“Den spanske striden er reaksjonens kamp mot folket, mot friheten. Hele mitt kunstnerliv har vært en evinnelig kamp mot reaksjonen og kunstens død. (…) I dette arbeidet, som jeg vil kalle ”Guernica”, og i alle mine senere arbeider har jeg lagt inn min avsky for den militære kasten som har senket Spania i et hav av lidelse og død”.
Slik beskriver den spanske maleren Pablo Picasso selv det mange i dag mener er verdens mest berømte, moderne maleri. Men bakgrunnen for maleriet er trist nok; den spanske borgerkrigen (1939-1939) og bombingen av den baskiske byen Guernica.
Verdens første terrorbombing
27. april angrep den tyske Legion Condor – uten advarsler – baskernes hellige by Guernica. Hitler-Tyskland sto på nasjonalistene og general Francisco Francos side. Denne ettermiddagen slapp 43 tyske fly til sammen 20 tonn med bomber over den forsvarsløse byen som var helt uten militær betydning. Bølge på bølge av bombefly veltet inn over den lille nordspanske byen.
Da angrepet var over, var Guernica en rykende ruin. Trolig ble mellom 1.000 og 2.000 mennesker drept i det som har blitt stående som verdenshistoriens første terrorbombing av en sivilbefolkning og Hitlers svennestykke før han også skulle sette resten av verden i brann.
Da nyheten om tyskernes grufulle bombing av Guernica ble kjent, endret kampen om verdensopinionen seg til fordel for republikken, men da var republikanerne allerede i ferd med å tape krigen, skriver Antony Beevor i boka ”Kampen om Spania”.
Picasso i Paris
Maleren Pablo Picasso bodde i 1937 i den franske hovedstaden. Han arbeidet med et maleri som den spanske regjeringen hadde bestilt til republikkens paviljong under verdensutstillingen i Paris samme år.
Egentlig skulle Picassos bilde handle om noe så typisk spansk som tyrefekting. Men da nyheten om tyskernes teppebombing av Guernica nådde Paris og Picasso, reagerte kunstneren sterkt og gjorde om hele maleriet. Han arbeidet på spreng for å få den nye versjonen av ferdig til åpningen av verdensutstillingen. Resultatet ble Guernica, en kunstnerisk og delvis abstrakt framstilling av tyskernes herjinger.
Til MOMA
Det enorme oljemaleriet er 3,50 m høyt og 7,80 m bredt. Etter verdensutstillingen
ble bildet sendt på turne, men basen ble – på Picassos oppfordring – Museum of Modern Art (MOMA) i New York der det også ble brukt for å samle inn penger til spanske flyktninger etter diktatoren Francos seier i borgerkrigen. Picasso nektet å la maleriet komme til Spania før landet igjen ble en demokratisk republikk. Maleren døde selv i 1973, Franco to år senere, og i 1978 ble Spania et demokratisk, konstitusjonelt monarki med ny spansk grunnlov.
MOMA nektet først å levere tilbake det kjente maleriet, fordi Spania ikke var den republikken Picasso hadde satt som betingelse i sitt testamente. Likevel, i 1981 ga MOMA etter for presset og utlevert bildet til Spania. Fra 1992 har Guernica vært selve juvelen i Museo Reina Sofía i Madrid.
Centro Idea
Ctra. de Mijas km. 3.6
29650 Mijas-Málaga
Tlf.: 95 258 15 53
norrbom@norrbom.com
PUBLISERT AV:
D.L. MA-126-2001