Månedsmagasinet på Costa del Sol
Vår framtid – Spania får sin første skolereform på 40 år

Vår framtid - Spania får sin første skolereform på 40 år

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Miño, Ebro, Duero, Tajo… Undervisningen i spanske skoler har ry for å være fokusert på kjedelig og lite effektiv pugging, men i framtiden kan det bli mye bedre. Spania står nemlig overfor å kunne få sin første skolereform (Pacto de la Educación) på 40 år. Vi tar pulsen på spansk undervisning med hjelp fra Juan Bueno Jiménez, tidligere skoleinspektør i 15 år, i dag konsulent spesialisert på etterutdanning av spanske lærere.

”Når vi får til oppgave å etterutdanne lærerstaben på en skole, er det første vi gjør å lage en behovsanalyse. Det er ikke nok bare å snakke med skoleinspektøren, man er nødt til å lytte til hvilke områder lærerne selv sier at de føler seg utilstrekkelige på. Noen ganger er det likevel ikke det verktøyet som egentlig er de mest hensiktsmessige å gi dem som de etterspør. Det er en komplisert oppgave, men det er nødvendig å analysere seg fram til hva lærerne egentlig trenger for å bli undervist i for selv å bli bedre undervisere,” forteller Juan Bueno.
Det er samme prosess, bare i større skala, regjeringen nå skal i gang med når den nye skolereformen skal utformes. En politisk situasjon uten presedens gjør at en egentlig skolereform til sommeren kan komme til å se dagens lys. Sammen med resten av de politiske partiene har mindretallsregjeringen nemlig i desember besluttet å ha en skolereform klar i løpet av et halvt år. Spanias utdanningsminister Iñigo Méndez de Vigo, PP, oppfordrer likevel til påpasselighet når det gjelder denne reformen som får innflytelse på utdanningssystemet de neste 15-20 år, og påpeker at det er bedre å gjøre tingene ’bra’ enn ’raskt’. Derfor vil han ikke være for bastant i spørsmålet om når reformen kan være klar, uansett press fra regjeringen. ”Det er et spørsmål om å lage en grundig evaluering av det nåværende skolesystemet, og for å gjøre det, må man spørre og lytte seg fram,” uttaler Méndez de Vigo om den prosessen som raskt kan vise seg å bli langvarig, særlig i et land som Spania som ikke akkurat er kjent for sitt supereffektive byråkrati.

Problemknusning framfor pugging

Kanskje litt overraskende er de spanske lærere svært opptatt av hvordan de helst vil undervise i skolen.
”Mindfulness er svært etterspurt blant lærerne. De ønsker å gjøre sine elever bedre til å reflektere over problemstillinger, og gjøre dem i stand til å se problemer fra forskjellige vinkler. Min jobb som konsulent er å gi lærerne noen verktøy til dette, samt gjøre dem selvsikre nok i å bruke dem i undervisningen,” forteller Juan.
Og med hensyn til den utskjelte puggingen som mange skandinaver kritiserer, sier han:
”Det er faktisk begynt å endre seg i spansk skole. Man er blitt oppmerksom på at det bare er det mest nødvendige, som tabeller, osv., som bør pugges, ellers er det jo mest fornuftig bare å vite hvor man kan finne fram til de nødvendige opplysningene i mange tilfeller. F.eks. er det ikke lenger så mye fokus på at eleven skal kunne huske hver sjø og hver elv i Spania, derimot må eleven kjenne de miljømessige faktorene som påvirker økosystemet.”
Dermed rykker undervisningsmetoden rett over på problembasert læring, slik vi kjenner det fra den skandinaviske formen for undervisning.

De unge dropper ut av skolen

Et av formålene med den planlagte reformen er å få Spanias antall elever som dropper ut før endt utdannelse, til å falle. Selv om tallet er historisk lavt for Spania (de siste opptellingene viser at 19,4% forlater skolen før tiden), er det over dobbelt så høyt som det europeiske gjennomsnittet og langt fra den europeiske målsetningen om maksimalt 15% i 2020. Og det er ikke bare elever som dropper ut, som sverter statistikken. Det gjelder også elever som har vært nødt til å gå en klasse om igjen, som medvirker til belastningen på undervisningssystemet.
”Antallet elever som går om igjen, er alt for høyt når resultatene fra PISA understreker at dette ikke bare er ineffektivt, det er også demotiverende for eleven og dyrt for systemet,” uttaler Andreas Schleicher, leder av OECDs avdeling for utdannelse og ferdigheter. Helt konkret har 31% av spanske elever på 15 år gått om igjen en klasse, det europeiske gjennomsnittet ligger på 11%.
Alle parter er enige om at man er nødt til å endre måten lærere evalueres og formes gjennom hele deres karriere, slik at etterutdanningen følger samfunnets utvikling.

Spania beiler til finnenes skolemodell

Det blir skjelt til den finske skolemodellen når den spanske regjeringen snakker om det perfekte utdannelsessystemet. Finnene tenkte seg nemlig svært godt om da de grunnla sitt skolesystem, og det har ikke vært utsatt for et hav av fikse ideer slik som f.eks. i den danske folkeskolen. Det later til at spanjolene har tenkt å kopiere den finske modellen hva angår ’holdbarheten’, fordi de gjerne vil ha en reform som strekker seg utover framtidige regjeringers smarte påfunn. Juan Bueno kan også stille seg bak den finske modellen som han kjenner til fordi han har medvirket i utvekslingsprogrammer med både den finske skolen i Los Pacos og ’Svenska Skolan’ i Fuengirola.
”Det er ikke normen i Spania, men vi hadde på den skolen jeg var inspektør et utvekslingsprogram der lærere fra disse to skolene, byttet med våre lærere en gang i mellom, for å dele erfaringer og bli inspirert, og det har jeg og mine ansatte fått uvurderlig mye inspirasjon og viten ut av,” forteller han.
 
Og Juan er svært optimistisk mht. skolereformen:
”Det krever en innsats fra alle involverte, og det krever at alle engasjerer seg, men hvis vi får reformen på plass, så kan vi endre dette landets undervisningssystem på 4-5 år,” uttaler Juan selvsikkert om det utdannelsessystemet han brenner så inderlig for.
 
Det blir spennende å se om spanjolene får sin utdanningsreform i havn. Det er i hvert fall ingen tvil om at det er en stor oppgave de har satt seg fore: De skal gi lærerne redskaper til å utdanne de unge til jobber som ennå ikke finnes og de de unge må bruke teknologi som ennå ikke er oppfunnet for å løse problemer som ingen fortsatt kan forestille seg i et samfunn ingen vet hvordan vil utvikle seg.
 
 
Av Louise Mercedes Frank

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

Søk på Det Norske Magasinet