cannes og det 4-stjernes hotellet Clarion Suites Cannes Croisette, som skulle være vår base de neste 5 nettene. Alle landsbyene og stedene på denne ruten er utrolig vakre, og det er en fornøyelse å besøke dem på våren, fritt for de store hordene som inntar også Côte d’Azur i turistsesongen. Den blå kysten er også meget populær blant franskmennene selv, og mange franskmenn tar ferie her så ofte de kan. Port Grimaud er en liten landsby som består av hus som står på påler i havet, sterkt inspirert av Italias egen Venezia, og den er utrolig velholdt, med både fastboende og ferieboliger som slynger seg langs kanalene. De fleste har båten «parkert» rett utenfor huset sitt, for her er båt mer praktisk enn bil! St. Tropez er velkjent for de fleste, og et sted man bør besøke minst én gang i livet. Det er et av jet-setternes favorittsted, og uansett tid på året ligger det en imponerende samling med luksus-skip i havnen. I motsetning til Puerto Banus har St. Tropez stil og klasse, og hvem vet, kanskje er man heldig og treffer på personen som satt St. Tropez på verdenskartet, selveste Brigitte Bardot!

 

Under den fjerde dagen skulle vi igjen ut på vandring, og etter at bussen hadde kjørt oss fra Cannes til landsbyen Mandelieu-la-Napoule ca. 45 minutter unna, gikk vi igjen ca. 10 km. til foten av Alpene, som fremdeles var dekket av snø. Et utrolig vakkert syn, med kontrasten til de gule Mimosene som her vokser vilt oppover i fjellsidene. Det er ikke uten grunn at Mandelieu kalles mimosens hovedstad, og mimosetrærne var å se overalt, hele veien til den lille fjell-landsbyen Tanneron, som ligger på toppen av en ås. Her hadde vi medbrakt piknik ute i skogen, før vi igjen ble hentet av bussen for kjøreturen tilbake til hotellet.

 

På dag nummer fem dro vi igjen tilbake til Tanneron, som var utgangspunkt for vandringen til en annen landsby i en annen retning; Pégomas. Men først fikk vi en omvisning på Forcerie Vial, som er en utradisjonell type gartneri som eies av en familie som har mimose som sin store lidenskap. Her fikk vi lære hvordan mimose kan benyttes i både matlaging, vin, parfyme og andre kosmetiske produkter. Det var også anledning til å smake på mange av produktene, og de aller fleste benyttet anledningen til å kjøpe med seg diverse mimose-produkter med hjem. Både smaken og duften er fantastisk! Vel tilbake i Cannes var det akkurat tid til en dusj og en liten avslapping før turen gikk til en lokal restaurant for et nydelig 3-retters måltid, som i likhet med de fleste måltidene var inkludert i turen.

 

Den sjette dagen var formiddagen satt av til fritid på egen hånd i Cannes, og mange benyttet disse timene til en tur i hoved- shoppinggaten, som lå rett bak hotellet. Andre nøt en utsøkt fransk lunsj langs havet, på en av de mange lekre restaurantene. Det franske kjøkkenet er ikke verdenskjent uten grunn, og man blir sjelden skuffet over maten langs Côte d’Azur. Siste halvdel av dagen var det båttur til en av de små øyene utenfor Cannes, nemlig munkeøya Île Saint-Honorat, hvor det i dag bor ca. 20 munker, som produserer vin i verdensklasse, og er leverandør for mange av Michelin-restaurantene og hotellene. Her får man dessverre ingen smaksprøver, men det er absolutt verdt å kjøpe med seg en av flaskene, om ikke annet fordi man har vært der og besøkt produksjonsstedet. Øyen er bare 1, 5 km lang og 400 meter bred, så her er det ingen fare for å gå seg vill, og øyen og farvannet rundt er meget vakkert, så det anbefales å spasere en tur rundt hele øya.

 

Den syvende og siste fulle dagen på turen inkluderte et besøk i parfymebyen Grasse, som i mange århundrer har vært i sentrum for verdens parfymeindustri. Her besøkte vi en blomsterfarm, som pga. sin høye kvalitet har levert rose og sjasmin til blant annet parfymehuset Dior. Selv kjøpte jeg her med meg et syltetøy laget av rose, og jeg må si at dette er det beste syltetøyet jeg noensinne har smakt! Etter å ha besøkt byen Grasse og en av parfymefabrikkene der (som også fungerer som et museum), gikk turen videre til de små vakre landsbyene Pont du Loup og Tourretes sur Loup, og i førstnevnte besøkte vi en konfektyrfabrikk som bruker blomster og frukt i fremstillingen av alle verdens ulike søtsaker. Et interessant og spennende innslag, selvsagt også med handlemuligheter.

På kvelden var det felles avskjedsmiddag når havnen i Cannes, og neste morgen tok bussen oss til Nice, for en tidlig avgang mot Oslo. Alle ga uttrykk for at det hadde vært en fantastisk tur til tross for at vi ikke hadde værgudene helt på vår side, og flere nevnte at de kunne tenke seg å gjenta samme turen neste år. Og hvem vet, kanskje Det Norske Magasinets journalist blir en av dem? Turen kan anbefales på det varmeste, så det skal man slettes ikke se bort ifra.

Turen «Mimosevandring i Sør-Frankrike» var arrangert av det norske reisebyrået Vitus Reiser, og reiseleder var Det Norske Magasinets journalist, Tom Halvorsen.
For mer informasjon, se www.vitusreiser.no