Månedsmagasinet på Costa del Sol

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email
Toledo
NORSKE
PLUSS+

Toledo


 

Kunstneren som gav os bløte klokker, hengte speilegg og flygende elefanter, skapte sitt eget museum kalt Museo-teatro Dalí i hjembyen Figueres. Her sees også sofaen formet som Mae Wests munn, en storbarmet statue oppå en cadillac i patioen og fantastiske takmalerier og selvportrett av mannen med et sykkelstyre på overleppen.
Bli med til Figueres og Salvador Dalís dimensjon.

Figueres er som dusinvis av andre katalanske byer, og bare de færreste ville gitt den særlig oppmerksomhet om det ikke var fordi Salvador Dalí ble født her og fordi han valgte å oppføre et minnesmerke over seg selv i sin egen hjemby.
Han ville ikke overlate sitt ettermæle i andres hender, men bygde selv sitt museum og valgte å gjøre det i byens gamle teater. Det er et uttrykk for hans egen eksentrisitet, og hans surrealistiske og noen ganger kitch-kunst. Museet kalte han et museum-teater, og det er nettopp det. Og det alene er grunn nok til å besøke Figueres.

Dalí ut over hustakene

Bygningen som en gang var byens teater, og der Dalí hadde sin første utstilling, ble bombet under borgerkrigen. Den stod i ruiner fram til Dalí og byens ordfører på 1960-tallet ble enige om at den skulle restaureres og bli til et museum for byens mest famøse sønn. Det åpnet i 1974, men ble på 80-tallet utvidet flere ganger.
Han sto selv for utsmykningen av selve bygningen som skriker Dalí ut over de ellers typiske nordspanske husene i byen. Allerede før man finner inngangen, fornemmer man via eggene på takene og brødene som er stukket inn i murene, at man har sin helt eget surrealistiske virtuelle trip i vente. Han sto også selv for innredningen av bygningen som, selv om hans verker henger på mange museer verden over, i dag huser den største samlingen.
Det er lett å fortape seg i dette som er Dalís verden. Den nokså store bygningen består av en lang rekke forskjellige rom og trappeoppganger, svaleganger og patio. Man ser en rekke av hans personlige eiendeler som for eksempel en slangeseng fra en bordell i Paris, den famøse røde sofaen formet etter Mae Wests munn samt hennes nese – og det er takmalerier av infinitive dimensjoner og detaljer. Salvador Dalí selv ligger balsamert i en glasskiste i krypten under scenegulvet, midt i museet.
Og overalt henger hans svært velkjente malerier.

Dalí med bacon, Gala med svinekotelletter
Bløte klokker overalt. Gala og Salvador, blant annet det hvor han selv og Gala sees i et speil, mens han maler henne. Salvador med den nye barten som etter eget utsagn var inspirert av Velázquez. Salvador med bløt bacon. Gala med svinekoteletter.
Kotellettene uttalte han seg om i 1940 da han nettopp hadde flyttet til USA. Et utdrag av et intervju lyder:
”Er det sant at De nettopp har malt et bilde av deres kone med to stekte svinekoteletter på skulderen.
”Ja, det er riktig, men svinekotelettene er rå og ikke stekte.”
”Hvorfor?”
”Fordi Gala er rå.”
”Og hvorfor svinekotelettene og Gala?”
”Jeg liker svinekoteletter og jeg liker min kone. Jeg ser ingen grunn til ikke å male dem sammen.”
Han var i det hele tatt svært opptatt av mat som den gode katalener han var. Mange spiselige ting forekommer i hans malerier. Selv de bløte klokkene, forklarte han, var inspirert i en moden cammenbert.

Industriell kunst

Mange kunstritikere mener at Dalí, som sine katalanske kunstnerekolleger Joan Miró og Antonio Gaudi, skapte sine beste verker i sine yngre år.
Etter sin tid i USA var han fascinert av de nye, industrielle formene og fjernet seg mer og mer fra surrealismen, noe som resulterte i at han i 1938 ble ekskludert fra den surrealisiske klubben av selvutnevnte surrealistiske kunstnere som han hadde sluttet seg til i Paris.
Og surrealistisk er altså ikke, etter klubbens mening, verker som telefon med hummerrør, dame med hatt av brød og lignende særegenheter. De senere verkene bærer også preg av hans interesse for atomfysikk, holografi og religion han hadde funnet. Andre mener at han ble ekskludert fra det surrealistiske samfunnet på grunn av hans, etter sigende, fascinasjon av Franco og Hitler. Selv erklærte han seg både som anarkist og monarkist.
Mange av Dalís verker er kommersialiserte. I de små gatene rundt museet i Figueres florerer forretninger som selges alt fra lightere til krus, litografier og plakater, t-skjorter mye annet. Parfymerier har Dalí-leppestifter og -flakonger i hyllene. Men det er det ikke noe å si på. På den måten kan alle få ta med hjem en del av Dalis dimensjon.


Kort om Salvador Dalí
1904: 11. mai kommer han til verden i Figueres.
1918: Hans første verker stilles ut på teatret i hjembyen.
1922: Han begynner på kunstskolen Academia de San Fernando i Madrid. Her blir han venn med kunstnere som Pepín Bello, Luis Buñuel og Federico García Lorca. Dalí insisterte på at vennskapet med sistnævnte var platonisk.
1923: Akademiet kaster ham ut, like før avsluttende eksamen pga. hans uttalelser om at ingen var kompetente til å bedømme ham.
1926: Han maler brødkurven, flytter til Paris der han møter Pablo Picasso og blir medlem av den surrealistiske klubben.
1929: Han møter Gala (russiske Helena Ivanovna Diakonova).
1931: Han maler et av sine mest berømte malerier, La Persiencia de la Memoria (hukommelsens vedholdenhet); det første med bløte klokker.
1936: Han begir seg for første gang til USA der hans falamboyante stil mottas med åpne armer. Kommer på forsiden av Time.
1940: Gala og Salvador flytter til New York,.
1948: Paret returnerer til Katalonia.
1958: Gala og han gifter seg i kirken.
1969: Etter overgangen til pop art tegner han logoen for Chupa Chups.
1982: Kong Juan Carlos gir ham tittelen Marques de Púbol. Han gir til gjengjeld kongen en tegning som viser seg å bli hans siste.
Samme år dør Gala.
1983: Pafymen Dalí lanseres.
1989: Salvador Dalí dør 23. januar i Torre Galatea.
Han produserte over 1.500 malerier, mange skulpturer, litografer, illustrasjoner til bøker, juveler, scenografi og teaterkostyme, samt tegneserier for Disney og filmprosjekter med bl.a. brødrene Marx og Alfred Hitchcock.


Fire Dalí-museer
Teatro-Museo: Placa de Gala-Dali 5, Figueres.
Dalí Joyas: Ved siden av teater-museet ligger et mindre museum, oppkalt etter de juvelene han skapte.
Portlligat: Huset i havnebyen Portlligat er også innredet som museum.
Púbol: Også slottet i Púbol er i dag et museum – et såkalt casa-museo.
For ytterligere informasjon om alle fire museer, se www.salvador-dali.org

Den katalanske forbindelse
Salvador Dalí var inngrodd katalaner. På tross av mange år i Paris og USA, vendte han alltid tilbake til Katalonia, og det var også her han levde sine siste år.
Gala og han bodde mange år i Port Lligat, men etter Galas død, flyttet han til slottet Púbol ved Girona som han hadde gitt henne i 1968 for at hun skulle ha mulighet for litt avtsand fra ham. Avtalen var at han alltid måtte ha skriftlig tillatelse til å besøke henne.
I 1984 oppstår en brann der Dalí blir stygt forbrent, og han tilbrakte de siste årene av sitt liv på Torre Galatea i Figueres, rett ved museet.

Også i Figueres

Dalis museum er ganske visst det mest interessante i Figueres, men er man i byen, bør man benytte besøket til å besøke borgen Sant Ferran.
Den er fra det 18. århundret og ansees som det største monumentet i Katalonia.
Les mer på: ww2.figueresciutat.com

”Hver morgen når jeg våkner, opplever jeg den uovertrufne glede som det er å være Salvador Dalí.”

”Den eneste forskjellen på surrealistene og meg selv er at jeg er surrealist.”

”Fattigdom er bra. Den er akkurat som inkvisasjonen, det holder folket sammen.”

”Tanken om at det var mulig at jeg aldri skulle bli anerkjent, forekom meg forferdelig”.

”Mine ambisjoner har aldri holdt opp å vokse, og på samme måte forholder det seg med mitt stormannsgalskap. Jeg ønsker bare å være Salvador Dalí – ingen andre; men etterhvert som jeg nærmer meg dette målet, fjerner Salvador Dalí seg fra meg.”

Av Jette Christiansen

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

Søk på Det Norske Magasinet