Tarragona ligger bare rundt 100 km. sør for Barcelona, men blir ofte oversett fordi mange heller vil se Catalonias hovedstad enn dens lillesøster. Det er synd, for Tarragona har mange severdigheter. Fordi den er mindre enn Barcelona (133 000 innbyggere), har den også bevart mye av sjarmen og oversiktligheten. Byen spilte en viktig rolle i romertiden og var den første og viktigste byen for romerne på den iberiske halvøya. Den ble grunnlagt rundt 300 år f.Kr. og i år 45 f.Kr ble den omtalt som Colonia lulia urbs Triumphalis Tarraconensis (en fantastisk by) av selveste Julius Cæsar. Det er de romerske ruinene som har satt byen på Verdensarvlisten, og nå skal vi ut og beundre det hele.
Det tok over 200 år for romerne å erobre den iberiske halvøya. Deres største fiender var den innfødte befolkningen kalt celtíberos, som kjempet mot romernes inntrenging i deres territorier. Kampene beveget seg frem og tilbake, og romernes sterkeste holdepunkt ble Tarragona (den gang kalt Tarrago) hvor de hadde våpenlagre, rekrutter og vinterkvarter. Derfor er byen full av romerske ruiner og funn, bl.a. bymurer, templer, forum, sirkus (veddeløpsbane), teater, amfiteater, veier, boliger, en akvedukt, utkikkstårn, mausoleer, villaer og en begravelsesplass (nekropolis).
Den lureste måten å starte besøket på, er utvilsomt å gå og se modellen (maqueta på spansk) av den romerske byen som det tok 8000 timer å lage og som finnes i gamlebyen. Men så lure var vi ikke, så vi begynte på Forum Romanum. På hotellet vårt, AC Tarragona, fikk vi utlevert kart, og alle severdighetene lå heldigvis innen grei gangavstand.
I enhver romersk by var Forum Romanum det sosiale, administrative, politiske og juridiske sentrum, mens basilikaen var stedet hvor folk møttes for å inngå avtaler, handle og få styr på ting. I dag ligger Tarragonas Forum klemt innimellom moderne bygninger. Slik er det ofte, fordi de ble identifisert og gravd i senere tid, så det lå allerede boliger oppå de gamle ruinene. Men den største delen av Forum er likevel utgravd, og man kan gå rundt omkretsen av den store basilikaen og beundre diverse søyler og murrester. Basilikaen var hvor folk møttes for å drøfte forretninger og andre viktige saker, og selv om ordet i dag ofte brukes om kirkebygg, var de et verdslig bygg i romertiden. Ved siden av basilikaen finnes rester av flere tavernaer eller barer, så befolkningen kunne ta seg noe å drikke mellom møtene. I bunnen av basilikaen fører en liten bro over en moderne gate og inn i et boligområde med en velbevart romersk gate, inkludert ruiner av boliger samt et par templer.
Vi går videre i retning av den sentrale Ramblaen og kommer forbi byens gamle marked som stadig er i bruk og yrer av liv. Her spiser vi noen kirsebær på størrelse med plommer og nyter stemningen.
Byens Ramla Nova er den fineste ramblaen jeg har sett, da den er bred, omringet av trær og full av liv og røre. For enden står det en stor statue av Roger de Lauria som var admiral i den aragonesiske flåten under krigen om Sicilia (1282 til 1302). Ramblaen ender helt nede ved havet, men er hevet 50 meter over havoverflaten på Balcón del Mediterraneo, hvorfra man har en kjempefin utsikt over stranden, havet, Paseo Marítimo, jernbanen og en park. Aldri har jeg sett en ramla med en så spektakulær avslutning.
Vi setter oss ned for å beundre det hele og nyter en stille stund i den fine parken. Fra benken kan vi se ned til det romerske amfiteateret som ligger på havnivå rett bak stranden. Det har en oval form og kunne romme 14 000 tilskuere. Her strømmet folk til for å se kamper mellom gladiatorer og ville dyr eller for å se henrettelser, for eksempel da biskop Fructoso og to av hans prester ble brent levende i år 259 e.Kr. Hva de hadde gjort for å lide en så skrekkelig skjebne, sier historien ikke noe om, men gladiatorkamper og offentlige henrettelser sier noe om datidens grusomme oppfatning av hva som var underholdning.
På 500-tallet gikk det som det ofte gjør: en kristen kirke ble bygd over amfiteateret av vestgoterne (etter Romerrikets fall) og restene av kirken ses stadig midt i byen. Og den må jo også få stå, for den er jo også et arkeologisk funn.
Et par hundre meter fra amfiteateret ligger restene av pretoriet – den romerske guvernørens offisielle residens – bak noen senere murer som ble bygd i 1369, da Catalonia var i krig med Castilla.
I dag ligger Tarragonas arkeologiske museum her, og det er en sann gullgruve av romerske funn. Her kan man se alt om livet i romertiden presentert på en flott og tiltalende måte. Et besøk her er et must.
Et annet must er å slentre en tur gjennom gamlebyen som også er den delen som lå innenfor bymurene i romertiden. Her er gatene smale og all trafikk foregår til fots. En vakker trapp fører opp til byens katedral som ble påbegynt på 1100-tallet og sto ferdig på 1400-tallet. Om de har pyntet på den senere, kan jeg ikke si noe om, men den har en flott fasade.
I gamlebyen merker man byens gode atmosfære, og i de smale gatene kan man kose seg med gourmetiskrem og kaker. Her ligger også den avlange Plaza de la Font som har masse restauranter og barer og folkeliv.
Tarragona er en by som fortjener et langt besøk. Jeg vil alltid huske den gode stemningen i denne vakre byen.
Centro Idea
Ctra. de Mijas km. 3.6
29650 Mijas-Málaga
Tlf.: 95 258 15 53
norrbom@norrbom.com
PUBLISERT AV:
D.L. MA-126-2001