Månedsmagasinet på Costa del Sol

Del

Spis kjøtt og hold deg ung
Spiser du kjøtt kan du hindre det naturlige muskelsvinnet som rammer alle mennesker fra de fyller 50 år. Men proteinrikt kjøtt kan minskningen i muskelmassen bli mindre, mener forskere fra McMasters University i Canada. I studien som er omtalt i magasinet ”Meat Science” blir det hevdet at kjøtt inneholder en god blanding av sink, vitamin B-12 og jern og at det er disse stoffene som sammen hjelper til med å holde ”six-packen” på plass”.
Vegetarianere som mener at det finnes gode alternativer til vanlig kjøtt, får passet påskrevet av de kanadiske forskerne: alternativer som proteiner fra soyaprodukter er ikke like bra for helsa som proteinene fra en skikkelig biff!
Illustrasjon: ”muskelmann” med muskuløs og stram mage eller en skikkelig stor biff/bøff

Du rødmer hele tiden!
Det er ikke bare de store blødmene som gjør at du rødmer. Også småting som en liten og hverdagslig prat og mindre hendelser gjør fjeset ditt varmere.
Det er forskerne ved The Perception Lab ved det skotske University of St Andrews som har funnet ut dette. De tok bilder av ansiktene til 23 kvinner med et kamera som registrerer infrarøde varmestråler.
Bildene avslørte at selv nøytrale samtaler hevet ansiktstemperaturen med 0,1 grad. Hvis den som gjennomførte eksperimentet, tok på ansiktet eller brystet til forsøkspersonen under dekke av å skulle måle hudtemperaturen, ble huden 0,4 grader varmere.

Kontakt med det motsatte kjønn ga enda sterkere temperaturstigning, ifølge en nyhetsmelding i tidsskriftet Science.

 

Hundrevis av danske hekser!
Om dagen kan de være vanlige arbeidsfolk, sykepleiere, studenter og fengselsbetjenter. På fritiden driver de med magi og samles i heksesirkler! De holder den sære overbevisningen eller religionen sin hemmelig overfor omverdenen, og trolig er hver fjerde danske heks en mann! Dette skriver det danske nettstedet videnskap.dk, basert på en ny antropologisk undersøkelse.
– Det interessante er at heksene både kan være menn og kvinner, og at de kommer fra så forskjellige yrker, sier forskningsassistent Anne Mia Steno ved Dansk Folkemindesamling, som står bak forskningsprosjektet.
Hun mener mange er hekser i hemmelighet fordi de frykter å bli stemplet av omgivelsene.
– Det er vanskelig å si nøyaktig hvor mange hekser det er i Danmark. Jeg vil si at det er omkring 500. Og 20 – 30 prosent av dem er menn, sier Steno som i forbindelse med undersøkelsen har vært en del av heksemiljøet i seks måneder.
 

Godt nytt for sjoko-holikere
Daglig spising av mørk sjokolade kan være en effektiv måte å redusere risikoen for hjertetrøbbel som hjerteinfarkt og slag hos mennesker. Det mener australske forskere.
Ved matematiske modeller har forskerne beregnet de helsemessige virkningene ved å spise en daglig dose sjokolade med minst 60 prosent kakao.
Et slikt inntak vil hindre 70 ikke-dødelige og 15 dødelige tilfeller av hjertesykdom per 10.000 mennesker de neste 10 åra, konkluderer forskerne som mener at sjokoladespising kan være et effektivt middel mot hjerteproblemer i befolkningen, ifølge British Medical Journal.

 

Het supersommer
For 55 millioner år siden bikket jordaksen maksimalt. Samtidig kom jorda uvanlig nær sola. Dermed tinte hele den enorme Sydpolen! Det er amerikanske og kinesiske forskere som mener de har funnet svaret på hva som skjedde. I en artikkel i tidsskriftet Nature forklarer de det omtrent slik:
Som de fleste vet, går jorda i bane rundt sola. Men banen er ikke den samme hele tiden, for den kan slingre litt på seg. Dessuten kan banen noen ganger være nesten sirkelrund, med samme avstand til sola. Noen ganger – med flere års mellomrom -går jorda i en mer avlang bane, og da vil avstanden til sola variere. Samtidig snurrer også jorda hele tiden rundt sin egen akse, derfor har vi natt og dag.
For 55 millioner år siden var forholdene nettopp slik at jorda gikk i en avlang (elliptisk) bane, samtidig som jordaksen bikket maksimalt skrått mot sola. Det førte til supersomre i Antarktis der temperaturen i løpet av et par tusen år steg med fem grader Celius. Dermed smeltet Sydpolen!
Forskning.no skriver at fram til nå har forhistoriske hetebølger med massive utslipp av karbon til atmosfæren og havet vært et mysterium. Nå kan det vise seg at den utløsende faktoren ikke finnes på jorda, men forklares best ved hvordan jordas bane og vinkel mot sola kan endre seg.

 

Bikkja di forstår deg
Menneskets mest trofast husdyr og kjæledegge, hunden, er klokere enn du tror! Den forstår ikke bare hva du sier, men vet også mye om hva du ønsker og tenker ved å tolke blikket ditt og bevegelsene dine.
Dette går fram av en studie i Current Biology som skal være den første til å måle blikkretninger for å kartlegge hunders sosiale evner.
– Det er stadig økende dokumentasjon på at mennesker og hunder deler noen sosiale ferdigheter, sier forsker József Topál ved Hungarian Academy of Sciences, i en pressemelding.
Han mener at hunder på denne måten kan være på nivå med småbarn i alderen mellom seks måneder og to år.

 

Lykkelige høner
Høner kan – akkurat som oss mennesker – bli hete av lykke! Det går fram av forsøk som er utført ved Norges Veterinærhøgskole.
Forskerne lærte burhøns at et rødt lys i buret varsler at snart får høna en godbit i form av en liten og lekker melorm. Bilder av høna som ble tatt med varmeregistrerende kamera, viser at straks det røde lyset blinker, ender kammen til høna farge fordi temperaturen synker.
– Det samme skjer hos høna som hos mennesker. Temperaturen stiger inni kroppen, men synker utenpå. Vi kaller det emosjonell feber, forteller Randi Oppermann Moe
som er førsteamanuensis i dyrevelferd ved Norges Veterinærhøgskole, der hun også leder Forskergruppa Dyrevelferd.
– Innledningsvis synker temperaturen raskt på utsiden for å samle varmen inne i kroppen. Vi fryser og har kald hud når feberen stiger. Etter et par minutter har temperaturen kommet opp dit den skal. Da blir vi blussende varme. Bare tenk på hvor varme vi blir i trøya rett før vi skal snakke i en stor forsamling!
– Det ser vi også på kammen til høna. Den lyser på det infrarøde varmebildet, sier Oppermann Moe til forskning.no.

Del

Kanskje du også vil like

© 2009-2019 Det Norske Magasinet – Norrbom Marketing.
Designed and developed by yummp.

Søk på Det Norske Magasinet

Planlagt vedlikeholdsarbeid: Lørdag 5. august 2023 fra kl. 08.00 vil det foretas oppdateringer på norskemagasinet.com. Vær oppmerksom på at nettsiden vil være utilgjengelig i perioden når det foretas oppdateringer. Det samme gjelder for NorskePLUSS mobilappen.