Månedsmagasinet på Costa del Sol
Acequia de Almiar – en deilig 2 dagers vandretur i Las Alpujarras

Acequia de Almiar – en deilig 2 dagers vandretur i Las Alpujarras

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email
shutterstock 197778224
Acequia de Almiar er kjent som den flotteste vanningskanalen i Las Alpujarras, og fordi den er helt flat og enkel å vandre langs, er den et favoritt blant vandrere. Man kan gå en 10 km. enkel rute ved å gå fram og tilbake på det flate stykket, eller man gjøre som vi gjorde; å gå helt til Capileira og overnatte der. Neste dag vandrer man så tilbake til bilen, men denne varianten innebærer 350 høydemeter den ene veien og 650 den andre veien. Men vi er jo friske folk med lårmuskler, så vi tok turen tur-retur Capileira, og det var en superherlig og vakker tur.

Las Alpujarras er navnet på Sierra Nevadas sørside, og det er et nokså stort område som bl.a. rommer nasjonalparken Sierra Nevada. På vår tur går vi nokså tett på snøgrensa, og selv midt i april ligger det masser av snø her oppe i høyden. Man kommer opp til starten av vår rute ved å kjøre på motorveien mot Granada og så kjøre av der det står Las Alpujarras (exit 175). Man kjører gjennom Órgiva og opp mot Pampaneira og Trevélez. Etter ca. 5 km. går en vei av mot venstre mot Cañar. Den tar man og kjører opp mot denne svært vakkert beliggende landsbyen. Man kjører gjennom landsbyen og i en kurve dreier man skarpt til venstre og kjører ut av byen i nordlig retning. Veien er dels asfaltert og dels grusvei. Man kjører på denne veien i ca. 30 minutter og målet er et pikniksted som heter Puente Palo.

Det morsomme med denne turen fra kysten og opp til Puente Palo er at man passerer 4 klimasoner: først den tropiske nede ved kysten, så den subtropiske, så den sonen man kaller Middelhavsklima og til slutt ender man i temperert klimasone. Hvis man nå vandret videre opp i høyden, ville man komme opp i tundraen – der oppe hvor det ligger snø det meste av året. På en ganske kort tur passerer man altså stort sett alle klodens klimasoner, og det er da morsomt.

Oppe ved Puente Palo er det våren forsiktig i gang nå midt i april, og bare busker har sprunget ut. Det minner helt om Norge i april, og det er fortsatt nokså kaldt og vinterlig. Pussig når man akkurat kommer nede fra tropene ved kysten.

Rett før Puente Palo parkerer vi på en p-plass på høyre hånd, griper fatt i vandrestavene og tar på ryggsekken. Vi skal jo overnatte i Capileira, så vi har nattøy og toalettsaker med, pluss matpakker selvfølgelig. Der vi parkerer står det et skilt med: Capileira 10,50 km. ad GR 240 også kalt Sulayr. Denne Sulayr er en 300 km lang vandrerute med 19 etapper som går rundt Sierra Nevada. Man kan se mer ved å Google navnet. Araberne kalte Sierra Nevada Sulayr, og det betyr ´la montaña del sol´ – solfjellet. Ruten er nøye anlagt, og den er fint avmerket med en rød og hvit stripe. Det kribler allerede i de gamle beina for å ta hele turen, men i dag skal vi ´bare´ gå en enkelt etappe.

Vi starter med å vandre i østlig retning rett ut på grusveien. Snart passerer vi en broen Puente Palo, og veien dreier mot sør. Et par hundre meter lenger framme tar en vei av mot venstre der det står Capileira 9 km. Her går vi opp et par hundre meter, inntil vi støter på vanningskanalen Almiar på høyre hånd. Nå går det bare rett fram langs kanalen som ligger vakkert til i Sierra Nevadas sørlige områder med noen fantastiske syn ned mot dalen der Gualdalfeo renner. Vi kan se det store Rules vannreservoar og bak det ser vi havet med Salobreña i det fjerne. Det er en virkelig storslått utsikt. På et tidspunkt passerer vi en dam som heter Balsa Almiar og som blir brukt som regulator av vannmengden i kanalen. Dammen er fylt med frø som springer rundt og larmer så det virker muntert.

Vi fortsetter bort over et branngate og går videre langs stien, men ved neste branngate skal vi dreie til høyre og følge branngaten mot sør et par hundre meter. Deretter dreier vår sti mot venstre og du må nå bare følge markeringene. Plutselig står vi og kan se ned på de tre kjente landsbyene Pampaneira nederst, Bubion i midten og Capileira øverst. Alle tre landsbyer ligger ved Poqueira-elvens ville slukt, og det ser svært flott ut. Høyst oppe troner majesteten Mulhacén som med sine 3483 meter er det høyeste fjellet på Den iberiske halvøya. Mens vi står der og beundrer hele denne storslåtte scenen, tenker vi på sist vi besteg Mulhacén og ble overrasket på toppen av en vill haglebyge, vi kunne ikke se en hånd foran oss, gikk oss vill på fjellsiden og var nær på å komme i alvorlig uføre. Men det er en annen historie.

Nå skal vi bare følge stien ned mot Capileira. Nå går vi på en bred grusvei, og det går herlig nedover en stund, inntil stien dreier av mot venstre og går litt oppover. Et sted går stien vår nedover mot høyre, men den er sperret av et hjemmelaget gjerde. Det skal man likevel ikke la seg forlede av, men bare kravle rundt gjerdet og fortsette langs stien som nå begynner å gå nokså mye nedover. Ja, faktisk må vi helt ned i bunnen av den steile Poqueira-kløften, og vi ergrer oss litt, for nå er vi rett ovenfor Capileira i luftlinje, og når vi mister høyde for å komme over elven, må vi jo kjempe oss opp igjen.

Vi krysser Poqueira-elven på broen Chiscar, og nå skal vi ”bare” 350 høydemeter opp for å nå byen. Storsvettende ankommer vi Capileiras sentrale plass Plaza del Calvario ved 5-tiden, tidsnok til å innta store mengder kake som vi inntar på restauranten ved siden av El Corral del Castaño. Vi har bestilt værelser på Hotel Real de Poqueira rett ved plassen, og det er et herlig, nytt hotell som er innredet i en ombygget legebolig. Se www.hotelpoqueira.com. Hotellet har også leiligheter, så hvis man er inntil seks personer, kan man overnatte i en slik for 80 € per natt i alt. På hotell Real de Poqueira koster et dobbeltværelse 60-70 € inkl. frokost. Vi kaster oss på sengene og nyter å være framme. Her i Capileira er det fortsatt vinterlig og småkaldt, men det hersker er særlig stemning i denne spesielle byen med hus bygget i berberstil med flate tak.

Man kan gjerne innta kveldsmaten på byens gode pizzeria rett ved siden av hotellet eller på den litt mer fancy restauranten El Corral del Castaño på plassen.
Etter en herlig rolig natt i den spesielle fjelluften er vi friske igjen, men innser likevel med en viss gru at vi må vandre 650 høydemeter oppover for å komme tilbake til Almiar. Men det nytter jo ikke å klynke, og først må vi de 350 høydemetrene ned til Poqueira og over broen Chiscar, før oppstigningen begynner. Heldigvis er det snakk om en gammel muldyrsti, noe som betyr at den ikke er altfor bratt, men sikk-sakker seg opp langs fjellsiden. Etter et par timer er vi oppe og synes ikke at det var så ille likevel. Og nå er det bare rett fram tilbake til bilen langs Almiar som nå har en stor plass i våre hjerter.

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

NORSKE

PLUSS+

SPAR 20%

00
Dager
00
Timer
00
Minutter
00
Seunder

Spar 20% på ditt første år med NorskePluss+

Bruk koden:

pluss2021

Søk på Det Norske Magasinet