Bodytalk - om livet, når det gjør vondt

Udefinerbare smerter, smerter uten kjente årsaker og smerter som tilsynelatende er immune overfor smertestillende medisin – slik er den typiske innledningen på en samtale med en ny klient på min klinikk. I mangel av noe bedre stilles ofte en diagnose for bare å stille en, kan man få inntrykk av, og en slik diagnose kan være: gikt, slitasje, fibromyalgi, nakkesleng … Ut fra mitt syn er alt sammen symptomer på at noe er galt – og ikke årsaken til smertene.

I noen tilfeller følges smertepraten av en oppramsing av en lang rekke problemer med barn, ekteskap, økonomi, brutte familiebånd og slitte vennskap, sex, jobb, søvnløshet, allergier, etc., etc. Mens andre er overbeviste om at de lever i 100 % balanse med sine omgivelser og ikke opplever andre lidelser enn nettopp smertene.

Når jeg under BodyTalk-sesjonen beveger meg inn ”i sonen” der jeg helt frigjort av tankemønstre og overbevisninger om hva som er galt med klienten, dukker det ofte opp noe som ikke ser ut til å ha noen umiddelbar sammenheng med det problemet som klienten oppsøkte meg med. Det er ofte snakk om noe svært dyptliggende; erindringer eller fangede følelser, som er lagret i den svært tilgjengelige underbevisstheten.

Et eksempel er en kvinne som i mange, mange år har oppfattet det hekseskuddet hun fikk etter en bilulykke som en diagnose, en kronisk tilstand av smerter i først og fremst nakke og hode, men med masser av tilstøtende smerter ut i armene, nedover i kroppen og ut i bena. Hun har bygget opp et enormt pilleforbruk og mottatt et hav av behandlinger. I sesjonen dukket det først opp et virus som hun ikke var klar over at hun hadde i kroppen. Etterfølgende skulle det vise seg at den i årevis hadde vært skyld i forhøyet kroppstemperatur med nedsatt velvære som følge, samt hevelser og rødme ved både tå- og fingernegler. Det var først da disse symptomene forsvant to uker etter sesjonen at hun satte fokus på dem. Nakkeslengskadene hadde fått lov å fylle alt sammen.

Senere i sesjonen kommer det opp en Aktiv Hukommelse. Denne teknikken er den mest direkte veien til de bevisste og underbevisste tankemønstre og overbevisninger som kan være roten til symptomene, helbredelsestilstander og sykdommer i vårt KroppSinnÅnd-kompleks.

En aktiv hukommelse lagres med en følelsesmessig ladning. Det skjer når vi ikke får behandlet det følelsesmessige innholdet av en gitt opplevelse. Underbevisstheten fastholder rett og slett erindringen og kroppen lagrer den i musklene og bindevevet. En passiv hukommelse er derimot en vanlig, sunn erindring lagret i et ukomplisert hukommelsesmønster.
Mange smerter kan være kroppens måte å avlede fokus på, slik at vi ikke opplever følelsesmessig traume. Smertestillende behandling kan lindre på kort sikt, men symptomene kommer raskt igjen, medmindre det opprinnelige, følelsesmessige traumet og de underliggende tankemønstre er 100 % løst opp.
De aktive hukommelser må altså nøytraliseres slik at de ikke lenger er skadelige for klienten, verken på det mentale eller det fysiske plan, men er sunne, passive hukommelser.

I dette tilfellet handler det om religion. Min klient er oppdratt av sterkt religiøse foreldre der skyldspørsmålet har spilt en svært stor rolle. Hele veien gjennom livet har hun enten følt skyld eller gitt andre skylden for dette og hint. En kjempebyrde, selvsagt – og så var hun ikke en gang klar over det …
Etter to oppfølgende sesjoner var smertenivået så redusert at hun helt kunne droppe pillene, og nå –tre måneder senere – har hun nettopp begynt på en ny jobb etter å ha vært ute av arbeidsmarkedet i flere år pga. smertehelvetet. Man blir så glad!

Hun skrev til meg:
Jeg har hatt stor nytte av BodyTalk: Fysisk, følelsesmessig, mentalt og spirituelt. Etter behandlingene har jeg ikke hatt en eneste forkjølelse, noe jeg ellers alltid har om vinteren. Jeg sover som en sten om natten, og våkner frisk og godt uthvilt om morgenen med en positiv forventning til dagen. Det er slutt på å føle at en ny dag truer der framme! Og det er heller ikke mer Stakkars meg! Jeg har gjenopptatt kontakten med min søster og arbeider med forholdet. Jeg har skapt noen gode grenser for hva jeg kan og vil. Er det virkelig meg?, tenker jeg av og til. Wow!

Min klient visste selvfølgelig godt at hennes barndom var kraftig påvirket av foreldrenes religiøsitet, men hun hadde ingen anelse om at de følelsesmessig, ubehandlede barndomserindringene hadde satt seg fast i kroppen og forsøkte å rope til henne via smertene.
Igjen: BodyTalk er ikke psykoterapi, så min klient behøvde ikke å snakke om hele sin traumatiske oppvekst med verken meg eller andre. I stedet lyktes det oss å fjerne følelsens ”støttepedagog”, og den aktive hukommelse ble gjort passiv.