Månedsmagasinet på Costa del Sol
Atomkraft. Hvordan dårlige tider gjør radioaktivt avfall attraktivt.

Atomkraft. Hvordan dårlige tider gjør radioaktivt avfall attraktivt.

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

 

Industridepartementet vil bygge et lager for oppbevaring av høyradioaktivt avfall. Det skal kunne oppbevare avfall i rundt 100 år. Denne beslutningen står i motsetning til regjeringens gjentatte løfter om at man ikke bare skal la være å bygge flere atomkraftverk, man også gradvis stenge de eksisterende.

Ti kommuner søkte om å få det nye lageret for atomavfall som industridepartementet lyste ut 30. desember og som skapte mer støy enn valget mellom kandidatene til årets melodifestival. Siste frist var 1. februar, og selv om man kunne forvente den svært så menneskelige innstilling at atomkraft kanskje er greit, bare det ikke ligger i mitt nabolag, overveide mange kommuner å søke.
Lageret heter ATC (Almacén Temporal Centralizado), populært kalles det likevel en gravplass. Til tross for økenavnet, mener de ti kommuner som har søkt om å få det nye lageret at det vil skape liv, eller omsatt til vare dagers viktigste ”myntenhet” – arbeidsplasser.
Flere av kandidatene er små kommuner. Den minste, Torrubia de Soria, har bare 80 innbyggere, og håpet er at et avfallslager i det minste vil bidra til å stanse avfolkningen.
På den ene siden har vi altså bekymringene for radioaktivt utslipp. På den andre spørsmålet om de små tettstedene i det hele tatt vil overleve. Motstanderne av gravplassen mener det er et tegn på total desperasjon at man ber om å få lageret for det høyradioaktive avfallet.
Der har vært lik stor uenighet på begge sider av den politiske skalaen. I en kommune stemte PP mot fordi forslaget kom fra et politisk uavhengig byråd, i en annen var det byrådsmedlemmer fra PP som sendte inn søknaden. Lederne for et par av de lokale regjeringene truer dessuten med å klage til forfatningsdomstolen fordi de mener at en høyradioaktiv losseplass bør være et regionalt og ikke et kommunalt spørsmål.
Det finnes allerede en slik atomgravplass i Spania. Den ligger i El Cabril (Córdoba), men denne kan bare ta imot lavradioaktivt avfall. Det høyradioaktive avfallet ”eksporteres” til Frankrike og England. Utgiftene til dette mener industridepartementet bør spares og pengene isteden investeres i Spania.
10 millioner euros vil bli utbetalt som ”husleie” til den utvalgte kommunen som får atomgravplassen. Det blir snakk om cirka 300 arbeidsplasser på det nye ATC´et. Det skal bygges etter en nederlandsk modell og kan oppbevare avfallet i rundt hundre år. Men avfallet skal egentlig innkapsles i rundt 250.000 år for ikke å være skadelig. Håpet er at vi etter hundre år har lykkes i å finne opp bedre og mer langsiktige oppbevaringsmetoder.
Har man atomkraftverk, må man vel også selv oppbevare avfallet fra verket. Men at man nå vil bygge et lager, går imot regjeringens løfter om gradvis å stenge de eksisterende verkene.

Debatten blusser opp igjen
Foran parlamentsvalget i 2004 lovet José Luis Zapatero og PSOE at dersom de vant valget, skulle de stenge landets atomkraftverk. Det samme ble slått fast i partiets manifest i 2008.
Verkene skulle ikke stenges over natten, men man lovte at de skulle ”avskiltes” etter hvert som lisensene for framstillingen av den ”eksplosive” energiformen løp ut.
Motstanderne av A-kraft syntes, at det låt bra. Tilhengere viste seg mer avventende.
I fjor ga regjeringen likevel grønt lys for å utsette stengningen av landets eldste atomkraftverk som ligger i Santa María de Garoña i Burgos-provinsen. Verket fikk fire års utsettelse, noe som betyr at det vil fungere ut over de 40 årene det opprinnelig ble konstruert for å kunne vare.
– Å holde verket åpent i fire nye år er en katastrofe. Det er et gammelt og farlig verk og helt ubetydelig når det gjelder el-produksjonen, mente Ana Rosa Martínez fra Greenpeace. Verket produserer under to prosent av landets forbruk.
Det ville være sløsing å ikke forlenge framstilingen av elektrisitet som imøtekommer alle garantier om sikkerhet, uttalte Teresa Domínguez fra Foro Nuclear.
Opposisjonsleder Mariano Rajoy (PP) har besøkt verket i Garoña. Han lovet at hvis han vinner valget i 2012, vil det være i drift enda lenger. Og det nukleære sikkerhetsrådet, Consejo de Seguridad Nuclear, hadde da også vurdert det til at verket var trygt nok til å kunne fungere i ytterligere ti år.

Nykonverterte atomkrafttilhengere

Spania er det land som ligger lengst etter når det gjelder kutt i CO2-utslippene som Kyoto-avtalen setter opp. Faktisk går det i stikk motsatt retning. Om klimaendringene skyldes drivhusgassene er et helt annet spørsmål, men faktum er at man har skrevet under en avtale. Dersom den blir overholdt, vil den resulterer i et bedre miljø.
Bare 18 prosent av Spanias el-forbruk kommer fra atomkraft, men det er nok til å spare landet for et utslipp på 40 millioner tonn CO2 i året. Rundt regnet tilsvarer det halvparten av det alle spanske biler slipper ut.
Det er ikke for å score billige poenger regjeringen hevder at man ikke har oppfylt valgløftene, men i stedet reddet de hellige arbeidsplassene i Garoña. Usikkerheten rundt olje- og gassforsyningene puster også liv i glørne, og plutselig er atomkraft ikke lenger det fyordet det inntil nylig var. Det er det heller ikke i andre europeiske land. I Frankrike, der 76 prosent av elektrisiteten er nukleær, planlegger man å bygge flere atomkraftverk. Det samme gjør man i Finland der verdens største anlegg er under oppføring på øya Olkiluoto. Frankrike eksporterer også elektrisitet fra verkene, det samme gjør Finland og Sverige som sender elektrisiteten til både Norge og Danmark. Totalt dekkes rundt 25 prosent av den nordiske el-produksjonen av den omstridte energikilden.
30.000 personer er beskjeftiget ved Spanias seks verk som opereres med i alt åtte reaktorer. På lenger sikt kan disse arbeidsplassene bli erstattet innenfor grønn energi. Mens a-kraft i dag står for 18 prosent av landets el-behov, leverer fornybare energikilder rundt 25 prosent, og i 2020 vil nivået ligge på 40 prosent, hevder regjeringen.
Tilbake står det samme gamle, men fortsatt like gyldige argumentet mot atomkraft; ulykkesfaktoren. Uansett hvor liten den statistiske risikoen for en ulykke er, er likevel faren reell. Det har da også vært en rekke mindre ulykker ved de åtte spanske atomkraftverkene. Det eldste, Zorita, som ble åpnet i 1968, ble stengt for et par år siden.
Men etter forlengelsen av Garoña kan ingen regne med at regjeringen vil stenge noen av verkene, selv om åpningstillatelsene for verkene i Almaras, Vandellos, Ascó og Cofrente alle løper ut før valget i 2012. Og kommer det et regjeringsskifte, noe som mye tyder på, får verkene fortsette så lenge som overhodet mulig. Ut fra den synsvinkelen gir mening å bygge en egen gravplass for høyradioaktivt avfall som av miljøorganisasjoner beskrives som ”farligere enn Tsjernobyl”. Den ”heldige” kommunen blir valgt i juni.


Hvem vil ha en atomgravplass?
Det vil disse 10 kandidatene (to av dem har søkt sammen).
• Torrubia de Soria (Soria).
• Zarra (Valencia).
• Ascó (Tarragona).
• Villar de Cañas (Cuenca)
• Yebra (Guadalajara)
• Albalá (Cáceres)
• Villar del Pozo (Ciudad Real)
• Congosto de Valdivia (Palencia).
• Santervás og Melgar de Arriba (Valladolid), har søkt samlet.
Anlegget får en kapasitet på 6.700 tonn. Det vil ta fem år å bygge anlegget.


De solstrålene som når jorden, har et potensial på 14.000 ganger mer energi enn vi trenger. Eller 28.000 ganger mer energi enn oljeproduksjonen i dag leverer.

I løpet av de neste 25 årene øker det globale energibehovet med 60 prosent.

I dag finnes det 449 atomkraftverk i verden. 27 nye er under bygging.


Av Jette Christiansen

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

Søk på Det Norske Magasinet