Månedsmagasinet på Costa del Sol
Ski, tøfler og kaviar – dra på juletur til Granada

Ski, tøfler og kaviar - dra på juletur til Granada

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

La det være sagt med en gang: jeg elsker Granada. Det er helt klart min andalusiske yndlingsby. At Alhambra også ligger her, er helt klart ingen ulempe, men på denne turen nøyes jeg med å kikke opp mot den fra min lunsjrestaurant ved elven i Albaicín – den maleriske gamle bydelen ved foten av det platået der Alhambra ligger. Lunsjen venter vi likevel litt med, for nå vil jeg fortelle dere hvorfor jeg er Granada "aficionada", og får dere deretter lyst til å oppleve eller genoppleve byen, så benytt gjerne mine shoppe-, spise- og sovetips.
Når solen truer med å smelte julestemningen her på kysten, tar jeg bilen og kjører den halvannen times tid som det tar å nå Granada. Selv om sola også skinner her, er luften friskere og man kan fra mange av byens plasser kikke opp på Sierra Nevadas snøkledde tinder. I seg selv kjøreturen verdt. Og så er julepynten så vakker og stilfull. Også om sommeren gjør byen enormt mye ut av utsmykningen på gater og plasser, men nå i desember er det helt vilt. Bare å spasere rundt i de små, kronglete smugene eller på de store avenidaene er en opplevelse – og helt gratis, bortsett fra et par euros til en copa med tapa.

Hotellet
Jeg har mange yndlingshoteller, men jeg må jo velge – og denne gangen blir det Villa Oniria fordi det ligger på en liten og hyggelig gate rett i nærheten av alle butikkene, restaurantene og bazaren der flere av årets julegaver kan finnes. Som navnet antyder, er Oniria innredet i en villa – et gammelt, vakkert by-pale med en praktfull hage som jeg bruker masser av tid i når jeg er der om sommeren. Stilen er en kombinasjon av granadinsk eleganse og minimalisme på en hyggelige måte. Den kalde stilen i stål og svart/hvit er totalt passé, og sånt vet man i Granada. Værelsene er rommelige, sengen super og så kan de dette med belysning som min elektriker har lært meg å sette stor pris på. Feil lys kan ødelegge alt. Kikk på lamper og spots – det er gode idéer å ta med hjem. Villa Oniria har også et deiligt spa-område, men det har jeg ikke tid til på denne turen. Hotellets restaurant er bra, først og fremst om sommeren når man kan sitte ute i hagen – det finnes mange andre gode spisesteder i nærheten – men frokosten inntas selvfølgelig på stedet med god kaffe, egg og dagens avis.

Hotel Villa Oniria
C/San Antón 28
18005 Granada
Tlf.: 958 53 53 58
www.villaoniria.com

Butikkene
Uansett om man er gal etter shopping eller ei, må julegavene kjøpes – og Granada har virkelig gode butikker, både de økonomisk fornuftige highstreet-forretningene som enhver storby kan by på, men også de små, eksklusive butikkene med unike tøy og -ting. Hva angår møbler og lamper, er Granada en smule m med på notene enn Málaga. Som nabo til hotellet ligger det f.eks. en butikk med de lekreste hagemøbler – jeg kjøpte fire stole som ble levert på min adresse i Fuengirola to dager senere. Lastet med flotte poser med goodies (mest til meg selv) går jeg den vakre turen langs Paseo de los Tristes i den arabiske bydelen Albaicín. Her er det masser av restauranter, tapasbarer – og natteliv hvis man kommer hit senere på døgnet. Oppstemt av mine innkjøp i de flotte, trendy butikkene, velger jeg bort de typisk spanske rettene og setter meg i stedet på terrassen utenfor Restaurante Ruta del Azafran (tlf.: 958 22 68 82) og nyter en vakkert anrettet lunsj fylt av farger og eksotisk smak mens jeg kikker opp på Alhambras veldige murer. Mett og ivrig på mer shopping, går jeg tilbake til kvartalet rundt katedralen, og beveger meg inn i bazarens mylder. Her finner jeg gaver til alt og alle; fine, arabiske silketøfler med spisse, oppadvendte snuter, sølvsmykker med koral og turkiser, liflig røkelse, kulørte puter og tørklær, haremsbukser og – til meg selv og min julepynt; et vakkert bord i messing. Det er veldig tungt, så nå går turen tilbake til Villa Oniria og en lur før det skal spises middag på Restaurante Senzone (som ligger på Palacio de los Patos – et annet av mine granadinske yndlingshoteller). Her lokker de med lekre jule- og nyttårsarrangementer som likevel ikke kan presses inn på kalenderen min i år, men skulle dere andre få lyst, så klikk dere inn på: www.hospes.com

Ski eller kaviar – kanskje begge deler
Neste morgen må jeg bestemme meg for om jeg kjøre en tur opp til Sierra Nevada for å kikke på skiløperne eller dra forbi Riofrío og kjøpe kaviar med hjem til nyttårsaften. Hmm… Jeg velger begge deler, rett og slett. Bilen lesses med gaver til meg selv og alle andre, og så går turen opp på fjellet, ca. 45 minutter unna. Jeg har bare stått på ski én gang i mitt liv – to fjøler av tvilsom herkomst, spent fast på føttene mine med halmstrikker – og så gikk det av gårde. Eller det vil si: skiene var alt annet enn glatte og snøen manglet. Jeg ble ikke akkurat bitt av, som du sikkert forstår. Derfor nøyde jeg meg med å nyte de mange fargestrålende prikker som suser nedover løypene fra min plass i solen på en av de lekre caféene der jeg nyter en kopp varm kakao. Før jeg kører hjemover, går jeg"knirketur" i snøen og leker jul. Ca. halvveis hjemme dreiier jeg fra ved skiltet med Riofrío, og hadde jeg vært sulten, ville jeg ha nytt en ferskfanget ørret ved elven, men ikke i dag. Derimot fråtser jeg, og kjøper to esker kaviar med hjem, så 2012 kan begynne på fint vis.
 

Av Helle Espensen

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

Søk på Det Norske Magasinet