Månedsmagasinet på Costa del Sol
Spania, jordskjelv og tsunamier

Spania, jordskjelv og tsunamier

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Hvorfor tok det så lang tid før advarslene nådde ut i forbindelse med tsunamien i Det indiske hav i 2004? Hvorfor raste ikke husene da Japan ble rammet av skjelv tidligere i år? Kan Costa del Sol rammes av skjelv og tsunamier? Og hvordan er det; kan man egentlig forutse jordskjelv, og hvordan foregår det?

Hendelser som jordskalv og tsunamier synes å skje oftere i vår tid. Og om vi tidligere har følt oss trygge når naturens krefter har rammet andre deler av jorda, ble det nylig et høyst aktuelt spørsmål også her i Spania. Det bevist Moder jord da Lorca, rett utenfor Murcia og bare en tre timers kjøretur unna Málaga, ble hardt rammet av to jordskjelv. Det første, kl 17.05, viste 4,4 på Richters skala og det andre, kl. 18.47 hele 5,2. Ingen kan vel ha unngått katastrofen som tre dager senere hadde kostet ni mennesker livet, blant dem to gravide kvinner og en 14 år gammel gutt, og ytterligere 293 ble skadet, hvorav 42 personer så alvorlig at de fortsatt behandles på sykehus. Ved samme tidspunkt stod fortsatt 10.000 mennesker uten bosted fordi en åttendedel av byens bygninger hadde fått store skader i skjelvene som kan sammenlignes med en eksplosjon med to millioner kilogram sprengstoff.
For å få svar på våre spørsmål og få greie på hva vi selv kan gjøre, reiste Det Norske Magasinet til Instituto Andaluz de Geograficas i Granada og snakket med dr. Jesús M. Ibáñez Godoy, direktør ved det seismologiske instituttet.

Å måle aktiviteter i jorden
Først og fremst fastslår dr. Ibáñez at det fortsatt er helt umulig å forutse jordskjelv. Samtidig må man ikke være urolig for jordskjelv i Spania, for selv om vi regelmessig har små jordskjelv, er det lite trolig at vi kommer til å rammes av kraftige jordskjelv den nærmeste tiden. Men, for å minimere risikoen for skader og unngå katastrofer som i Lorca, er det viktig at man hela tiden aktivt arbeider med og er nøye med det preventive arbeidet. På instituttet der dr. Ibáñez arbeider, samler man inn og studerer hele tiden resultatene fra en mengde utplasserte seismografer (måleinstrument), først og fremst i Andalucía. Disse seismografer som ser ut som sylindre, måler hele tiden bevegelser i bakken, helt ned til vibrasjoner som vi mennesker selv skaper, for eksempel ved riving av hus. Alle vibrasjoner som registreres, sendes til instituttet der de analyseres og bearbeides. Her får vi svar på hvorfor det tok så lang tid før tsunamivarselet kom i 2004. Det er nemlig slik at jo lenger avstanden er mellom skjelvet og det nærmeste måleinstrumentet, desto lenger tid tar det før det registreres, og jo lenger tid det tar før det registreres, desto lenger tid tar det før man kan gå ut med advarsler og eventuelt evakuere. Det er forklaringen at det drøyde så lenge med varslene rundt Det indiske hav der det bare finnes få seismografer.
 


Dr. Jesús M. Ibáñez Godoy, direktør ved Instituto Andaluz de Geofísica y Prevención de Desastres Sísmicos, ved Universitetet i Granada.

Tett i tett
I Andalucía derimot, er det tett mellom måleinstrumentene, så tett at instituttet i løpet av to minutter kan se hvor og når, samt hvor et skjelv har inntruffet. Men fortsatt kan man ikke oppdage forvarsler på skjelv slik at man kan gi advare folk og sette inn tiltak på forhånd. Men det betyr at om et større skjelv skulle inntreffe utenfor Atlanterhavskysten, skal det likevel være nok av tid til å advare om en eventuell tsunami. Mer om det senere.
Etter at man på instituttet har registrert et avvik, foretar man en vitenskapelig analyse. Man undersøker hvordan menneskene på stedet oppfattet skjelvet, om det har skjedd skader, samt at man undersøker hvordan skjelvet har oppstått. Dette arbeidet er svært viktig i det preventive arbeidet i tilknytning til jordskjelv verden over.

Preventivt arbeid
Institusjonen bruker mye tid på det preventive arbeidet. Det føres på tre nivåer, og følger man disse, anses sikkerheten å være høy ved et eventuelt jordskjelv:
Nivå A: Undervisning som går ut på å informere om hva man som privatperson må gjøre ved et jordskjelv. Dette arbeider institusjonen med å innføre allerede på grunnskolenivå. Dr. Ibáñez mener at det bør være like selvsagt at man vet hva man skal gjøre ved et jordskjelv som at man låser døren når man går hjemmefra.
Nivå B: Konstruksjon som betyr at alle bygninger som er bygd de siste 40 årene, skal være konstruert etter vissa regler slik at det skal kunne stå imot eventuelle skjelv. Boligeiere må også være bevisst verdien av å kjenne til husets stand og rydde opp i mulige mangler umiddelbart og på riktig måte. Det holder ikke bare å tette en eventuell sprekk i en bærevegg. Her må man kontrollere grunnkonstruksjonen. Samtidig nevner han at to tilsynelatende like hus kan kreve to vidt forskjellige konstruksjoner på grunn av underlaget.
Nivå C: Dr. Ibáñez betoner verdien av at tettsteder og byer har en beredskapsplan å sette i verk ved en eventuell katastrofe og minner om at dette i dag er lovbestemt. Det kan dreie seg om en evakueringsplan som man raskt må kunne sette i verk om stedet rammes av en alvorlig ulykke, for eksempel et jordskjelv.
 


Fire av instituttets kontrollmonitorer. Monitoren oppe til venstre registrerte at det under vårt besøk på instituttet hadde inntruffet et jordskjelv som oppnådde en magnitud av 5,4 (magnitud er en skala som nesten kan likestilles med Richters skalan) nær South Carolina i USA.

Hvordan oppstår jordskjelv?
Jorden har en utrolig varm kjerne som frigjør en mengde energi som spres i seismiske bølger gjennom jorda og opp mot jordskorpen. Det er når disse spenningene frigjøres at det forekommer bevegelser på jordskorpen. Den er i sin tur oppbygd av ulike tektoniske plater, og det er ved eller i nærheten av grensene mellom platene at risikoen for jordskjelv er størst. En del plater ligger bare og dytter mot hverandre, noe som er tilfellet med den europeiske og den afrikanske platen ved Spania, der er spenningen relativt lav. De største skjelvene skjer der spenningen er størst, i Europas tilfelle i nærheten av Tyrkia, men enda større er spenningen ved for eksempel Japan. For å demonstrere dette kan man ta et A-4 papir og langsomt og forsiktig rive en bit av det. Dette demonstrerer situasjonen i Spania. Kanten er fin og jevn og mellom de nå to papirdelene blir friksjonen ikke så stor. Om vi i stedet river i et papir raskt og med kraft (med mer spenning), blir kantene mer ujevne og friksjonen mellom de to papirdelene blir kraftigere, noe som er tilfellet med for eksempel Tyrkia og Japan.
Eksemplet viser altså hvorfor jordskjelv er kraftigere på noen plasser sammenlignet med andre.
Spenningen påvirker også hvor ofte store jordskjelv inntreffer, og fordi den er større i Tyrkia enn i Spania, går det lengre tid mellom store skjelv i Spania.

Tsunamier
Dette leder oss inn på tsunamier, for de skyldes jo jordskjelv på havbunnen, og spørsmålet om det finnes risiko for å rammes av en tsunami på Costa del Sol. Svaret på spørsmålet er nei. Selv om det skulle oppstå et kraftig skjelv i østre delene av Middelhavet, ved Tyrkia der risikoen er størst, er avstanden til Costa del Sol så stor at bølgen ville ha flatet ut før den kommer hit.
Likevel er det muligheter for tsunamier på Spanias Atlanterhavskyst. Langt utenfor Gibraltar-stredet finnes et svakt område, og skulle et skjelv oppstå der med en etterfølgende tsunami, er det sjanse for at den slår inn over Spanias vestre deler og Portugal. Likevel ligger dette stedet så langt unna, samtidig som det finnes tilstrekkelig med utplasserte seismografer slik at en eventuell advarsel skal komme ut i god tid slik at mennesker kan rekke å evakueres. 10 km fra kysten vil man være trygg.
Til slutt vil dr. Ibáñez tydeliggjøre og poengtere at det ikke finnes noen grunn til uroe seg for et kraftig skjelv. Man har gjennom tidene kartlagt jordskjelvene og ser man på intervallene, vil det drøye mellom 100 og 200 år før jordskjelv kan forventes å inntreffe igjen. Vi på Costa del Sol trenger ikke å uroe oss, for om en slik situasjon skulle oppstå, vil Gibraltar-stredet betydelig minske effekten av en kjempebølge.
 


Denne monitoren viser grensen mellom den europeiske jordplaten og den afrikanske, samt ulike seismologiske målestasjoner i Spania.

Mer enn bare jordskjelv
Instituttet arbeider ikke bare med å måle, studere, registrere og analysere jordskjelv. De driver også et aktivt arbeid rundt vulkaner. Med seismologiske instrumenter som geologisk bakkeradar, kan man lese av spenningene i og under bakkenivå. Dett registreres, studeres og analyseres. Tegn på vulkanutbrudd studeres også i ulike nivåer i bakken, ved å måle forandringer i grunnvanney, gassutslipp gjennom bakken og vulkanen. Dette forklarer hvorfor det finnes en viss sjanse for å forutse vulkanutbrudd. Institusjonen i Granada var blant annet med og registrerte aktivitetene og advarte om det siste utbruddet som Etna hadde i Italia i år.
Bakkeradaren kan sammenliknes med en magnetrøntgen som skanner jorden og måler densiteten. Den kan også brukes til å lete etter for eksempel arkeologiske levninger, ved utbygging av ny infrastruktur, etc.

De største registrerte jordskjelv i Spania:
År Størrelse Sted Richters skala
1755 8,5 Cabo San Vicente (i dag Portugal)
1804 6,7 Mar de Alborán
1829 6,6 Torrevieja
1954 7,0 Dúrcal
1969 7,8 SW. Cabo San Vicente

Av Sara Laine

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

Søk på Det Norske Magasinet