Månedsmagasinet på Costa del Sol

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Spareoperasjonen skal etter flere år med økning i offentlige utgifter, kutte 15 milliarder på budsjettene i 2010 og 2011.
Pensjonister, offentlig ansatte og vordende foreldre står merkelig nok laglist til for hugg. Men hva er det som har fått den sosialistiske regjeringen til å la innsparingene ramme de som allerede er blant de dårligst stilte?

Det går ikke så bra. Statsminister José Luis Rodríguez Zapatero gjorde det helt klart for alle som fortsatt måtte være i tvil, da han 12. mai holdt det som til nå må ha hans korteste tale noensinne. To minutter. 120 sekunder. Det var alt han brukte på å legge fram for kongressen den største krisepakken i demokratiets historie. Pakken ble godkjent 27. mai med knappest mulig margin 169 stemte for, 168 imot.

Antisosialistiske besparelser
Målet er å minske de offentlige utgiftene med 5,25 milliarder euros i 2010 og med 10 milliarder i 2011. Dermed skal statsregnskapet for 2010 kunne gjøres opp med et underskudd på seks prosent av bruttonasjonalproduktet, i stedet for det tidligere ventede underskuddet på 7,5 prosent, og med seks prosent underskudd i 2011, mot det tidligere antatte underskuddet på 11,2 prosent.
Den sosialistiske lederen har gjentatte ganger sverget at uansett hvor stor krisen måtte bli, skulle han aldri kutte i pensjonene eller i andre sosiale ytelser. Men til slutt måtte han likevel bryte sine løfter overfor velgerne og skjære kraftig og dypt med sparekniven.

Finn 15 milliarder
Av de 15 milliardene euros som skal spares inn fram mot 2012m hentes fem millioner fra pensjonistene. Pensjonene skal nemlig fryses i 2011. Dessuten kuttes lønnen til 2,8 millioner offentlig ansatte med mellom 0,56 prosent og sju prosent, avhengig av lønnsnivået. Offentlig ansatte med de best betalte jobbene får lønna kuttet med opptil 15 prosent. Alle offentlige lønninger skal også fryses i 2011. Dessuten må håpefulle førtidspensjonister nå innfri strengere krav for å få tildelt tidligpensjon, og invalidepensjonister vil ikke lenger få pensjonen tildelt med tilbakevirkende kraft. Straffet blir også de anslagsvis 400.000 kommende foreldre som fra 1. januar ikke vil få utbetalt sjekken på 2.500 euros per nyfødte barn.
Mindre tilskudd til medisin og bare akkurat til den nødvendige medisin som er forskrevet i den medisinske behandlingen – ikke et gram mer – skal spare staten for rundt 1,3 milliarder euros. Staten sier også stopp til uhjelpstøtten på 600 millioner euros.
Regjeringen har de siste årene satset stort på forskjellige offentlige byggeprosjekter som skulle stimulere sysselsettingen innenfor anleggsbransjen. Nå sier regjeringen øyeblikkelig stans til prosjekter for i alt 6,045 milliarder euros.
Regionene må også bla opp til sammen finne en milliard og kommunene 200 millioner euros.

En uke i helvete
Bare en uke før Zapatero presenterte spareplanen for kongressen, hadde han hatt et av sine meget sjeldne møter med lederen for den konservative opposisjonen, Mariano Rajoy (PP). 5. mai la Rajoy fram det han og partiet mente ville være de mest nødvendige økonomiske tiltakene for å få Spania ut av krisen. PP-lederen pekte først og fremst på innsparinger i offentlige sektor, men det var Zapetero slett ikke enig i.
– Det er ikke en god idé å kutte underskuddet på budsjettene. PP tar feil. Hvis man reduserer underskuddet drastisk, vil det bringe den økonomiske framgang i fare, sa Zapatero på en pressekonferanse etter møtet.
Men en kuvending skjer som kjent svært raskt. I hvert fall gikk det altså ikke mer enn sju dager før statsministeren måtte erklære at drastiske nedskjæringer var nødvendige.
Hva som skjedde i den mellomliggende uka, gir avisen El País en pekepinn på. Mandagen var de spanske aksjene under kraftig press, onsdag kom Jean-Claude Trichet, formannen for den europeiske sentralbanken, med uttalelser som ikke oppmuntret til kjøp av spansk gjeld. Børsens reaksjon var ikke god.
Mellom 3. og 9. mai falt euroen til under 1,27 i forhold til dollaren. Den spanske børsen falt med 14 prosent på bare en uke, det nest største fallet i børsens historie.
Noe måtte gjøres. Ellers ville Spania ende i samme svarte hull som Hellas. Dette ville igjen få langt større konsekvenser for resten av EU enn den greske tragedie har hatt.

Rådslagning med EU
Spanias regjering rådførte seg med partnerne i EU. Fredagen avholdt eurolandene et hastemøte. Det var offisielt for å gi den greske redningsplanen sin endelige godkjennelse, men akkurat det endte med bare å bli et mindre viktig punkt på programmet. Samlingen ble i stedet brukt til å debattere de andre hardt pressede medlemslandene, inkludert selvsagt Spania. Med et forventet underskudd på 11,2 prosent på statsbudsjettet i år og 20 prosent arbeidsløshet, risikerte Spania å ende opp med samme behov for hjelp som hellas. Bare i enda større omfang.
Regjeringslederne ble enige om å skape en mekanisme som skal beskytte medlemslandene mot spekulative angrep på finansmarkedene. Tyskland motsatte seg først, men ga seg på betingelse av at de dårligst stilte landene, bl.a. Spania, måtte skulle få orden på sine katastrofale underskudd og gjeld.
Søndag forhandlet økonomiminister Elena Salgado om detaljene med de andre euroministrene. Spesielt de tyske utsendingene la sterkt press på de spanske utsendingene, og partene ble enige om innsparinger på 15 milliarder euros, fordelt på resten av 2010 og hele 2011.

Obama, fagforeningsbosser og kameler
Mandag måtte statsministeren så i samarbeid med sine nærmeste rådgivere vedta hvor kuttene skulle settes inn. Regjeringslederen nektet å røre helsesektoren, bortsett fra medisinene. Heller ikke ville han redusere støtten til de arbeidsløse. I stedet ble det altså pensjonistene, offentlig ansatte og vordende foreldre som ble rammet av innsparingene.
Mandag kveld fikk Zapatero en telefon fra USAs president, Barack Obama. Presidenten uttrykte bekymring over de finansielle problemene som visse europeiske land har som følge av for store offentlige utgifter. Zapatero beroliget Obama med at en sparepakke var på ve.
Det var ikke den eneste kamelen statsministeren måtte sluke. Han var også moralsk forpliktet til å informere de to fagforeningsbossene, Cándido Méndez (UGT) og Ignacio Toxo (CCOO), om at de gode tidene var over. Begge fant det vanskelig å forstå Zapateros endrede motiv. Bare får dager tidligere hadde han vært forgangsmann for det de mente var en rettferdig og sosial politikk. De var lite tilfredse med nedgangen i lønningene for offentlig ansatte, hvilket de mener også vil gjøre framtidige forhandlinger i den private sektor umulige. Det var vært snakk om streiker blant offentlig ansatte samt om en generalstreik, men i skrivende stund er det fortsatt bare prat.
Onsdag holdt statsministeren så sin ubehagelige tale. Han lød ikke selv særlig overbevist om at planen var riktig, og han lyktes ikke i å overbevise andre. Ved hjelp av en rekke småpartiers støtte, ble spareplanen likevel godkjent.

Også etter de aller rikeste
Den eneste skatteøkningen er så langt skatt på kapitalgevinster som i juli øker med opptil to prosent. Og så er det selvfølgelig momsen som også stiger 1. juli.
Men statsminister Zapatero har advart om at flere skatteøkninger er i vente og at disse vil ramme de aller rikeste. Tidspunktet har han ikke presisert, bare sagt at det vil skje når regjeringen måtte finne det ”passende”.

Her ville de konservative ha spart
– Lite gjennomtenkte, utilstrekkelige og urettferdige. La oss minske utgiftene, men ikke på denne måten, sa Mariano Rajoy, formannen i PP, som begrunnelse for hvorfor han og de andre medlemmene av partiet stemte imot regjeringens sparepakke.
Hadde PP, landets største opposisjonsparti, hatt regjeringsmakten, ville innsparingene ha rammet helt andre områder. Blant annet ville man ha fjernet posten som tredje visestatsminister, man ville ha slått sammen likestillingsministeriet og boligministeriet, utdannelsesministeriet med kulturministeriet og arbeidsministeriet med helseministeriet.
Partiet ønsker dessuten å foreta en revisjon av alle støtteordninger, og en restrukturering av de offentlige utgiftene for å forhindre dobbeltarbeid mellom staten/regionene/provinsene/kommunene.

Utskriv valg
”Problemet er ikke pensjonistene, de offentlige ansatte eller apotekene. Det er deg og din regjering. Din tid som statsminister er forbi, men du kan ikke skrive ut valg nå, for det ville være verre for landet å ikke ha noen regjering. Men når det skal stemmes over budsjettet (neste års, red.anm.), og du ikke kan få det godkjent, blir du nødt til å skrive ut nyvalg. Det er hva dette landet behøver og ønsker,” sa Josep Antoni i Lleida fra CiU i en debatt om spareplanen. Hans parti unnlot å stemme for dermed å sikre at spareplanen ble godkjent. Man fryktet alternativet.

Så mye tjener de nå
Statsminister Zapatero har fra 1. juni gått ned 1.149 euros i månedslønn og får nå 6.515 euros. De tre visestatsministrenes månedslønninger er nå 6.124 euros og ministrenes 5.748 euros.
Kongressmedlemmene har hittil hatt en grunnlønn på 3.126 euros, men vil nå få 10 prosent mindre utbetalt.

Fortsatt overskudd i Seguridad Social
Seguridad Social (SS) hadde i årets første fire måneder et overskudd på 7,213 milliarder euros. Det er likevel 29,09 prosent mindre enn i samme periode i fjor. I alt ble det innbetalt 40,083 milliarder til SS.

Oppfordring til reform av arbeidsmarkedslovgivningen
Spanias euroallierte, OECD og det internasjonale valutafondet (IMF) er tilfredse med innsparingene Spania nå gjennomfører. Ingen legger likevel skjul på at flere innsparinger og reformer er nødvendige. Det gjelder blant annet en reform av arbeidsmarkedslovgivningen som man mener må stå på regjeringens agenda.
Loven som sier at arbeidsgivere må kompensere medarbeidere som er avskjediget med inntil 45 arbeidsdager per år de har vært ansatt, gjør arbeidsmarkedet lite fleksibelt. Resultatet er korttidskontrakter, for hyppige utskiftninger i personalet og at arbeidsgivere av økonomiske årsaker er nødt til å avskjedige de som er ansatt sist og beholde medarbeidere som ikke nødvendigvis er de best egnede, noe som går utover produktivitet og konkurranseevnen.
Fagforeningene har fortsatt stor makt i Spania, noe som bl.a. kom til syne da statsministeren fant det nødvendig å informere de to største organisasjonene om de kommende innsparingene før resten av landet fikk beskjed.
Man studerer for øyeblikket andre lands lovgivninger, bl.a. Østerrike, men ingen tror for alvor på at det vil skje radikale endringer.

Av Jette Christiansen

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

NORSKE

PLUSS+

SPAR 20%

00
Dager
00
Timer
00
Minutter
00
Seunder

Spar 20% på ditt første år med NorskePluss+

Bruk koden:

pluss2021

Søk på Det Norske Magasinet