Stadig mer nei-mat
Nordmenn blir stadig mer opptatt av mat og sunt kosthold. Det betyr at flere ønsker å bruke ferske råvarer og lage maten fra bunnen av, framfor å spise masseprodusert mat, oppdrettsfisk, ferdigretter, halvfabrikat og lignende. Nå roper imidlertid Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) varsku og frykter at denne ”helseboomen” kan gi folk et anstrengt forhold til mat. For lista over såkalt nei-mat blir stadig lengre, og mange er skeptiske til matvarer og ingredienser som poteter, brød, melk og margarin. For bare en generasjon siden ble disse produktene sett på som viktige i nordmenns kosthold. – Jeg er gledelig overrasket over de endringene vi ser i nordmenns interesse for mat. Det er selvsagt bra at folk vil spise sunnere, men vi ser en tendens til at det tipper over og fører til et anstrengt forhold til mat, sier SIFO-forsker Annechen Bugge. Hun mener det i dag finnes mange eksperter som forteller oss om det nyeste innenfor dietter og matprodukter. – Budskapene som møter oss er ofte bygget på motstridende teorier og oppfatninger. Det kan bli forvirrende, og folk legger ned mye tid, penger og ressurser i mat og måltider, sier Bugge.
Førstefødte oftest nærsynt
En ny britisk studie av 89.000 mennesker viser at det er større sannsynlighet for at det første barnet i en familie blir nærsynt. Eldstefødte i søskenflokken har rundt ti prosent større sjanse for å bli nærsynt enn de andre i familienes barnekull, er forskernes konklusjon. Hva som er årsaken til at vi blir nærsynte, er ikke kjent, men det antas at arv spiller en rolle, i tillegg til at lesing og tiden vi bruker foran tv- og dataskjermer kan ha betydning.
Hvorfor nærsynthet er overrepresentert blant førstefødte, kan henge sammen med hvor opptatt foreldrene er av barnas utdanning, mener forskerne. De viser blant annet til studier der foreldre melder at de brukte mer tid og energi på det første barnets utdanning, enn de gjør på senere fødte barn. Kanskje betyr det at de førstefødte har brukt mer tid på å lese og derfor har vært mer utsatt for å utvikle nærsynthet?
Supergener hindrer kreft
Antall tilfeller av kreft hos elefanter er langt lavere enn hos oss mennesker. Amerikanske forskere tror de har funnet forklaringen: Elefantenes DNA. Fordi elefanter har hundre ganger flere celler enn oss mennesker, burde de også ha større sjanse for kreft. Likevel viser det seg at bare fem prosent av dødsfallene blant elefanter skyldes kreft. Hos mennesker ligger tallet mellom 11 og 25 prosent. De amerikanske forskerne fant at elefanter har 40 gener som gir instrukser til kroppen om å lage det kreftfremkallende proteinet p53. Vi mennesker har bare to gener som gir slike beskjeder. p53-proteinet har en viktig funksjon. De sørger for at skadde celler som kan forårsake kreft, utsletter seg selv.
”Dersom du ødelegger den ødelagte cellen, er den borte og da kan den ikke forårsake kreft”, skriver forsker Joshua Schiffman som er en av forskerne bak studien, i en pressemelding. Forskerne tror dette er naturens måte å holde elefant- arten i live og mener dette er en del av forklaringen på hvordan evolusjon kan ha overkommet kreft.
Røyking dreper stadig flere kinesere
Om 15 år vil røyking ta livet av to millioner kinesere, først og fremst menn, hvert år. Tallet er dobbelt så høyt som i 2010. ”Fortsetter røykevanene som nå, vil en av tre unge kinesiske menn til slutt dø av røykerelaterte sykdommer, heter det i en artikkel i det medisinske tidsskriftet The Lancet. ”Rundt to tredeler av unge kinesiske menn blir røykere, og de fleste starter før de har fylt 20 år. Dersom de ikke stumper røyken, vil omtrent halvparten av dem til slutt miste livet på grunn av uvanen”, skriver en av artikkelforfatterne, Chen Zhengming ved Universitetet i Oxford. Kinesere forbruker over en tredel av verdens sigaretter. Andelen av menn mellom 40 og 79 år som dør av røykrelaterte sykdommer i Kina, er doblet fra 10 prosent tidlig på 1990-tallet til 20 prosent i dag, ifølge forskerne. Et lyspunkt: Røyking blant kinesiske kvinner er på vei ned. Studien viser at mindre enn én prosent av dødsfallene blant kvinner født etter 1960 skyldes røyking.
Havet kan sluke Miami og New Orleans
Det er allerede for seint for byene Miami og New Orleans. Uansett hva vi gjør for å bremse global oppvarming, vil de to amerikanske byene bli liggende under vann når havnivået stiger, ifølge en ny rapport. Men ved kraftige kutt i CO2-utslippene og ved rask overgang til fornybar energi, kan fortsatt hjemmene til millioner av mennesker som bor i utsatte kystområder i USA, berges, heter det i en artikkel i et amerikansk forskningstidsskrift. Forskerne har allerede fastslått at om vi ikke gjør noe for å redusere bruken av fossil energi fram til 2100, ligger planeten an til en havstigning på mellom 4,3 og 9,9 meter. For Miami og New Orleans er løpet kjørt. Miami ligger svært lavt og grunnen består av porøs kalkstein. Derfor hjelper det ikke med diker, ifølge forskerne. For New Orleans er situasjonen enda verre. Delstaten Florida har flest byer som er i risikosonen for havstigning, med over 40 prosent av den amerikanske befolkningen som bor i de utsatte områdene. Også New York er i fare, og i verste fall kan byen være ubeboelig i 2085, ifølge studien.
Derfor våkner eldre så tidlig
Du har sikkert opplevd det; at eldre våkner mye tidligere enn yngre mennesker. – Søvn er viktig i alle aldre. Men vi blir mer og mer A-mennesker jo eldre vi blir, sier søvnforsker Bjørn Bjorvatn ved Universitetet i Bergen. Som kjent legger A-mennesker seg tidlig og står også opp tidlig, B-mennesker derimot, holder ut lenger om nettene, men sover desto lengre utover formiddagen. Både menneske og dyr trenger søvn for å fungere. På spørsmålet om hvor mange timer med søvn vi egentlig trenger, svarer søvnforskeren at det er store forskjeller. Noen klarer seg med få timer, andre må ha mange. De aller fleste voksne sover mellom seks og ni timer hver natt. Barn treng mer søvn enn voksne. Om du er A-menneske eller B-menneske, spiller liten rolle. Det viktigeste er at du føler deg uthvilt neste dag.
Kilder: NTB, forskning.no, nysgjerrigper.no
