Når tusenvis av pensjonister forlater hjemlandene sine nord i Europa for å tilbringe vinteren her på Solkysten, er det ikke fordi det er billig i Spania, ikke for å lære spansk språk eller bli kjent med spansk kultur; og slett ikke for å bo bedre enn det de gjør der de kommer fra.
Nei, det er på grunn av sola. Den varme, livgivende sola som bare skinner og skinner her syd.
Det er for lyset som styrker skjelettet og varmer og myker opp stive muskler.
Det er å slippe mørket og holka og bitende kuldegrader. Det er å kunne bevege seg utendørs uten å risikere liv og lemmer. Det er for å holde kroppen i form.
Noen spiller golf, noen er ivrige boulespillere, men noen er bare ute og spaserer, og da blir det mye å gå de samme turene i nærområdet der en bor.
En dag bestemte vi oss for å prøve nye veier, og vi fant at vi ville gå alle paseoene fra Puerto Banús til og med Málaga. Paseo betyr promenade, og vi forbinder det helst med strandpromenade.
Noen av strekningene kjente vi fra før. Noen var nye for oss.
Nå håper vi, ved å fortelle om disse turene, at vi vil inspirere andre til å velge nye veier og bli bedre kjent på denne flotte kyststrekningen hvor vi bor.
Arroyo de la Miel – Benalmádena Puerto
Vil du gå en kort tur, men likevel føle at du har hatt en skikkelig utflukt, så skal du ta toget til Arroyo de la Miel og gå i retning kysten. Finn den flotte hovedgaten og kom ned til Parque de la Paloma. Gå inn i parken og ta deg riktig god tid, for der er det mye å se. Kryss litt omkring og nyt omgivelsene.
Nederst i parken ligger en liten restaurant hvor det kan være hyggelig å ta en pause før du fortsetter ned til hovedveien og Castillo de BILBIL. Herfra kommer du på nytt ut på Paseo Maritimo. Dette er en gammel, men veldig hyggelig paseo. Den er smal og med små butikker og restauranter på begge sider. Her er liv og røre og mye å kikke på.
Når du kommer til havnen og været er fint, er det hyggelig å ta den lille fergen tilbake til Fuengirola.
Nå har du gått ca fire kilometer, men hvis du ikke synes turen er lang nok, kan du fortsette til Torremolinos og ta toget hjem.
Málaga
For å komme til Málaga, er det aller enklest å ta tog. Fra Fuengirola tar det nøyaktig 50 minutter. Husk å bli med helt til endestasjonen. Herfra er det et godt stykke å gå for å komme til paseoen. Vi velger å gå broen over elven og følge denne på østre side i retning sjøen. Málaga har så mye å by på, at nå må vi minne oss selv på hvorfor vi er her. Likevel, vi bare må innom CAC, museet for moderne kunst, der det for tiden var nydelig utstilling av en hollandsk fotograf som heter Erwin Olaf.
Etterpå fortsetter vi ned mot sjøen og svinger til venstre. Her er det ikke særlig trivelig, men foran oss ligger Mirador Princess, og vi er enige om at vi kan ikke gå glipp av det flotte pariserhjulet som rager 70 meter over bakken. Nesten på høyde med The Eye i London. Hele anlegget er mobilt og leies for tiden av Málaga by. Det er ikke godt å si hvor lenge det blir stående, så benytt sjansen nå! Alt er trygt og stabilt, og selv med høydeskrekk, kan du nyte tre omganger og ta flotte bilder av byen i fugleperspektiv.
Nå er det bare noen skritt videre og vi er kommet til den fantastiske nye paseoen som går langs vannet parallelt med Parque de Málaga. Dekket er av marmor, på begge sider er det palmelunder og grønne plener, og den fine subtropiske vegetasjonen i parken danner bakgrunn for det hele.
Over det hele er det en spennende konstruksjon som skal skygge for solen.
Vi går forbi et par eksklusive restauranter, men er ikke tiltalt av prisene. Derimot, når vi kommer helt inn i havnen, der paseoen går over til å hete Paseo de Farola og gjør en skarp sving, er det flere små, enkle restauranter med rimelig og god mat.
Vi begir oss videre langs havnen og har lekre små merkevarebutikker på venstre hånd. Her finner vi også et imponerende toalettanlegg.
Hele strekningen fra hjulet og til der denne delen av paseoen slutter, er det ikke mer enn en liten kilometer. Men så svinger vi til venstre og er på Playa de Málaga. Stranden er endeløs, og paseoen er gammel og smal, og endeløs.
Vi begir oss i vei. Snart løper paseoen parallelt med en sterkt trafikkert vei. Vi går og går. Til slutt spør vi en jogger om hvor langt det er til enden av paseoen, og når han forteller at det er førti minutters rask gange igjen, ja, da gir vi opp og snur. Men for den som klarer å gå hele veien, fikk vi vite at det ligge en liten, hyggelig fiskerlandsby ved enden.
Når vi er tilbake i det nye området, skrår vi opp mot Pompidou-museet. Det lekre mangefargede glasshuset fanger oppmerksomheten. Selve museet ligger under bakken. Vi stikker hodet inn, men denne dagen er det ikke tid til besøk.
Herfra svinger vi inn på Paseo del Parque. Bred og marmorbelagt strekker den seg rett frem gjennom parken, nesten 700 meter. Det er bare så flott!
Vi kommer ut på Alameda Principal og går opp Marques de Larios. Så bruker vi våre siste krefter i gamlebyen og premierer oss selv med kaffe og kaker før vi finner stasjonen og tar toget hjem.
Malaga er en fantastisk by, og vi skjønner ikke hvorfor vi ikke tar turen oftere.
Fuengirola øst
Vi startet med å fortelle om turen hjemmefra og vestover, og nå avslutter vi med å gå mot øst fra Mercadona ved Arroyo de Real.
Fortsatt er paseoen veldig bred og fin med sykkelsti og rekker av mindre trær, men den ligger tett opp til en sterkt trafikkert gate som har parkeringsplasser på begge sider. Stranden er bred. Den eneste bebyggelsen på sjøsiden er noen chiringuitoer som holder stengt store deler av vinteren. Nå spaserer du på Paseo Marítimo Rey de España. På venstre side har du Los Boliches og du nærmer deg Torreblanca-høyden. Her er en lang rekke med høye hus og hoteller langs gaten.
Paseoen smalner, og fundamentet er gammelt og slitt, men du er nå mye nærmere sjøen, og det er hyggelig. Til sist går du på et smalt fortau med biltrafikk tett på. Fasadene her bærer også preg av slitasje. – Men alt dette var før. Da vi gikk der i høst la vi merke til forberedelser til byggearbeider.
I februar i år gikk vi her på nytt. Da var de siste par kilometrene preget av store veiarbeider. Det virker utilgjengelig, men vi kom oss frem over stokk og stein.
Og nå kan vi glede oss over at til påske vil denne delen av Paseo del Rey, som i årevis har vært en hodepine for kommunen, ha blitt ny og lekker.
Når du kommer til grensen til Benalmádena ender paseoen i en liten rundkjøring.
Her oppdaget vi et lite hjultog som går i rute opp til Higuerón. Det stopper på stasjonen i Carvajal, og hvis du er sliten, kan du jo ta lokaltoget hjem. Dette er en artig liten avstikker som er gratis, og vi får se områder som vi vanligvis ikke oppsøker. Når hjultoget når toppen, kan du stige av og ta en rusletur bort til Stupaen og kanskje til Benalmádena Pueblo. Det er en vakker liten by hvor det er hyggelig å spise. Herfra kan du ta buss hjem. Selv valgte vi å bli med ned til kysten og gå paseoen tilbake. Da blir turen ca 9 kilometer.
Avslutning
Vi har nå gjennomført planen vår om å gå alle paseoene fra Puerto Banús til Málaga. Det har vært en morsomt prosjekt. Vi har fått mye mosjon og frisk luft. Vi har funnet ulike måter å ta seg frem på, og vi er blitt kjent med nye steder.
Så har vi lært at en paseo er ikke en paseo. Det var overraskende å se hvor forskjellige de var.
Alle har sitt særpreg og bør oppleves. Overalt kan du gjøre noen avstikkere og se noe nytt.
Jeg kan ikke velge én framfor andre, men jeg kan kanskje velge noe bort.
Da ville jeg unnlate de strekningene som løper parallelt med trafikkerte gater. Vi omgir oss alltid med lyden av trafikk. Det er det godt å slippe for en stund, og bare høre fottrinn og en svak summing av stemmer, lytte til bruset fra havet og vende blikket mot den rolige horisonten langt det ute.
God tur!
