Månedsmagasinet på Costa del Sol

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Forhåpentligvis er folk flest for lengst ferdig med nyttårsfeiringen og godt i gang på det nye året 2011. Fikk du ikke feiret nok, kan du pakke kofferten å reise jorda rundt. For ett eller annet sted på jorda – i en eller annen form – feires nyttår nesten året rundt!

Egentlig er det ikke særlig logisk at det nye året startet 1. januar, slik som hos oss. Men dette var det den romerske keiseren Julius Cæsar som bestemte seg for i år 45 f.Kr. Ved å innføre den julianske kalenderen brøt han med eldgamle tradisjoner i en rekke kulturer. For det vanlige har nemlig vært – logisk nok – å bruke solåret, årstidene eller månefasene til å bestemme når et år er over og et nytt begynner.

Brudd med fortiden
For eksempel feiret både persere, fønikere og egyptere lenge før Cæsar det nye året ved høstjevndøgn, altså rundt 22. og 23. september da natt og dag er like lange.
De gamle grekerne og våre forfedre oppe i Norden brukte vintersolverv – når sola snur og dagene på nytt blir lengre (21. eller 22. desember) – for å markere starten på et nytt år.
Den mektige keiseren i det tysk-romerske riket, Karl den store (742 – 814), hadde sin egen vri; han regnet 1. mars som første nyttårsdag.
Den kristne kirke innførte Cæsars system i 532. Franskmennene lot det gå ytterligere 1.000 år før de godtok denne inndelingen av året. Engelskmennene protesterte enda lenger. Først i 1751 gikk de bort fra å regne 25.desember som årets første dag.

Flytende nyttår
For godt over en milliard kinesere faller ikke den første dagen i året på en fast dag, men er avhengig av en kombinasjon av månefaser

og vintersolverv. Omtrent på samme måte som vi regner oss fram til når påsken begynner (du vet den om påskesøndagen som skal være første søndag etter første fullmåne etter 20.mars…).
Resultatet er at kineserne feiret nyttår en gang mellom 21. januar og 21. februar.
For øvrig følger det kinesiske året to sykluser. En med ”tolv dyr” og en med ”fem elementer”, ifølge nettleksikonet Wikipedia. Dermed snakker kineserne om for eksempel ”hundens år”, ”rottas år” og ”oksens år”.

Verre for muslimene
Verdens nesten 1,5 milliarder muslimer har det enda verre enn kineserne, for deres nyttår bestemmes utfra måneåret som er kortere enn vårt solår, rundt 354 dager mot solårets drøyt 365. Dermed vil nyttår aldri falle på samme dag. Ja, det nye året kan egentlig starte til alle årstider!
Også jødene bruker månefaser for å beregne nyttår, Rosh Hashanah, men for dem faller alltid nyttår om høsten.
I Asia har for øvrig ulike folkegrupper, trosretninger og land lange tradisjoner for å feire nyttår til svært ulike tider: Hinduene i India har sin dag, tamilene på Sri Lanka feirer ”varudapirappu” midt i april, mens det bengalske nyttåret feires midt i den varmeste årstiden. I Thailand feires nyttår – songkran – en gang mellom 13. og 15. april.

Kreative Asia
Alle kulturer har tradisjoner knyttet til det å feire nyttår. I Norge er det som kjent party med gode venner og/eller familie, sjampanje og fyrverkeri som gjelder.
På Bali feires det nye året i begynnelsen av mars med en tre dager lang ”Nyepi-fest” (nyepi betyr stillhet). Selve festen innledes med stillhet der ingen går ut på gaten og alle biler står stille. Dette skal markere at man går i seg selv, man mediterer eller tenker seg om. Deretter braker det løs med brenning av store dukker – kanskje omtrent slik som Fallas i Valencia? – samtidig som alle hus får en skikkelig rundvask.
Buddhistene feirer mellom 20. og 23. april, skriver Aftenposten. Da vaskes alle buddhastatuene med viet vann, før man løper gjennom gatene og skvetter resten av vannet på hverandre.

Vårlig nyttår i Iran
Selv om iranerne for det meste er muslimer, feirer de første vårdag som den første dagen i et nytt år, skriver nettstedet www.novareinna.com. Festen som kalles Noruz eller Nowruz faller på 21. mars (vårjevndøgn).
I hver eneste landsby er det en kanon som markerer starten på all nyttårsfeiringen. Man bør helst ta på seg nye klær eller sko i anledningen, og på tradisjonelt vis settes det fram sju bestemte retter som alle skal begynne på ”S”. Det skal bringe hell og lykke.
I den iranske regionen Bahai har for øvrig folk sin egen kalender som består av 19 måneder med 19 dager hver. I tillegg pluss man på fire dager for at man ikke skal komme skeivt ut i forhold til solåret.
Dagen begynner ved solnedgang, ikke ved midnatt. Feiringen av det nye året skjer dermed om kvelden 20. mars.

Blått i Guatemala
I juli er det etterkommerne etter den gamle indianerkulturen i Mexico og Guatemala som feirer. Der maler mayaetterkommerne gjerne inngangsdøren til huset blå, mens gamle stråmatter og leirkrukker skiftes ut med nye. Blåfargen skal holde onde ånder ute, og nye krukker skal fylles med ny, frisk mat.
Det tradisjonelle keltiske nyttåret 31. oktober har forsvunnet i historiens dragsug, men har fått sin arvtaker i vår moderne Halloween-feiring. Mens de gamle kelterne denne nyttårsdagen feiret med bålbrenning utendørs for å jage bort onde ånder, har dagens barn og unge tatt over dagen og bruker den til å tigge godterier.
La oss helt til slutt bare ta med at den første formen for nyttårsfeiring skal ha funnet sted i Mesopotamia for ca 4.000 år siden, ifølge Encyclopædia Britannica. Man feiret det nye året ved første nymåne etter vårjevndøgn i midten av mars. I det gamle Assyria ventet man til høsten, til nymånen var nærmest høstjevndøgn, altså midt i september.
Godt nytt år!

Av Arne Bjørndal

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

Søk på Det Norske Magasinet