Caroline – Caro – Knutsen(31) har 4 cupseire, 4 seriegull, 10 landskamper og over 200 seriekamper i den norske Toppserien. Nå har hun tatt pause fra toppfotballen og avslutter siste år som student på Atlantis Medisinske Høgskole i Mijas. Drømmen om å jobbe med fotball på heltid og å spille cupfinalen for VIF lever. Og så er hun sterk i troen på en lys framtid for norsk fotball.
– Vålerenga er nok klubben som i dag står meg nærmest. Jeg har spilt for VIF i to omganger og fikk tillit fra første stund. Jeg har blitt svært glad i klubben og har fulgt den tett siden 2000, forteller Caroline Knutsen. Selv om hun nå er student på Solkysten og derfor har lagt toppfotballen på hylla, kribler det fortsatt i fotballbeina til den tidligere landslagskeeperen.
Mens hun dette studieåret skal avslutte ernæringsstudiene ved Atlantis, holder hun formen ved like ved å spille fotball for Juventud Fuengirola CF. I tillegg har hun nettopp satt i gang en egen aktivitetsgruppe for ungdom på fredagskveldene på Sjømannskirken i Calahonda.
Opp- og ned med fotballen
Hun husker den ekstreme gleden og de enorme skuffelsene som fotballen kan gi:
– Jeg savner både de voldsomme opp- og nedturene, forklarer hun og legger til at uten fotballen er følelsesregisteret ikke så ekstremt lenger. Men for jenta som har levd med fotballen siden hun var tre-fire år, har fotballen vært en måte både å få ut aggresjon, frustrasjon på og samtidig oppleve sterk glede.
Derfor håper hun på at studiene hun er i ferd med å avslutte skal hjelpe henne til å få jobb i Fotballforbundet, i en av fotballkretsene eller i en fotballklubb. For fotballen håper hun fortsatt kan være en viktig del av livet:
– Jeg er skikkelig sulten på å jobbe med fotball på heltid.
Leo Messi mot Cristiano Ronaldo?
Caroline tenker en liten stund:
– Selv om Barcelona er laget mitt her i Spania, mener jeg Ronaldo er en mer komplett spiller enn Messi. Men Messi er mer ekstrem.
Og på spørsmålet om hvem som er verdens beste keeper akkurat nå, svarer hun den tyske landslagsmålvakten Manuel Neuer (FC Bayern München):
– En moderne keepertype som beveger seg mye og som er god med beina. Litt min type, legger hun til.
– Hva med Martin Ødegaards sjanser i Real Madrid?
– Martin har gjort alt riktig, så langt. Husk han bare er 16 år og kan derfor fortsatt være ustabil. Det kreves tålmodighet, men Martin har en solid grunnmur, svarer Caroline.
Framtiden for norsk fotball
Dermed glir praten over i norsk fotball og sjansene for at den noen gang kan plassere seg på et stabilt og høyt nivå i internasjonal sammenheng:
– Ja, det er mulig, mener den tidligere norske landslagskeeperen. Bare se på fotballnasjoner som Belgia og Sveits. Nå kommer også Island for fullt. De to første landene har litt flere innbyggere enn oss, mens Island bare har drøyt 300.000.
– Norsk fotball har noe på gang, hevder Caroline: – Det er en vei å gå og det tar noen år, men det handler om å finne sin egen stil og identitet.
Derfor må også den tidligere «norske» stilen med lange baller og dødballer, det å ligge lavt og satse på kontringer bort fra norsk toppfotball.
– Hva mener du er den største forskjellen på norsk og internasjonal fotball?
– Det handler mest om om spilleforståelse og teknikk. Ferdighetene er ofte ekstremt gode i internasjonal fotball, svarer Caroline og mener at det dermed er mindre rom for å gjøre feil på internasjonalt toppnivå, for alle sjanser ender oftere i en mulig scoring.
– Vi er så demokratiske i Norge. Mantraet er breddefotball, rullering og at alle skal få spille. Topping av laget i de lavere aldersgruppene er en uting, blir det hevdet. Men er det ikke nettopp dette som må til for å få et høyere nivå i norsk fotball?
– Jeg plasserer meg nok et sted i midten av denne debatten. I ung alder må treningene differensieres og mer tilpasses den enkeltes behov. Dessuten er det ikke nødvendigvis slik at barn som er gode i fotball som åtte- eller tiåringer blir de beste til slutt. Vi trenger de nest beste også, sier Caroline som likevel mener det må stilles krav til nivå og treningsmengder:
– Det er nok en del norske talenter som har fått treningssjokk i møtet med utenlandsk toppfotball – blant annet her i Spania – og som derfor lett kan mislykkes.
Kvinnefotball
Dessverre har mange fortsatt et gammeldags syn på kvinnefotballen. Noen sammenligner med mennene og peker på at kvinnene ikke er like raske, sterke osv. Caroline mener de som hevder dette ikke har peiling på forskjellene:
– Er det slik at fotballen er siste mannsbastion, spør hun og legger til at det norske landslaget for kvinner kan vise til langt bedre prestasjoner enn mennene i internasjonale turneringer.
Begynte som treåring
Caroline Knutsen er født i Tromsø i 1983. Allerede i tre-fire årsalderen bestemte Caroline seg for at hun skulle spille fotball på et høyt nivå når hun bare ble stor.
Som sjuåring flyttet familien til Kongsvinger, og det var her hun begynte med organisert fotball og ble en viktig spiller for guttelaget. Hun viste seg etter hvert som et talent og dermed bar veien raskt videre til Asker der hun kombinerte fotball og utdannelse på Norges Toppidrettsgymnas (NTG).
Merittlista til Caroline er lang, fra hun startet i Kongsvinger IL (1991-199), via Asker (1999-2001) til Vålerenga 2002, tilbake til Asker i 2003-2006, så Røa fra 2007 til 2013 og endelig igjen Vålerenga som hun fortsatt har en skriftlig avtale med om å stille opp for klubben etter behov.
I alle årene hun har spilt på toppnivå har hun minst nådd semifinalen i Cupen og har tre Cupseire med Røa, ett med Asker og til sammen fire seriemesterskap. Caroline har, fordi hun har samiske aner et stykke ut i slekta, også spilt tre landskamper for det samiske fotballandslaget.
Kort om «Caro»
- Trikserekord: 3820 satt i 2005 og 26 minutter. Har også flere enn 300 headinger på rappen.
- Fast ritual under kamp: Alltid sist ut av garderoben.
- Startet karrieren som utespiller, men skjønte raskt at hun hadde best forutsetninger for å lykkes som keeper.
- Yndlingsklubb i Storbritannia: Liverpool.
- Fikk tilbud om proffspill for tyske Wolfsburg og Turbine Potsdam, men takket nei. Begge lagene har senere vunnet Mesterligaen.
- En klassiker på YouTube: I oktober 2007 kommer en høy lobb mot mål. Den ser ut til å gå over, og Caroline går ut for å hente ny ball. I mellomtiden har ballen blåst inn i spill på grunn av ekstrem motvind. Den faller ned foran åpent mål der en motspiller putter ballen i mål. – Hendelsen plager meg ikke, for jeg er helt sikker på at ballen faktisk var ute. Det har også flere av spillerne på det andre laget også sagt, kommenterer Caroline.
- Beste fotballminne: Fra 2009 da Caroline og Røa hadde tre tøffe kamper på halvannen uke: Seriefinale mot Stabekk(Røa vant serien), cupfinale mot Team Strømmen(Røa vant) og åttendelsfinale i Mesterligaen mot russiske Svezda (Røa vant på bortemålsregelen).
- Verste minne: Cup-finaletapet mot erkefienden Stabæk i 2010. – Når jeg tenker på dette, svir det fortsatt, sier Caroline.
- Idol: – Har ikke spesielle idoler, men prøver å plukke litt fra alle som er gode, enten det gjelder egenskaper som spiller eller som menneske, svarer Caroline.
