Månedsmagasinet på Costa del Sol

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Vi må ha en utdannelse, flytte hjemmefra, ha en god jobb, spare litt og kanskje finne den riktige partneren. Og så må også rekke å reise, realisere oss selv og nyte vår frihet. Det er derfor ikke uvanlig at mange kvinner i 30-årene, før babyprosjektet starter. Og det er heller ikke uvanlig at graviditeten lar vente på seg, og at mange til sist må søke hjelp. Møt Elena Puente, fertilitetslege og medeier av fertilitetsklinikken Clínica Fertia i Fuengirola. Hør om de mange mulighetene som finnes for å hjelpe storken på vei.

Clínica Fertias historie
– Vi er fire partnere, tre finske leger og meg som åpnet klinikken i 2001. Av oss fire er det likevel bare jeg som arbeider her, de tre andre bor i Finland. Siden vi startet har vi hatt en årlig vekst på 20-25 %. Vi behandler nå 300-400 par med fertilitetsproblemer hvert år. Dessuten har vi årlig rundt 600 kvinner inne til vanlige gynekologisk undersøkelser. 30-35 % av fertilitetskundene er utlendinger, og derfor er det et krav at alle på klinikken kan snakke engelsk. Personalet består av to gynekologer, to biologer, en urolog, en sykepleier og en resepsjonist.

I Spania har 18 % av alle par i fødedyktige alder problemer med fertiliteten. Gjennomsnittet i Europa ligger på 15 %. Hva skyldes den forholdsvise høye andelen?
– Det kan være et hav av grunner til det, men det korte svaret er alder. Vi blir eldre og eldre før vi er klare til å få barn. Kvinner er mest fertile mellom 15 og 25 år, men det er de færreste som har lyst til å bli foreldre i den alderen. Fra kvinnen er 35 år blir det markant vanskeligere å bli gravid, og fra 38 år og oppover reduseres kvinnens eggkvalitet drastisk. I Spania ligger andelen av par med fertilitetsproblemer litt høyere, kanskje fordi det tar lengre tid å etablere seg og bli økonomisk ruster til å få barn. Dermed blir kvinnene enda eldre før de går i gang. Det er ikke de samme økonomiske støttemulighetene her i landet, verken under eller etter graviditeten. Mange par vil gjerne ha en stabil inntekt før de får barn.

Hvordan får du familie og arbeidsliv til å henge sammen?
– Det er virkelig en utfordring! Min mann er også lege, han arbeider på Xanit som traumatolog, så vi arbeider begge svært mye. Vi har to jenter på sju og to år, og jeg hadde selv blitt 40 år, da jeg fikk barn nummer to. Med min krevende jobb og med etterutdannelse måtte vi få det hele til å henge sammen. Vi har nå fått ansatt en søramerikansk kvinne som hjelper oss hjemme. Henne er vi skikkelig glade for. Ellers forsøker jeg å holde weekendene fri og være hjemme mellom kl. 16 og 18 om hverdagene.

Hva er det beste og det verste ved jobben din?
Jeg liker spesialfeltet mitt fordi det er så bredt, og der skjer så mye innenfor forskningen. Hele utviklingen siden de første reagensglassforsøkene på 70-tallet er virkelig spennende og fascinerende. Det er svært tilfredsstillende å kunne hjelpe så mange mennesker som ellers kanskje ikke ville fått barn. Det verste er når folk ikke vil lytte til våre råd. Så sent som i denne uka har jeg hatt konsultasjoner med et par som var her for første gang i 2008. Den gangen konstaterte vi at mannens sædkvalitet var så nedsatt, at bare mikroinseminasjon ville være løsningen, (en prosess der de levedyktige sædcellene sorteres fra og via en kanyle stikkes inn i eggcellene, red.anm.). Paret var likevel ikke klar til at gå i gang med behandlingen, så de ventet ytterligere et år og oppsøkte oss igjen i 2009. Sædkvaliteten var nå blitt ytterligere forverret, men de var fortsatt ikke klare til behandling. Nå har de oppsøkt oss igjen, fordi de endelig føler seg klare, men nå viser det seg at det ikke er flere sædceller tilbake. Siste forsøk er å trekke sædcellene direkte ut av testiklene, men lykkes ikke det, snakker vi om donorsæd, og det er jo en langt vanskeligere beslutning.

Du er ansvarlig for klinikkens eggdonorprogram. Hvordan foregår det?
– Jeg starter med å intervjue mulige eggdonorer. I Spania må donoren være mellom 18 og 35 år, men vi godtar bare donorer mellom 20 og 32 år for å sikre den høyeste eggkvaliteten. Jeg spør bl.a. om sykdomshistorie, arvelige fysiske og psykiske sykdommer i familien, osv. Jeg forteller hvordan forløpet kommer til å foregå og om de plagene som kan oppstå i forbindelse med behandlingen. Hvis kvinnen er inneforstått med prosessen, tar vi en rekke blodprøver og ultralydsskanner underlivet hennes. Hvis alt er normalt, blir hun satt i hormonbehandling etter neste menstruasjon. I en normal menstruasjonssyklus utvikler kvinnen ett modent egg per måned. Vi stimulerer dannelsen av egg, så det i stedet for ett egg utvikles 6-8 modne egg per måned. Fordi vi på klinikken bare bruker våre eggdonor til én mottaker, og ikke to, som noen spanske klinikker gjør, kan vi nøye oss med å behandle med en mild hormonstimulering der det bare gjelder å modne og ta ut halvparten så mange egg som ved reagensrørbefruktning av infertile par. Ved en ultralydsskanning kan vi se når eggene er modne – vanligvis etter 12 – 14 dager – deretter tas eggene ut med en kanyle gjennom skjedeveggen. Det foregår under mild bedøvelse. Vi betaler kvinnen en kompensasjon på 900 euros per donasjon, og har faktisk så stor suksess med programmet vårt at vi til forskjell fra andre klinikker ikke mangler donoregg. I 90 % av tilfellene velger donorkvinnen å donere egg på nytt, og det kan hun gjøre opp til seks ganger. Eggene befruktes med en donorsæd og de befruktede eggene (embryoner), som ikke brukes, blir frosset ned slik at mottakerkvinnen har mulighet for å få flere barn med samme gener, om hun ønsker det. Fordi vi ligger på Costa del Sol, har våre eggdonorer forskjellige nasjonaliteter, og derfor kan vi noenlunde matche eggmottakernes utseende.

Er der en aldersgrense for graviditet?
– Med kvinnens eget egg er vår grense 44 år, men man skal vite at sjansen for graviditet over 40 år bare er 7 %. Med donoregg har vi her på klinikken en aldersgrense på 49 år, men det avhenger av den enkelte klinikk. Jeg vil likevel si at det er en uskreven regel om at aldersgrensen må ligge rundt 50 år. For noen år siden var det en spansk kvinne som er ble kunstig befruktet og fødte et barn som 65-årig, men hun fikk behandling i England fordi det ikke var noen spanske klinikker som ville utføre behandlingen. Hun døde forøvrig to år senere av kreft. Det er uforsvarlig når kvinnen er så gammel.

Kan man få hjelp fra det offentlige i Spania?
Ja, det er mulig å få tre forsøk på et offentlig sykehus, men det er opptil to års ventetid. Dessuten er det en rekke restriksjoner som må overholdes. Bl.a. må ikke kvinnen være over 40 år, og hun må ikke ha barn fra før.

Samarbeider dere med klinikker i andre land?
– Ja, vi samarbeider bl.a. med en dansk klinikk, Nordica, i København. De sender oss 2-3 danske par om måneden. Vi mottar også innimellom norske pasienter.

Hva koster kunstig befruktning?
– Det avhenger helt av forløpet. Men som utgangspunkt koster kunstig befruktning med eget egg og mannens sæd 3.900 euros, pluss medisiner. Befruktning med donoregg koster 5900, pluss medisiner.

I noen land er det mulig å betale for en åpen sæddonor. Det vil si at barnet må kontakte sin biologiske far, når det er over 18 år. Er det også mulig i Spania?
– Nei, alle sæddonorer er anonyme. Det gjelder også for eggdonorer.

Hvilke resultater hadde klinikken i 2009?
– Hos kvinner på rundt 38 år oppnår 54 % graviditet, hos kvinner over 38 år, ligger raten på 33 %, og endelig blir 59 % av alle kvinner som har mottatt donoregg, gravide. Graviditetene telles med når det er konstatert hjerterytme hos fosteret, dvs. rundt 7. uke.

Kan man ved kunstig befruktning sikre at barnet ikke fødes med f.eks. Downs syndrom?
– Ja, det er mulig å screene de befruktede egg etter 3-4 dager, hvor åtte av 23 kromosomer kan sees.
Kvinner som har hatt flere ufrivillige aborter, eller kvinner som på grunn av sin alder ikke har så mye tid å miste, velger i noen tilfeller å betale ekstra for å få foretatt genetisk diagnostikk. Her kan vi frasortere embryoer med alvorlige kromosomfeil, som f.eks. Downs syndrom. Det kan også være andre arvelige sykdommer som cystisk fibrose, demenssykdommen Huntingtons Chorea eller blødersykdom. Men det er klart at det må være en helsemessig grunn til å screene. Det er ikke noe vi bare gjør uten videre.

Hva er det nyeste dere kan tilby?
Vi har for et års tid siden implementert en ny og forbedret nedfrysningsteknikk som heter vitrifikasjon. Denne gir bedre resultater enn den vanlige frysemetoden fordi flere egg overlever nedfrysning og opptiningen. Vår erfaring er at ca. 80 -90 % av eggene overlever, mot 40-50 % ved den gamle metoden. Likeledes er det ved den nye frysemetoden mulig å tilby nedfrysning av ubefruktede egg. De nedfrosne embryoene og egg kan som hovedregel ligge nedfryst i fem år.

Hvem benytter seg av nedfrysning av ubefruktede egg?
Det gjør yngre kvinner som ikke er klare til å stifte familie ennå, fordi de vil ta en lang utdannelse og gjøre karriere først. Eller det kan være kvinner midt i trettiårene som fortsatt ikke har funnet en mann å stifte familie med. Det kan også være kvinner som må i kjemobehandling eller har en sykdom som på sikt kan gå ut over fertiliteten.

Hvor foregår den viktigste forskningen på kunstig befruktning?
I Europa er det land som Spania og Belgia hvor den viktigste forskningen foregår. Utenfor Europa er USA ledende. Men det er jo også en kjempeindustri ”over there”.

Kan man velge kjønnet på barnet ved kunstig befruktning?
Ja, det er teknisk mulig, men det er ulovlig i de fleste land. Jeg tror det er enkelte stater i USA som tillater det, men det synes jeg ikke er etisk forsvarlig.


Fakta:
Navn: Elena Puente
Alder: 42
Født i Sveits i 1968
Sivilstatus: gift og har to døtre på to og sju år
Utdannelse: Legeutdannet fra Universidad del País Vasco i Lejona i 1992, spesialfelt er obstetrikk og gynekologi på Hospital Materno Infantil i Málaga i 1997 der hun i en årrekke arbeidet som gynekolog. Videreutdannet innenfor kunstig befruktning på Pensylvania University, Philadelphia og på forskjellige fertilitetsklinikker i Finland. Medeier og ansvarlig for fertilitetsbehandlingen på Clínica Fertia.
Hjemmeside: www.clinicafertia.net

Om kunstig befruktning i Norge:
I 1984 ble det første norske barnet født etter prøverørsbefruktning. Dette skjedde i Trondheim. Assistert befruktning er i dag ett av de viktigste tilbudene til barnløse par. Årlig fødes 2,5 prosent av alle nyfødte i Norge etter denne metoden (i Danmark er det omkring 8 prosent pga. hittil bedre behandlingstilbud og større offentlig støtte). Eggdonasjon er ikke tillatt i Norge.

Av Stine Mynster/www.comunica.dk

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

Søk på Det Norske Magasinet