Månedsmagasinet på Costa del Sol

Har tatt livet av 354 mennesker
Agent 007 eller James Bond blir stadig slemmere. Dette er nå bevist etter at forskere har gått gjennom de 22 James Bond-filmene som ble laget mellom 1962 og 2008, fra Dr. No til Quantum of Solace.
Konklusjonen er at da Sean Connery spilte agenten med rett til å drepe i de første filmene, ble det begått under halvparten så mange voldshandlinger som da Daniel Craig spilte helten for andre gang i 2008. Og en annen ting; det er mye mindre slåssing og mye mer skyting i dagens 007-filmer.
Mens forsker Helene McAnally og hennes kolleger fant 109 voldshandlinger i filmen Dr. No, var det tilsvarende tallet for Quantum of Solace 250, melder forskning.no.
Også den britiske avisa The Guardian har interessert seg for James Bonds voldsstatistikk. I sin oversikt har de konkludert med at Bond har tatt livet av 354 mennesker i løpet av de 22 offisielle filmene. Totalt har hele 1.300 mennesker dødd.
Den klart mest dødelige Bond-skuespilleren hittil er Pierce Brosnan som spilte helten i fire filmer. Han står til sammen bak 135 filmdødsfall fra 1995 til 2002. Det gir et gjennomsnitt på 33,8 drap per film.

Øymysteriet i Stillehavet løst
Den newzealandske forskeren Shaun Davies tror han har klart å løse mysteriet omkring øya som er avmerket på kart over Stillehavet, men som i virkeligheten ikke finnes. Øya som blir kalt ”Sandy Island”, er bl.a. avmerket på Google Maps.
Avmerkingen skyldes en tabbe begått av hvalfangere i 1876, mener forskeren.

Øya skal ifølge kartene ligge midtveis mellom Australia og franskstyrte Ny Caledonia.
Men australske vitenskapsfolk fant ingen spor av øya da de i november dro ut for å lete etter den.
Nylig sa Shaun Davies at avmerkingen av øya på visse kart kan skyldes at kapteinen på hvalfangstskuta Velocity i 1876 så noe han trodde var sandstrender gjennom brenningene i Sør-Stillehavet. Dette ble tatt som bevis godt nok for at det lå en øy i området, tilføyde forskeren. (NTB)

Norske vikinger dyrket cannabis
Det holdt visst ikke bare med alkoholholdig mjød og berusende fleinsopp som rusmidler for våre forfedre, spør du kanskje etter at arkeologene nå har funnet at det ble dyrket hamp på en jernaldergård i Vest-Agder for 1.300 år siden.
I mer enn 50 år har bevisene for dette ligget lagret i Nationalmuseet i København. Ferske analyser av prøver fra de norsk-danske, arkeologiske utgravingene på gården på 1940- og -50-tallet, viser at hampen må ha blitt dyrket der, skriver forskning.no. Hamp er samme plante som cannabisplanten som brukes til hasj. Forskerne mener imidlertid at hampen ikke ble brukt hasj og dermed rus, men at det er mer sannsynlig at våre forfedre lagde tau og tekstiler av hampen de dyrket.

Valper er immune mot menneskegjesp
Du har sikkert opplevd at om du gjesper høyt og mye, begynner folk du er sammen med også å gjespe. Det same gjelder hunden din, – om den ikke er en valp. For hunder blir ikke smittet av en menneskegjesp hvis den er yngre enn sju måneder. Det er ny forskning fra Sverige som viser at menneskets beste venn, hunden, gradvis blir mer mottakelig for gjespesmitte med alderen, skriver nysgjerrigper.no.
Tidligere forskning har vist at menneskebarn ikke blir smittet av andres gjesping før de er rundt fire år. Årsaken er at rundt fireårsalderen skjer det flere spennende ting med oss mennesker. Vi begynner å kunne forstå og kjenne igjen hva andre føler. Det er denne evnen til å sette seg inn i andres følelser som kalles empati. Når vi blir smittet av gjesp, betyr det ikke alltid at vi plutselig ble veldig trøtte eller begynte å kjede oss. Det kan også være et uttrykk for empati! Vi viser med kroppen vår at vi forstår hvordan den andre har det.

Kvinner avslører utro menn
Et blikk på ansiktet kan være nok til at kvinner kan peke ut menn som har vært utro, konkluderer australske forskere. Gjennom et eksperiment der 34 menn og like mange kvinner deltok, ble de vist bilder av ansikter i tre sekunder. Etterpå skulle testdeltakerne gi poeng for ulike karaktertrekk som utro, tillitsvekkende, feminin/maskulin og attraktivitet.
Uttrykket utro inkluderer både utroskap og at man har stjålet en annens partner, skriver forskning.no. Bildedatabasen som ble brukt var fra en annen studie, og der hadde modellene selv rapportert om de hadde vært utro tidligere eller ikke. Omtrent halvparten av de 189 bildene deltagerne fikk se var av personer som hadde vært utro.
Forskerne skriver at det var et visst hold i kvinnenes vurderinger, mens det for menn ikke var mulig å se noen sammenheng. Er det virkelig noe i det gamle og forslitte uttrykket ”kvinnelige intuisjon”?

Varm om nesa?
Når du lyver, går temperaturen opp rundt nesa og i øyekrokene. Det viser såkalte varmebilder som er tatt av spanske forskere.
De kaller det Pinocchio-effekten, – selv om altså nesa til den kjente tredokka ble lengre, ikke varmere, når han løy.
Forskerne har også konstatert varmeøkninger i kjønnsorganene ved seksuell opphisselse, ifølge pressemeldingen fra Universidad de Granada.
Dessuten har forskerne funnet ut at flamencodansing fører til høyere temperatur over underarmene, men til kjøligere rumpeballer.
Det skal være et belønningssenter i hjernen som kobler følelser til kroppstemperatur, som er ansvarlig for denne effekten, ifølge pressemeldingen.

Vi plukker varene fra midterste hylle
Varer som står midt i hyllene kjøpes oftest, viser en studie av øyebevegelsene til kjøpelystne kunder.
– Det er mer sannsynlig at kunder kjøper produkter som står midt i displayet – uten å være klar over det selv, sier en av forskerne, Onur Bodur, til forskning.no.
Forskerne så på forskjellige typer produkter, som kosmetikk og mat. Kundene økte fokus på midten av hyllen i de siste fem sekundene av beslutningsprosessen, akkurat da avgjørelsen tas.
Når testpersonene etterpå ble spurt om hvorfor de valgte akkurat den varen, kunne de ikke huske hvorfor.
– Man kan trene seg opp bevisstheten til å gjøre en grundigere skanning av varer, trøster Bodur. Studien er utført for Journal of Consumer Research.

Av Arne Bjørndal

Del

Kanskje du også vil like

© 2009-2019 Det Norske Magasinet – Norrbom Marketing.
Designed and developed by yummp.

Søk på Det Norske Magasinet

Planlagt vedlikeholdsarbeid: Lørdag 5. august 2023 fra kl. 08.00 vil det foretas oppdateringer på norskemagasinet.com. Vær oppmerksom på at nettsiden vil være utilgjengelig i perioden når det foretas oppdateringer. Det samme gjelder for NorskePLUSS mobilappen.