Månedsmagasinet på Costa del Sol
Siesta – myter og realiteter

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email


Du trodde kanskje at siestaen var en så inngrodd del av spansk kultur at ingenting kan rokke ved den. Tro om igjen! Det er nye tendenser på vei, også innenfor denne – for oss nordboer – så mytiske og svært spanske vanen som bare i teorien betyr at man holder et par timer fri midt på dagen.

Pausen midt på dagen betyr at mange starter dagen ved 8-tiden og først har arbeidsdagen overstått ved 21-tiden, altså 13 timer senere. Men i dag er det de færreste spanjoler som er beskjeftiget med olivenplukning eller med å gjete sauer og geiter.

Slår tiden ihjel
Siestaen har medvirket til at spanjoler flest beskyldes for å være litt halvdovne og småsøvnige, men det er egentlig urettferdig. Pausen midt på dagen betyr at mange starter dagen ved 08-tiden og først avslutter arbeidsdagens ved 21-tiden, altså 13 timer senere.
Kontorer og forretningers åpningstider varierer en del, men for mange spanjoler ser en typisk arbeidsdag slik ut:
De drar på arbeid kl. 8, bruker en times tid med offentlig transport eller i trafikkøer forurensing og for å være på plass kl. 9. Så arbeider de i fem timer til kl. 14, deretter kaster de seg ut i enda en omgang i trafikkhelvetet. Hjemme venter frokost som mamá før i tiden tilbragte formiddagen med å lage, men dagens spanske mor arbeider jo også, så dagens hovedmåltid må først forberedes. Dessuten brukes tiden også kanskje på barn, på tv og hvis det fortsatt er tid igjen gjerne en liten lur – den egentlige siesta´en.
Kl. 16 ringer vekkerklokken, og nå venter det nok en time i trafikken, nok en økt på jobben fra kl. 17 til 20 før man er hjemme igjen rundt kl. 21.
Kvelden – den lille stunder som er igjen av den – består igjen av matlaging, stell og omsorg for barn som skal gjøre leksene, ha mat, oppvask, vask og andre av hverdagslivets gjøremål.
Plass til fritidsaktiviteter er det neppe. For i det minste å unngå transporten midt på dagen, velger mange å bli på arbeidsplassen eller spise lunsj på en kafé eller tapasbar der den ellers så kostbare tiden bare er noe som må slås ihjel.


Sunne siestaer?
Middagslurens helsemessige lykksaligheter har vært mye studert og omtalt. Og undersøkelser viser da også at folk som minst tre ganger i uka tar en middagslur på en halv time, har 37 prosent mindre risiko for å dø av hjerteproblemer. Det skyldes tilsynelatende at blodtrykket faller umiddelbart før søvnen. Men de helsemessige konsekvensene av mange spanjolers arbeidsdager er neppe inkludert i disse utregningene.
Siestaen stammer jo fra en tid da de fleste arbeidet på landet eller på annen måte utendørs, og når kvikksølvet i termometeret om ettermiddagen når opp i 47 grader, er det da også umenneskelig å utføre noen form for arbeid. Men i dag er det de færreste spanjoler som er beskjeftiget med olivenplukking eller med å gjete sauer og geiter, i stedet arbeider de fleste innendørs og med aircondition-anlegget på full styrke.
General Franco får ofte skylden for siestaen, fordi han skal ha vært av den overbevisning at når spanjoler nå var fullt beskjeftiget med arbeid, så hadde de verken tid eller overskudd til å gjøre opprør mot diktatoren.

Siestaens endelig i sikte
En annen undersøkelse viser at spanjolene er blant de europeere (bare overgått av grekerne) som tilbringer flest timer på jobben, faktisk 1.690 timer i året. Det er 277 timer mer enn de effektive tyskerne som altså årlig arbeider 1.413 timer.
Men å tilbringe lang tid på kontoret er ikke det samme som å være produktiv.
Derfor holder myndighetene på å gå siestaen etter i sømmene, og det har nylig vært en debatt om saken i kongressen, uten at man likevel har vedtatt noen endringer.
I storbyer som f.eks. Madrid og Barcelona har mange virksomheter allerede gått over til kontinuerlige åpningstider, som f.eks. kl. 9 – 17, men det er fortsatt langt fram til alle kan si farvel til den gamle siesta-vanen.

 

Av Jette Christiansen

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

Søk på Det Norske Magasinet