Månedsmagasinet på Costa del Sol
På den andre siden… Kan Mutter Europa erstattes?

På den andre siden... Kan Mutter Europa erstattes?

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

”Tyskerne kommer” – og takk for det!

Hadde jeg sagt dette for 80 år siden, hadde jeg sikkert blitt lynsjet, men i dag er det akkurat omvendt. Skal det ryddes opp, organiseres og investeres, så er tyskerne i dag mer enn velkomne. Det kan Angela Merkel ta en stor del av æren for.

Etter 16 år som forbundskansler og et menneskeliv i politikken, har 67-årige Angela Merkel nå gått av med pensjon. Det er ikke så overraskende. Det er derimot overraskende å se hvordan flere av hennes største kritikere allerede nå begynner å savne henne.

I mine øyne har en av nåtidens største statsledere trukket seg. En kvinne uten sidestykke, som har gjort mer enn noen annen for EU – og Spania! Hennes innsats har altfor ofte blitt overskygget av pressens billige kritikk og noen småfeil som alle begår her i livet, selv den mest korrekte forbundskansleren.

Småfeil og billig kritikk blir det ikke plass til her. Her brukes spalteplassen til ord om en statsleder som alltid har holdt sin sti ren og gjort det helt klart hvor hun, Tyskland og Europa skulle hen.

Angela Merkel har to egenskaper som dessverre har blitt en mangelvare blant mange av nåtidens politikere. Hun forstår kompromissets kunst, og hun forstår å ta ansvar. Helt misvisende har hun – spesielt i spanske medier – ofte blitt fremstilt som en beinhard, kalkulerende og høyreorientert politiker.

La oss skifte ut de to første begrepene med ambisiøs og økonomisk ansvarlig og så slå fast at Merkel var leder av senterpartiet CDU – jeg gjentar: senterpartiet. Og det var nettopp fra midten, hun på beste vis fikk samlet troppene – både i Tyskland og i EU. Det kan umulig ha vært en lett oppgave, for på intet tidspunkt oppnådde hun absolutt flertall i hjemlandet. Enda vanskeligere må det ha vært i et stadig mer splittet EU.

I nettopp EU har Angela Merkel vist sine evner og sitt sanne jeg. For akkurat ti år siden, midt under finanskrisen, da Spania og Italia balanserte på grensen av et konkursbo, og de første tankene om en engelsk Brexit-avstemning begynte å ta form, fikk hun, sammen med franskmennene, Europa tilbake på sporet – både moralsk og via de økonomiske hjelpepakkene som kort etter ble aktivert. Det var mesterlig gjort. Og mesterverket gjentok Merkel i fjor, da hun dro sin del av lasset for å få samtlige medlemsland til å godkjenne de nokså omtalte Covid 19-hjelpepakkene som, ikke minst, kommer Middelhavslandene til gode. Igjen viste Merkel sitt store EU-hjerte, sin sympati for medlemslandene i sør og at hun, hvis noen, har forstått viktigheten av å løfte i flokk.

Angela Merkel vet at med gode partnere kan én pluss én bli tre. Og hun vet at skal den store tyske bil- og hvitevareindustrien vokse og skape nye arbeidsplasser, må de søreuropeiske familiene være økonomisk i stand til å kunne ta del.

Merkels bakgrunn er interessant – ikke minst for dagens yngre europeere. Hun er nemlig østtysk og har merket på egen kropp hvordan det var å bo i et splittet Europa. Hun har sett fordelene ved å bryte ned grenser, og hvordan man ved samarbeid kan nå nye høyder. Angela Merkel har nemlig ikke glemt at for bare 35 år siden var samarbeid en mangelvare og levevilkårene i halvparten av Europa så beskjedne at man nesten kan snakke om fattigdom. I dag er det hele forvandlet til en samlet og velfungerende enhet. EU har nådd langt – på veldig kort tid.

Og Angela Merkel kan ta sin (meget) store del av æren. Hun er en ekte ‘Mutter Europa’. Hun blir vanskelig å erstatte.

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

Søk på Det Norske Magasinet