Kretsløp og hjerte henger nøye sammen. Da jeg nylig skrev om hjertet, er det naturlig å la artikkelen følges opp av litt informasjon om kretsløpet og hva vi kan gjøre for å ta vare på det.
Faktisk finnes det to slags kretsløp. Det kretsløpet vi til daglig kaller vårt kretsløp, er det som knytter seg til hjertet.
Det andre kretsløpet er lymfekretsløpet som transporterer den vevsvæsken. Lymfekarene løper mot hjertet, og underveis blir det filtrert i lymfeknutene. Lymfen er en viktig del av immunsystemet.
Kretsløpet er kjempestort. Det er et rørsystem på ca. 120.000 km, så det er logisk at det må eksistere mange kretsløpslidelser.
I kretsløpet transporteres næringsstoffer til og avfallsstoffer fra cellene. De røde blodlegemene henter frisk oksygen i lungene, så tar de en tur rundt i kretsløpet og avleverer oksygen sammen med hormoner og andre budbringere, f.eks. en del av immunforsvaret til cellene og tar med avfallsstoffer som kulldioksid tilbake. Det blir transportert avfallsstoffer fra lungene, tarmene, nyrene og huden.
Det er et kjempearbeid de røde blodlegemene har, og hvert sekund dør det ca. 1,2 millioner av dem. Et blodlegeme lever i ca. 120 dager, så destrueres det i milten eller leveren der en stor del gjenbrukes. Den røde produserer nye røde blodlegemer.
Ved hvert normalt hjerteslag pumpes ca. 1 dl. blod med næringsstoffer ut i arteriene (blodårer), bort fra hjertet og helt ut i de fine, fine kapillærene der utskiftingen av næringsstoffer og avfallsstoffer skjer.
Når blodet skal tilbake med avfallsstoffene, skjer det gjennom venene som man kan kalle returblodkar. Disse venene har retningen mot hjertet.
Når vi hviler, pumper hjertet ca. 70 ganger i minuttet. Vi sier at vi har en hvilepuls på 70. Under fysisk utfoldelse stiger pulsen kanskje helt til 200.
Grunnen til at hjertet pumper hardere, er at vi ved fysisk arbeid har mer behov for næring og oksygen. Mengden av avfallsstoffer øker også.
Kroppen vår har en ”ordresentral” som kalles det kretsløpsregulerende senteret som ligger i den forlengede ryggmargen øverst i ryggmargen bak hjernen. Det er herfra det gis ordre til hjertet om når det må arbeides raskere og hardere, og dermed øker blodtrykket.
Vi kjenner alle de vanligste lidelsene i kretsløpet, nemlig åreforkalkning og forhøyet blodtrykk.
Åreforkalkning gir dårlig kretsløp og risiko for blodpropp som er én av de hyppigste lidelsene i vår del av den vestlige verden. En blodpropp kan stanse blodtilførselen til vevet, noe som kan være katastrofalt, særlig hvis det er blodforsyningen til hjertet det går utover.
Forhøyet blodtrykk er et økt trykk i kretsløpssystemet. Blodtrykket måles ved å måle trykket når hjertet arbeider, og når det hviler. F.eks. 120/80 – kalles også det systoliske (når hjertet arbeider) og det diastoliske (når hjertet hviler).
Forkalkninger i det store kretsløpet gir seg ofte utslag som kretsløpsforstyrrelser i bena. Et av symptomene kan være kalde føtter. Det aller sikreste tegnet på dårlig kretsløp i bena er ”vinduskikkersyndromet,” som viser seg ved at du må stoppe opp og ”kikke i vinduer” selv om det ikke finnes noen vinduer. Utvikler det seg videre, kan du til og med stå i fare for å måtte amputere.
Hos menn kan impotens være et annet symptom på kretsløpsproblemer med åreforkalkning, evt. i forbindelse med sukkersyke, røyking og blodtrykksforhøyelse.
Kosten
Åreforkalkning starter tidlig i livet. Årsakene til hjertekarlidelser kan skyldes mange ting, som tobakk, dårlig fett, for mye kaffe, alkohol, sukker, tungmetallforgiftning og mangel på visse næringsstoffer.
Med alderen blir karene mindre elastiske, og derfor får vi ofte forhøyet blodtrykk med alderen. Ditt blodtrykk avhenger bl.a. av blodkarenes sammentrekning og deres elastisitet. Derfor vil en åreforkalkning med u-elastiske og ujevne blodkar gi økt blodtrykk. Blodtrykket har sammenheng med graden av åreforkalkning.
Det er også mulig at økt blodtrykk fremmer åreforkalkning.
Kosten er en viktig faktor for at kretsløpet skal fungere bra. En sunt kosthold med masser av sunn mat kan være med på å få blodtrykket til å falle.
E-vitamin er bra for å beskytte mot åreforkalkning, så vær oppmerksom på å spise en E-vitaminrik kost med masser av hvetekim, mandler, nøtter og svært gjerne masse valnøtter som er særlig rik på både E-vitaminer, selen, mangan, fibre omega-3 oljer og en masse antioksidanter.
Sørg i det hele tatt for en fiberrik kost og la også de grønne grønnsakene inngå i din hverdag, f.eks. brokkoli som har en masse antioksidanter, kombiner den med andre grønnsaker. Spis også gjerne frukt. Det har vest seg at jordbær og andre bær er svært bra for blodtrykket. Når jeg har det travelt, blander jeg meg ofte en smoothie som består av rødbeter som renser og senker blodtrykket, avocado, banan, bær, brokkoli, spinat og gulerøtter og tilsetter litt linfrøolje og 3-4 dl ris – eller mandelmelk. Det smaker så godt at selv den mest grønnsaksskeptiske vil elske det!
Når du salter maten, så bruk gode saltet, f.eks. Himalayasalt, gode havsalt, Læsø-salt, ol.
Lakriselskere bør spise lakris med måte. Lakris har en tendens til å øke blodtrykket.
Bruk gjerne olivenolje, linfrøoljer og andre sunne oljer, men pass på ved for mye mettet fett. Det er mye godt i smør, men bruk det med måte.
Selvfølgelig skal fet fisk, med en masse omega-3, gjerne stå på bordet et par ganger ukentlig. Kan du få fisken fra kvikksølvfattige områder, er det selvfølgelig å foretrekke.
Unngå sukker. Hvitt sukker øker inflammasjoner og er den rene gift. I stedet for sukker kan brukes stevia som har vist seg å kunne medvirke til å senke blodtrykket, særlig hos folk med diabetes.
Pass også på med hvitt brød, pasta, ris, osv. og pass på ved for stort alkoholforbruk og drikk i stedet te, gjerne grønn te.
Har du en forkjærlighet for det søte, kan du spise litt mørk sjokolade, gjerne 92 % . Det kan evt. hjelpe til med å senke et forhøyet blodtrykk når det inntas i moderate mengder.
Stikk innom Anni’s Vitalshop i Fuengirola, Los Boliches, Nerja eller Elviria der jeg og mitt team av dyktige medarbeidere kan gi deg tips for å passe godt på ditt kretsløp.
_
Av Anni Dahms, Syke-& helsepleier, Biopat og Ernæringsveileder.
