O Jul med din glede?

Så er den her igjen, fenomenet «julen» som for noen starter allerede i oktober måned, med julegater og julepynt i butikk vinduene, som for eksempel i Newcastle i England, hvor byens største varemagasin starter med juleshow i vinduene, med nisser som bukker og hilser, elektriske tog som suser fra vindu til vindu, allerede i midten av oktober.

Varemagasinets ledelse sier at de i alle år starter minst 10 uker før julaften for å skape den rette julestemningen for kunder og gjester.
Personlig tror jeg det ligger mer kommersielle tanker bak dette enn å lage moro for barna på et så tidlig tidspunkt. Dessuten; hvor er så julen når vi endelig kommer frem til julaften?

 

Det er noe magisk og trolsk over dette med julen, for vi har jo gjennom året flere religiøse høytider som pinse og påske, uten at vi i flere uker før høytiden skal pynte og feste, spise mengder med fet mat, og drikke vin, øl og akevitt og våkne dagen derpå med dundrende hodepine, og aller helst bare vil holde oss i sengen.

Rett skal være rett, vi har jo påsken da det også pyntes til fest, men da litt mer forsiktig på selve påskedagene med gule duker og servietter, gule lys og gule kyllinger som plasseres rundt på bord og i hyller og der hvor det finnes plass, og med mindre fet mat og ikke fullt så mye akevitt.

Men tilbake til den magiske julen som for de aller fleste starter en gang i slutten av november, med julebord og julefester, private selskaper og firma arrangementer.
Og, det er jo blitt slik at alle firmaer med stolthet slåss om å kunne lage de beste juleselskapene for sine ansatte. Stakkars det firmaet som ikke bruker tusenvis av kroner på denne festen slik at de ansatte skal kunne få «slå ut håret» noen få timer en kveld, forsyne seg godt med fet mat der halvparten på tallerkenen bæres ut igjen til kjøkkenet og blir kastet. Masse godt drikke til maten som jo MÅ drikkes, for det er jo gratis, bonger til longdrinks som også MÅ brukes, for, det er jo gratis.

 

Nå mener jeg ikke å være negativ til juleforberedelser og juleselskaper, det skulle jo bare mangle, fordi jeg som restauratør lever av å arrangere slike selskaper, men spesielt gjennom mitt yrke i mange år, har jeg sett så mye sløsing av mat og drikke, gjester som drikker seg sanseløse, og gjør ting eller sier ting de høyst sannsynlig aldri ville ha gjort uten mengder av alkohol… Det som uroer meg er at det SKAL være slik på disse førjulsfestene, for det er jo det som er «in». Derfor spør jeg; Er det dette som er jul?

Jeg har snakket med flere restauratører og hotelleiere om dette, og flere kan fortelle at det med glede konstateres at det nytes mer vin enn øl og akevitt, spesielt blant yngre gjester, og at trenden går mer i denne retningen, både til maten og senere i baren.

Men kjære leser, jeg må jo gjerne få innrømme at en god juleøl og en rund og fin juleakevitt til maten smaker himmelsk, særlig i forbindelse med julen.
Men alt bør gjøres med måtehold, og det gjelder både for mat og drikke.

 

Her i Spania pyntes det også til jul, og alle kommuner rundt i hele landet har lagt sin sjel i at deres egen by skal fremstå ren og pen, med rundkjøringer fulle av julestjerner og juledekorasjoner og julegater med blomster og julelys.

Noe av det mest fantastiske jeg noen gang har sett av juledekorasjoner, er hovedgaten inne i den gamle bydel av Malaga. Den er dekorert med lys i mange farger, og nederst i gaten, ved rundkjøringen, kan alle se «De hellige tre kongers ferd mot Jesubarnet som ligger i en krybbe, og Betlehemstjernen som lyser i mot dem».
Dette er så fantastisk laget, og i motsetning til i Newcastle, så begynner ikke dette i oktober, men åpnes til 1. søndag i advent, og der står det frem til 13. dag jul. Kjære leser, har du anledning, MÅ du inn å se på dette i Malaga. Da får du garantert julestemning.

Når jeg snakker med mine spanske venner om julebord og festligheter i tiden før jul i Norge, skjønner de ikke helt hva jeg snakker om, for spanjolene setter julehøytiden høyt, og den skal markeres i de dager som selve julen er. Det starter med familiemiddag 24. desember, sent på kvelden, før de går til midnattsmesse i kirken der selve høytiden starter etter midnatt, 25. desember.
Spania er jo et katolsk land, og denne skikken følger de katolske normene for julen.

 

For øvrig følger den katolske og protesstante kirken de samme verdier og tro, med Jesubarnet og De hellige tre konger, men for protestantene starter høytiden på kvelden 24. desember, og da med gaver, mens for katolikkene, som i England og Amerika, starter høytiden med midnattsmessen 25. desember, med gaver og «julestrømper» på morgenen den 25. desember.

Som resident i Spania ønsker jeg å lære mest mulig om de trossamfunn som er i min nærhet, og med ansatte i min restaurant fra Marokko, et land som ikke ligger lenger unna enn at jeg tydelig kan se landet fra min terrasse hjemme, har jeg stilt spørsmålstegn ved deres jul… hvis de har jul da?

Min hyggelige marokkanske restaurantsjef Katy kan fortelle meg at i Marokko feiret de jul for en måned siden, og hun fortalte meg at de ikke kaller dette for jul, men bruker en setning som ikke direkte kan oversettes; «Islamic lunar calendar 1st. Muharram».

Ved å lete litt i leksikonet, finner jeg ut at «1st. Muharram of the Hijra» betyr immigrasjonen, av profeten Muhammed som skjedde i september 622, da han immigrerte fra Mekka til Madina, og det var også her han senere døde.
Det er også interessant å se at mens vi europeere er kommet frem til året 2013, så er alle de arabiske landene fortsatt i året 1434. Men de fleste feirer også to ganger nyttårsaften, den arabiske og den europeiske.

 

Hele verden har et ansvar, og er det en tid vi virkelig skal ta vårt ansvar alvorlig, så må det være i julen hvor det ser ut som om at pengene «henger løst». Det handles gaver og det kjøpes inn mat og drikke for at vi skal nyte oss selv, familie og venner.

Rundt i verden er det mye elendighet der noen land er i krig, og gjennom tv og internett får vi hver dag grusomheter direkte inn i vårt eget hjem. Det verste synes jeg er å se at mange barn lider, helt uskyldige ofre for voksne menneskers trang til å herske.

Men det er ikke bare krig som skaper lidelse, for også noen land opplever tragiske hendelser gjennom naturkatastrofer som Kina og Burma med jordskjelv, Australia med en enorm skogbrann og Filipinene med storm og flodbølge som totalt har knust hele byer.

Tror du alle disse får en «Jul med din glede»?

Jeg har kjørt litt rundt i Andalucía de siste ukene, og flere steder har jeg sett frivillige organisasjoner som samler inn penger til ofre i disse landene ved å selge varer, lage lotterier, gjøre dugnad, alt, for å hjelpe medmennesker i nød.
Dette gjøres i et land der mange selv ikke har arbeid. Det varmer meg utrolig å se denne iveren etter å hjelpe.

Jeg vet at også i Norge er organisasjoner i full gang med hjelpearbeid, og flere frivillige har meldt seg til oppdrag for å reise ned til katastrofeområdene, og hjelpe til der det trengs.

 

Kjære leser, jeg tror at hvis enkeltpersoner og firmaer, i stedet for å bruke tusenvis av kroner på julebordet, men reduserte dette til halvparten og i stedet ga resten bort i gave til disse katastrofelandene, så ville mange barn og voksne kunne få muligheten til en «Jul med din glede». Tror ikke du også?

Den bergenske dikteren Nordahl Grieg har skrevet i sitt dikt, til Ungdommen; «Krig er forakt for liv – fred er å skape», og selv om dette ble skrevet for 71 år siden, er det fortsatt veldig aktuelle ord. Men med det vi nå opplever av naturkatastrofer, er det ikke bare krig som skaper elendighet, og derfor er det utrolig viktig at en hel verden står sammen om å hjelpe de som er ofre slik at alle kan være med på å skape. For kjære leser, naturkatastrofer kan også skje oss alle, og da gjelder det å stå sammen.

Kan vi ikke alle la dette være våre ønsker for julen, slik at alle kan glede seg?

Klarer vi å hjelpe de som lider, skal vi selvfølgelig også ta vare på oss selv og feire julen med tanke på hvorfor vi gjør dette, for nordmenn generelt, som protestanter, og også i respekt for andre trossamfunn, enten det er i Spania eller i Norge.

 

Familien Myrback i Bergen ble i den tiden jeg bodde i denne byen noen av mine nærmeste venner, og de hadde en utrolig egenskap til å lage settinger, til alle høytider. Det å komme hjem til denne familien i juletiden var bare fantastisk.
Fra 1. søndag i advent og litt mer hver uke frem til jul, ble huset gjort om til et «julehus», med egne julegardiner, juledekorasjoner, eget juleservice av tallerkener, kopper, glass, masse levende lys og alltid fyr på peisen.

En venninne av meg på Nøtterøy, Hilde, er litt av samme typen, men hun begynner kun med julegardiner til 1. søndag i advent, for øvrig skal ingen ting gjøres før «lillejulaften» da alt annet av julestas kommer frem, der juletreet pyntes og lysene tennes, julestakene kommer frem og peisen knitrer og spraker, mens det på tv vises filmen med «Hovmesteren og grevinnen», som alltid.

Jeg tror at dette er det magiske med julen, nemlig det å kunne forberede seg, litt etter litt, og kjenne at det rumler litt i magen, med tanke på julematen og kosen med dette, og samtidig ha i tankene på hvorfor vi feirer jul.

Vi feirer alle på vår egen måte, som familien Myrback med hele julestasen frem fra 1. søndag i advent, eller som Hilde som venter med alt til lillejulaften.

 

Jeg tenkte at jeg ville prøve dette ut selv, så for et par uker siden stengte jeg for alle vinduene mine med gardinene, dekket opp bordet i spisestuen min med rød duk, tente på med røde stearinlys, fyrte på i peisen, kjørte på med julemusikk på stereoen og lagde meg litt svineribbe med pølser og kaker.

Jeg valgte å gjøre dette alene slik at mine venner ikke måtte tro at jeg hadde «tørna», men vet du hva kjære leser? Jeg fikk fullstendig julestemning, og jeg tillot meg til og med, en iskald øl og romtemperert akevitt fra Løiten!

 

Når jeg nå skal velge månedens dikt, og etter at jeg har fortalt om De tre hellige konger, så faller det helt naturlig å bruke diktet til Alf Prøysen, med ønske om en fredfull og minnerik jul, og også med all glede for et godt nytt år til deg, kjære leser!

 

Nå har vi vaske golvet, og vi har børi ved,
og vi har satt opp fuggelband, og vi har pynte tre.
Nå sett vi øss og hvile, og puste på ei stund,
imens je rugge vogga, så bror din får en blund.

Dra krakken bortått glaset, så sett vi øss og ser,
og prøve finne leia, der julestjerna er,
den blankeste ta alle, hu er så klar og stor,
du ser a over taket, der a Jordmor-Matja bor.

Hu er så snill den stjerna, hu blonke, kan du sjå?
Og nå ska je fortælja, og du ska høre på.
Den fyste gong hu skinte, så laga hu ei bru,
imilla seg og himmel’n, og ei krubbe og ei ku.

I krubba låg en liten gutt, så fresk og rein og god,
og mor hass dreiv og stelte’n, og far hass sto og lo.
Og gjetergutta der omkring, dom kute tel og frå,
og bar med seg små lam-onger, som gutten skulle få.

Og tel og med tre vise menn – dom rei i flere da’r,
og ingen visste vegen, og itte hen det bar.
Men stjerna sto og blonke, på himmelhvelven blå,
så ingen ta dom gikk bort seg, og alle tre fekk sjå.

Ja, det var fyste gongen, som julestjerna brann,
men sea har a brønni, i alle verdens land.
Og såmmå å som hende, er stjerna like stor,
du ser a over taket, der a Jordmor-Matja bor!