Månedsmagasinet på Costa del Sol

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Hvem er ibererne?
Etterkommere til Noa. Berbere fra Nord-Afrika. Immigranter fra Kaukasus. Bli med på gjettingen.

Gjennom historien har Spania og hele den iberiske halvøya blitt invadert av det ene folkeslaget etter det andre. Blant dem vi allerede kjenner til finnes fønikerne, grekerne og kartagerne, romerne, vandalene, goterne og selvfølgelig maurerne, og de erstatter hverandre, etterhvert som årene, århundrene og årtusenene går.
De setter alle sitt spor på halvøya. De etterlater kulturelle fotspor og ukjente mengder DNA som er med på å skape spanjolen anno i dag. Men fram til det, og etter de gode gamle neandertalerne, finnes det mennesker her som synes å være forstummet eller overdøvet av tiden.
De er iberere.
De første mennesker – altså homo sapiens – antas å ha bodd på den iberiske halvøya rundt år 40.000 – 35.000 f.Kr. De tidligste historiske kilder som selvsagt er mye yngre, fra rundt det 5. århundret f.Kr. og som ble nedskrevet av de gamle grekerne, beskriver menneskene her som barbarer med merkelige skikker og blodige ritualer. De bor på bakketopper, omgitt av steinmurer og med strategisk utsikt over daler og elver eller hav.
Men hvor kommer de fra?

Etter Syndfloden
Tubal som skal ha vært sønn av Jafet, som igjen er sønn av Noa – ja, ham med arken og all verdens dyr – ankommer den iberiske halvøya 142 år etter syndfloden. Her grunnlegger han Tarragona.
Dette forteller i hvert fall et sagn av katalansk opphav som forteller at elven Ebro er oppkalt etter Tubals sønn, Iber.
Men det er jo så mange fortellinger om denne Noa, arken hans og hans etterkommere.
Og ingen vet jo når Syndfloden rammer kloden – om den noensinne har gjort det – og hvor denne Noa selv kommer fra, og om han fantes. Det mangler noen faktorer i denne hypotesen, og derfor må vi søke andre steder for å finne ut av hvem disse ibererne virkelig er.

Bærekraftige og motsigende teorier
I en av de mer bærekraftige teoriene heter det at ibererne kommer hit fra Nord-Afrika der de er etterkommere etter berberne. Det lyder jo umiddelbart som en plausibel hypotese. Arkeologiske funn peker da også på likheter mellom keramikk her og der, men det kan også skyldes at ibererne fra Iberia herfra og dit.
En annen teori går ut på at ibererne som etter sigende er ganske lavstammede og mørkhårete, vandret hit fra Lilleasia eller Kaukasus, bl.a. fra det som i dag er Georgia og Armenia der man har funnet hulemalerier som ligner dem man har funnet i Spania, nærmere bestemt Altamira, samt tilsvarende boplasser. Baskerne som selvfølgelig og som alltid er en helt annen historie, skal også komme fra Kaukasus, hevder forskere, men fra en annen stamme enn ibererne.
De gamle grekere kaller dessuten det antikke, georgiske kongeriker Kartli for Iberia. I dag omtales det som det kaukasiske Iberia eller det østlige Iberia for liksom å holde styr på de to. Men om de greske skriveriene har en dypere mening med dette, eller om det er en av disse uforklarlige, lingvistiske forviklingene, vet vi fortsatt ikke.
DNA-prøver har ikke støttet verken den ene eller den andre teorien rundt dette.

Bønder og krigere
Vi vet likevel at ibererne er bønder, for de holder griser, kyr og andre dyr, og det spørs også om de ikke også fanget en fisk i ny og ne, når de nå først bor ved elver og det som i dag er Spanias middelhavskyst.
De tilber som så mange andre folkeslag sola, månen og forskjellige stjerner.
Ettersom det jo er snakk om en periode på atskillige årtusener, foregår det også en evolusjon, og ibererne lærer seg forskjellige former for håndverk, de framstiller keramikk, utstyr og verktøy.
Det iberiske språket skiftet fra stamme til stamme, noe vi i dag kan se på enkelte arkeologiske funn med skrifter som ligner en mellomting mellom runer og hieroglyfer. En hypotese er at baskisk er et iberisk språk som har overlevd og at det skulle være slektskap mellom enkelte georgiske og baskiske ord, men også det setter flere filologer seriøse spørsmålstegn ved.
Ibererne har hester, de rir, og de bruker pil og bue, men etterhvert også spyd og et krumt sverd kalt Falcata og som senere blir etterlignet av romerne. Og de har hærer og de forskjellige stammene kriger lystig mot hverandre, og det er jo alltid et godt tegn på en avansert sivilisasjon.

Kelterne og ibererne
På et tidspunkt i historien, rundt år 900 og 700 f.Kr., ankommer kelterne til halvøya, og de beboer områdene i nord og vest, bl.a. i Galicia, mens ibererne holder seg til de sørlige og østlige delene. Noen hevder at keltere fra den iberiske halvøya faktisk er stamfedre til de irske og skotske kelterne, men denne teori er tvilsom.
Uansett hvordan alt er, kaller romerne dem for gallere, og de støter sammen med ibererne et sted på halvøya. De to folkene blir etter et ukjent antall år lei av å krige mot hverandre I stedet omgås de mer fredelig, og de begynner også å gifte og pare seg med hverandre. Noen mener at denne påstanden nærmer seg rein gjetting, men uansett så oppstår et folk som vi kjenner som keltiberere. Språket deres kalles ”keltiberisk”.
De to folkeslagene som har blitt til tre, dominerer halvøya fram til de førstnevnte folkeslagene ankommer. De tidligste av dem handler likevel mest med de lokale, noen bosetter seg her, mens det er romerne som først forsøker å underlegge seg halvøya. De kjemper i mange år for å knekke ibererne, kelterne og keltibererne. Til slutt omringet de byene og bosetningene og sultet ut innbyggerne.
Dermed forsvinner en årtusen år gammel kultur, blant annet det iberiske språket som man fortsatt vet mye mindre om enn det iberiske folkets opprinnelse.

Av Jette Christiansen

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

Søk på Det Norske Magasinet