Månedsmagasinet på Costa del Sol
Flere offentlige hjelpepakker skal gi kickstart på økonomien

Flere offentlige hjelpepakker skal gi kickstart på økonomien

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

alt

Fram til 2008 hadde Spania 14 år med konstant vekst og var lenge det europeiske landet som skapte flest nye arbeidsplasser, det landet som bygde mest og gjorde mye annet bra. Nå har luften som kjent gått ut av ballongen. Fordi landets økonomiske opptur i stor grad var basert på murstein, forsøker regjeringen med enda flere økonomiske hjelpepakker for å unngå at det korthuset som disse mursteinene er bygd på, skal falle sammen.

En rekke tall kan ta pusten fra de mest sindige. Bruttonasjonalproduktet falt fra januar til mars med 1,9 prosent, det største fallet på 50 år. Forbruket falt med fire prosent og investeringene med 13 prosent, i forhold til første kvartal året før. Samtidig steg arbeidsløsheten, og tallet på arbeidsløse ligger nå på ca. fire millioner, ca. 17,4 prosent av den samlede arbeidsstyrken, opplyser det Nasjonale statistiske instituttet(INE). Spania har dessuten en utenlandsgjeld på 350 milliarder euros, og denne gjelden vokser med 700 millioner om dagen.
Men nå er bunnen nådd, hevder Elena Salgado, landets nye finansminister, og årets andre kvartal vil ikke bli så dårlig.
Det kommer an på hvordan man ser saken, og at det vil gå enda verre for vi håpe ikke skjer. Økonomien er da heller ikke lenger i fritt fall – den faller bare med mer moderat hastighet.
Mens andre land, blant andre Tyskland og Storbritannia, har opplevd større fall i sine bruttonasjonalprodukter, anser Europakommisjonen at disse landene vil komme ut av krisen før Spania. For her til lands vil tingene først i 2011 for alvor begynne å gå i riktig retning igjen.

Flere anti-krise pakker
For å unngå at korthuset raser sammen, har det vært nødvendig for regjeringen å vedta enda en rekke tiltak som skal fyre opp under forbruket, gjenopplive boligmarkedet og dermed skape jobber.
Blant disse er:

• Penger til grønn industri
Man vil fordele 20 milliarder euros mellom landets regioner. Pengene er øremerket industrivirksomheter som driver med fornybar energi.

• Skattelette for å redde arbeidsplassene
Fem milliarder fordeles i form av skattelette til firmaer som ikke sparker medarbeidere og til dem som ansetter arbeidsløse. For å kunne komme i betraktning må firmaene ha færre enn 25 medarbeidere og en årlig omsetning på under fem millioner euros.

• Kutter landingsavgiftene for å fremme turismen
Det er dessuten vedtatt å tilby flyselskapene gratis landinger for dermed å støtte turistindustrien som på denne måten vil få en konkurransefordel i forhold til andre feriemål. I motsetning til ved flyplasser i mange andre land, er de spanske flyplassene statseide.
Avgiftskuttet tilbys de flyselskapene som flyr samme antall passasjerer til landet som i fjor.
Ordningen trer i kraft 1. juli og skal foreløpig gjelde for resten av året.

• 2.000 euros i tilskudd til ny bil
Regjeringen gir 1.500 euros i tilskudd til kjøp av ny bil, og samtidig legger de fleste regionale regjeringene, blant andre Junta de Andalucía, 500 euros på toppen slik at man samlet får 2.000 euros i tilskudd.
Målet er å puste liv i den hardt trengte bilindustrien. Salget av nye biler falt i årets første kvartal med 15 prosent i forhold til samme periode i fjor.
For å få tilskuddet, må man levere inn en bil som er minst 10 år gammel, og den nye bilen, som må være produsert her til lands, kan ikke koste mer enn 30.000 euros.

• Slutt på å trekke fra boliglånet?
For å fremme salget av boliger, planlegger regjeringen en lovendring, der boliglån fra 2011 ikke lenger vil være fradragsberettigede. Filosofien er å tvinge folk til å kjøpe før lovendringen trer i kraft. De som tjener mindre enn 24.000 euros i året, vil fortsatt kunne trekke fra lånet.
Dette forslaget har likevel møtt motvilje i opposisjonen, og ettersom regjeringen i øyeblikket er avhengig av støtte fra andre partier, er det ikke gitt at denne endringen vil bli godkjent av kongressen.

• Kommunene får hjelp til å betale regningene
Det anslås at kommuner og andre lokale, offentlige instanser skylder private firmaer rundt 33 milliarder euros. Kongressen har allerede godkjent et forslag som skal gi landets kommuner i alt 14 milliarder euros, ved bl.a. å tillate utsettelse av innbetalinger til skattevesenet for at pengene i stedet frigjøres til å betale private bedrifter som holder på å bli kvalt fordi kommunene ikke betaler regningene sine.
Tre milliarder er i form av garantier til private firmaer slik at de kan ta opp banklån på de beløpene som tilsvarer det de har utestående i kommunene.

Tidligere pakker
I slutten av 2008 vedtok regjeringen de første nødhjelpspakkene som lød på i alt 33 milliarder euros. Dette beløpet inkluderte åtte milliarder til offentlige arbeider. Dermed kan de fleste av landets 8.112 kommuner nå utføre nødvendige byggearbeider.
Blant de tidligere forsøkene på å hjelpe dem som har kommet i knipe, tilbød man på tampen av fjoråret alle arbeidsløse en utsettelse av avdrag på boliglån i opp til 10 år. At Euribor-renten nå er på sitt laveste nivå på ti år, er også en god hjelp.
Dernest satte man innskuddsgarantien opp fra 20.000 til 100.000 euros per konto for å hindre masseuttak fra banker og sparebanker.
Rundt en halv milliard euros ble avsatt for å hjelpe små- og mellomstore firmaer i turistindustrien som utgjør rundt 11 prosent av landets bruttonasjonalprodukt.
Regjeringen satte også av 50 milliarder euros i et fond for å sikre at bankene fortsatt kunne låne ut penger. Likevel – og på tross av regjeringens bønner – gis det bare sjelden kreditt til firmaer som er avhengige av det for å kunne skape og vedlikeholde arbeidsplasser.
Det er umulig å måle nøyaktig hvor mye disse tiltakene har hjulpet, og uansett vil nedturen fortsette langt inn i 2009.


Hvorfor er situasjonen i Spania verre enn i andre land
Ravinen løp løpsk i Spania, ikke bare på grunn av byggebransjens problemer, men også fordi landets arbeidsmarked er stivt og lite fleksibelt.
De to partene på arbeidsmarkedet har møttes for å drøfte muligheter for å forbedre situasjonen, men det vil ikke foreløpig bli snakk om å lempe på reglene for å avskjedige medarbeidere, slik arbeidsgiverforeningen ønsker. Det kunne ellers være én måte å skape mer virksomhet, fordi arbeidsgiverne ikke lenger ville være så redde for å ansette nye medarbeidere. Som generalsekretæren for OECD, Ángel Gurría, sier til El País: – Når beskyttelsen av arbeidsplassene overdrives, motarbeider resultatet alt det man forsøker å beskytte.
Banco de Españas direktør, Miguel Ángel Fernández Ordóñez, uttalte i april at han var redd for at landet kunne gå konkurs, noe som skapte mye høylydte diskusjoner.
Spania har en utenlandsgjeld på 350 milliarder euros, en gjeld som i øyeblikket vokser med 700 millioner om dagen.
– Økningen av statsgjelden er foruroligende, og vi må i framtiden holde øye med den spanske økonomiens bæredyktighet, men gjelden er fortsatt forholdsvis lav, sett i forhold til andre land i eurosonen, uttaler José Luis Martínez, strategisk direktør for Citigroup til avisen El Mundo.

Den sosiale felleskassen
Ettersom køene hos INEM har vokst, er det selvsagt færre som betaler til den store felleskassen. I teorien kan det bare være et spørsmål om tid før det ikke lenger finnes penger til å betale arbeidsløshetstrygd og pensjoner.
Ingen grunn til bekymring, mener regjeringen, selv om 1,3 millioner færre bidrar til kassen i forhold til i fjor. Samtidig får en million flere mennesker utbetalt en form for støtte, og utbetalingene bare til pensjonene, løper opp i seks milliarder i måneden.
Seguridad Socials reservefond(Fondo de reservas) ble opprettet i 2000 under José María Aznars konservative regjering. Fondet skal garantere at det alltid vil være penger for å betale ut pensjoner. I øyeblikket inneholder fondet godt og vel 58 milliarder euros, og det er uten at vi regner med overskuddet som Seguridad Social hadde i 2008. Da var der et overskudd på 14 milliarder. Seks milliarder er allerede investert i forskjellige fond, og det øvrige er en kontantbeholdning som brukes i forbindelse med for sene innbetalinger fra firmaer, på grunn av de dårlige tidene.
Det blir først i slutten av året bestemt om de resterende åtte milliardene skal overføres til reservefondet.
Loven sier at fondet bare kan røres, hvis Seguridad Social har underskudd gjennom halvannet år, og den ansvarshavende hos Seguridad Social, Octavio Granado, tror ikke at det vil bli underskudd, heller ikke i år.

Kan euroen bryte sammen?
Selv om man i EU-kretser snakker om at det må finnes globale løsninger på krisen, tenker de fleste land først og fremst på å redde sitt eget skinn. F.eks. har Frankrike oppfordret virksomheter til å stenge produksjonen i østeuropeiske land for å redde jobbene på hjemmebane.
Verdensbanken mener at proteksjonisme ikke er svaret, og generaldirektør Robert Zoellick har advart om at om proteksjonismen ikke stanser, risikerer man å dele kontinentet i to, nøyaktig 20 år etter Berlin-murens fall.
Spekulasjoner om hvorvidt mindre sterke nasjoner, bl.a. Spania, kunne ty til Zimbabwe-metoden, der man trykker alle de pengene man vil, i en ny, nasjonal myntfot. Men ikke overraskende har det ikke fungert for Zimbabwe, og det ville det heller ikke for et europeisk land. I stedet risikerer man devaluering av den nye myntfoten og store vanskeligheter med å få lån.
Det ville heller ikke gi mening for et sterkt land som Tyskland å gjeninnføre marken fordi det antas at investorer raskt ville blåse markeds verdi utover alle proporsjoner. Det ville skade Tyskland som eksporterer halvparten av det landet produserer.
Samtidig later det ikke til at land som fortsatt har sine egne penger, lider mindre under krisen enn eurolandene. Både Sverige, Polen og Storbritannia har lidd pga. pengenes fallende verdi.
Dessuten handler det om den politiske fordelen som de 16 landene i eurosamarbeidet har. Ber et euroland om bistand, er det vanskelig for de andre landene å avslå å hjelpe. Likevel er EUs reservefond bare på 25 billioner(25 million millioner). Fem av dem er allerede brukt til å hjelpe Ungarn og Latvia.

Av Jette Christiansen

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

Søk på Det Norske Magasinet