Velkommen til Det Norske Magasinets mars-utgave 2020!

Holder det på å gå rett vest med alt?

 -Sjelden har vi fått så mange henvendelser i redaksjonen som etter min leder-artikkel i januar, hvor jeg prøvde å dele og spre litt av min personlige optimisme i hverdagen, til tross for det daglige negative nyhetsbildet som media stort sett strømmer døgnet rundt. Over 90 % av tilbakemeldingene var utelukkende positive, men selvsagt var ikke alle det. Skulle bare mangle. Det finnes vel ikke en eneste journalist i verden som skriver for å gjøre alle til lags. Så, spesielt med tanke på mitt forslag om å avvikle u-hjelp, måtte jeg tåle å bli kalt kynisk, gjerrig, og ja, en av våre kjære lesere kalte meg sågar også et rævhol, på klingende bergensk! 

Jeg skal ikke repetere meg selv, og føler heller ikke noe voldsomt stort behov for å forsvare meg. La det være helt klart; jeg eier ikke sannheten, verken om klimaet, miljøet eller noe annet. Jeg kan heller ikke bestemme hvordan andre skal leve sitt liv. Om du har lyst å tenke som meg at det hele nok kommer til å gå bra, så velger du det. Om du ikke vil tro det og velger å anta en mer pessimistisk holdning, så er det også helt opp til deg selv. Kanskje holder alt på å gå rett vest, kanskje ikke. Jeg vil i alle fall ikke leve mitt liv med daglig bekymring for meg og mine barn, og eventuelle barn og barnebarn når de kommer, dersom ikke alt allerede har gått til helvete før den tid.

At jeg ikke vil støtte u-hjelp skyldes derimot ikke at jeg er verken kynisk eller gjerrig. Tvert imot, jeg vil påstå at jeg har gitt folk i fattige land langt mer enn de fleste, ved å besøke landene deres, og hjelpe befolkningen i gang med ulike forretningsprosjekt som gir dem muligheten til å klare seg selv på sikt, lenge etter at TV-aksjonen er over. Du vet, den hvor mange putter en hundrelapp på bøssen og slår seg selv på skulderen fordi at de støtter og hjelper fattige mennesker. 

Jeg har bekjente som har jobbet i høye administrative stillinger i FN, og de sier selv at det stort sett er bare tull, et stort pengesluk. Jeg tror dem. Sudan hadde en tørkekatastrofe for en tid siden, avlingene ble ødelagt. FN satt opp en teltleir til mange tusen mennesker, til en prislapp på ca. 80 millioner kroner. Teltene ble stående tomme. Ingen flyttet inn. Hvorfor? Jo, menneskene i Sudan trengte ikke ny bolig, de hadde det helt fint i husene de alltid hadde bodd i, som ikke på noe vis var ødelagt. De trengte mat! Fadesen ble oppdaget, og 40 containere med frossent kjøtt ble fløyet inn – ytterligere 20 millioner kroner kostet den affæren. God tanke, men Sudan hadde ikke fryselagre, så dagen etter at matforsyningene var ankommet var alt kjøttet som ikke var spist dagen før begynt å gå i forråtnelse… (kilde; New York Times). Fremdeles like happy med at en del av skattepengene dine går til FN? 

Som om ikke vi har nok dommedagsprofetier hengende over oss har vi nå også fått servert Corona-viruset fra Kina. Jeg er fristet til å si at det er ingenting å bekymre seg over og at det kommer til å gå helt fint det også, men utbruddet har allerede begynt å få store konsekvenser for reiseindustrien, og det forstår jeg. Det å reise er for de fleste ikke en absolutt nødvendighet, og mange eldre, som er i største risikogruppen for komplikasjoner dersom de blir smittet, holder seg nå hjemme og avventer situasjonen. Heldigvis er det i skrivende stund ikke påvist så alarmerende mange tilfeller i Andalucía, og med sine direkte flyforbindelser unngår man mellomstopp midt i Europa på travle flyplasser når man er på vei til Costa del Sol. Dermed reduseres risikoen for å pådra seg virussmitte. Så hver enkelt må velge hvilke tiltak de selv vil iverksette og ikke minst, hvor mye de skal frykte Corona-viruset. Ikke overraskende sikkert, men jeg har selv ikke tenkt å ofre det en tanke!

Tom Halvorsen