Den 12. oktober var det spansk helligdag, og datoen som markerer når Christofer Columbus trådte i land i Dominica i Karibia og tilfeldig oppdaget Amerika feires i hele Spania med både militærparader og festligheter. Som i alle andre tilfeller hvor den hvite mann har oppdaget et nytt kontinent fikk det også denne gangen katastrofale følger for urbefolkningen, så i stedet for å delta i feiringen av denne spanske nasjonaldagen benyttet vi anledningen til å ta vår forsinkede sommerferie i Portugal, og satte kursen mot Algarve-kysten tidlig om morgenen på torsdag 12. oktober. Vi hadde fått tillatelse til å ta våre barn ut av den spanske skolen på fredag, og dermed hadde vi en langhelg på Algarve foran oss.
Som kjørerute valgte vi den korteste veien fra Màlaga, mot Antequera og videre til Sevilla, etterfulgt av Huelva før vi kjørte over grensen til Portugal. Med et par stopp på veien tok kjøreturen ca. 4 timer, og deretter kjørte vi ca. 40 minutter videre til vi kom til Albufeira, som ligger ganske nøyaktig midt på Algarve-kysten. Albufeira er utvilsomt det stedet på Algarve-kysten med flest turister, men med sin sentrale beliggenhet er det et godt utgangspunkt for å utforske resten av Algarve-kysten. Vi hadde ikke bestilt overnatting noe sted på forhånd, da vi gikk ut i fra at det ikke var nødvendig i oktober. Vi hadde med oss telt for sikkerhets skyld, men som ventet var det ikke noe problem å komme uanmeldt. Vi leide en hytte i skandinavisk tømmerhytte-stil på den fire-stjerners campingplassen Albufeira Camping, som for øvrig var en meget stor og luksuriøs campingplass med flotte fasiliteter. Hytten rommet fint hele familien på 5, med 2 soverom og stue/kjøkken, og prisen var 40 euro per. natt, som vi synes var meget rimelig. De hadde også større «caravans» for 6 personer til 45 euro per natt, men vi foretrakk sjarmen med en hytte i tre fremfor en stasjonær caravan i plast. Vi endte opp med å overnatte her alle tre nettene frem til søndag, da det var et ypperlig sted å ha sin base.
Det er nokså store forskjeller på Costa del Sol og Algarve, så Portugal kan sterkt anbefales som et feriemål dersom man vil ha litt avveksling fra den spanske solkysten. Det er mer natur og mindre bebyggelse enn på Costa del Sol, og man føler virkelig at man er i et annet land, selv om det kun ligger skarve fire timer fra Málaga.
En positiv ting som vi også straks la merke til er hvor mye bedre all informasjon, både offentlig og privat, vanligvis var skrevet på både portugisisk og engelsk. Portugiserne virker også oppriktig interessert i å snakke engelsk, og alle vi snakket med behersket det rimelig bra. Her har Spania noe å lære synes jeg! Vi som bor i Spania bør selvsagt lære oss språket, men turister som besøker Costa del Sol i en uke eller to har verken forutsetninger eller behov for å lære seg spansk. Man hører ofte den, etter min mening arrogante, holdningen fra både spanjoler og fastboende utlendinger på Costa del Sol; «du er i Spania, snakk spansk». -Ffra spanjolene som en begrunnelse for at de selv ikke vil snakke eller lære seg engelsk. Dette har jeg ingen sans for. Skulle vi nordmenn fortelle turistene i Norge at de burde lære seg norsk før de besøkte Norge? Jeg må si at jeg synes det er for dårlig at spanjolene mange steder på kysten snakker lite eller ingen engelsk. Om man jobber på Plaza Mayor eller i en restaurant i Calahonda møter man så mange forskjellige nasjonaliteter hver dag at om man insisterer på kun å snakke spansk, og forventer at alle kundene også skal gjøre det, så burde man finne seg en annen jobb – helst langt inne i innlandet med minimalt innslag av turister. Det er rett og slett elendig at befolkningen på en så stor og populær turistdestinasjon som Costa del Sol ikke kan engelsk! Nok om det…
Dagen etter ankomst kjørte vi bil fra Albufeira til Europas syd-vestligste punkt, byen Sagres og Cabo São Vicente, med fyrtårnet helt ytterst på klippen. Kjøreturen tar kun litt over én time, så det er ikke snakk om lange avstander på Algarve. Klippekysten er virkelig dramatisk her, og innimellom de bratte fjellene finner man langs hele Algarve i overkant av 80 navngitte strender, i tillegg til alle de mindre strendene som ikke har fått noe navn. Sagres var et av høydepunktene på turen vår til Algarve, og anbefales på det sterkeste. Nylig ble Joana Schaenker som er født, oppvokst og bosatt i Sagres, kvinnelig verdensmester i surfe-idretten Bodyboarding, så selv om det var vindstille når vi besøkte Sagres, er det uten tvil et sted som byr på masse vind og bølger fra Atlanterhavet. Det gjelder å være forsiktig, særlig med barn, når man besøker Cabo São Vicente (Cape st. Vincent på engelsk), da klippene er usikret og et fall vil medføre den visse død. Det er langt ned til sjøen fra toppen av klippene. Årsaken til at klippene ikke er sikret må simpelthen være at strekningen er for lang, da disse klippene strekker seg over utallige kilometer i lengde.
Et opphold på 4 dager på Algarve-kysten er selvsagt ikke nok til å utforske alle stedene, så selv om vi kjørte både motorveien og den gamle kystveien langs hele Algarve, valgte vi ut noen få steder som vi hadde spesielt lyst å besøke. Et av disse var Lagos, hvor vi hadde lyst å se og oppleve dyrehagen Lagos Zoo. Dette er en nokså liten, privat dyrehage, så den mangler de store dyrene som man ofte forventer å se når man besøker en dyrepark, som f.eks. løver, tigre og elefanter. Derimot kan Lagos Zoo skilte med at de har Europas største samling av «Hornbills», eller Hornfugler på norsk, en gruppe med mange arter av fugler som på et vis er den gamle verdens svar på Sør-Amerikas Tukaner, som for øvrig også er representert i Lagos Zoo. I vår familie er vi nok litt mer opptatt av dyr og natur enn hva gjennomsnittsfamilien er, så vi tilbrakte nesten en hel dag i Lagos Zoo, som var et meget behagelig sted hvor dyrene ble tatt godt vare på og hadde fine omgivelser samt god plass. Anbefales til alle, selv om de største dyrene glimter med sitt fravær.
Vår siste dag på Algarvekysten tilbrakte vi i Tavira, som er den første byen av en viss størrelse man når etter man har krysset grensen mellom Spania og Portugal. Det ble således den siste byen vi besøkte, før vi kjørte tilbake til Spania. Tavira var et overraskende og gledelig bekjentskap. Noen turister var det selvsagt, men stedet har virkelig beholdt sin portugisiske stil og særpreg. Vi vandret langs elven og de mange kaféene og restaurantene, før vi tok en ferge til Ilha de Tavira (Tavira Island). Fergene hit går regelmessig hver halvtime, og man blir da fraktet gjennom elvedeltaet hvor man kan se masse flamingoer, storker og andre fugler, før man ankommer den langstrakte øya med sine strender ut mot Atlanterhavet. Dessverre tillot ikke tiden at vi fikk utforsket Ilha de Tavira nærmere, men så har vi jo en god grunn til å vende tilbake til Algarve og Portugal. Vi hadde fire fine dager her, og hvis man ønsker å tilbringe noen dager i et annet land, i andre omgivelser, samt å oppleve noe som er ganske annerledes fra Costa del Sol og Spania, så kan vi varmt anbefale Portugal og Algarve for litt avveksling.
Av Tom Halvorsen, tom@norrbom.com
