Ny norsk lov om arv og dødsboskifte og nytt kapittel 18 i ekteskapsloven ble fremmet av Justis- og beredskapsdepartementet 22. juni 2018 og vedtatt av Stortinget 9. mai 2019. Loven er midlertid ikke trådt i kraft, så den gamle arveloven fra 1972 med senere endringer gjelder inntil videre. Det antas at den nye arveloven trår i kraft sommeren 2020.
Vær klar over at dersom du er fast bosatt i Spania ved din død, så er det spanske myndigheter som er stedlig kompetente til behandle arvesaken og spansk materiell arverett som vil legges til grunn ved skiftet. Vi har sett flere eksempler på at norske arvinger etter nordmenn fast bosatt i Spania er blitt nektet skifteattest hos tingretten, og henvist til en mer krevende skifteprosess i Spania. Regelene om stedlig kompetanse i den nye arveloven fremgår av § 85 første ledd; norsk skiftemyndighet er kompetent til å behandle saken når avdøde hadde sitt vanlige bosted i Norge. En unntaksbestemmelse i samme paragraf annet ledd åpner for at en arving kan begjære offentlig skifte i Norge, også for midler i utlandet dersom avdøde var norsk statsborger, men retten må finne det hensiktsmessig. Selv om offentlig skifte gjennomføres i Norge er det spansk arverett som legges til grunn for arveoppgjøret dersom avdøde hadde sitt siste bosted i Spania, jf ny arvelov § 78.
Dersom du er nordmann fast bosatt i Spania, så anbefaler vi på generelt grunnlag at du skriver et spansk testament, som gjelder for hele arven, både midler i og utenfor Spania, som registreres i registeret for den siste vilje i Madrid. Et slikt testament kan gjøres på spansk med norsk oversettelse i samme dokument. Videre kan du som norsk statsborger i testaments form velge at norsk rett skal legges til grunn for arveoppgjøret. Tenk også litt på dem som kommer etter deg. Det er ikke så lett å skaffe seg oversikt over alle dine eiendeler i Spania som i Norge, så det kan være fornuftig å samle viktige papirer som testament, vigselsattest, fødselsattest, kopi av pass, NIE, skjøter, bankkonti og selvangivelser på ett sted som arvingene er kjent med.
Reglene om slektens arverett etter loven er i det vesentlige videreført i lovforslaget. Arven skal fortsatt foredeles til de nærmeste slektningene og på grunnlag av en inndeling i tre arveklasser. I første arveklasse skal arven i utgangspunktet deles likt mellom barna. Er et barn avgått ved døden før arvelateren, så går arven videre til dette barnets barn (arvelaters barnebarn). Dersom arvelateren ikke har barn, så går arven til andre arvegangsklasse, altså foreldrene og deres etterkommere. Er de i live, arver de alt. Hvis en av foreldrene er død, går dennes andel videre til neste slektsledd. Dersom avdøde ikke etterlater seg slektninger i første eller andre arvegangsklasse, går arven til tredje arvegangsklasse, det vil si besteforeldre eller disses etterkommere. De fjerneste slektningene som tar arv etter loven, er søskenbarn.
En av de viktigste endringene i den nye arveloven er en styrkning av livsarvingenes (barnas) posisjon. Utgangspunktet etter gjeldende lov er at to tredjeparter av formuen til arvelateren er pliktdelsarv for livsarvingene. Denne pliktdelsarven er pt, dersom den er begrenset i testament, aldri større enn 1.000.000 kroner til hvert av barna til arvelateren. Dersom arvelater sitter på en stor formue, og ikke ønsker at barna skal overta denne, så kan barna etter dagens rettssituasjon avspises med 1 million kroner på hver i testament. Opprinnelig ble det foreslått å øke dette til 25G, men regjeringspartiene falt ned på 15G, noe som uansett innebærer en dobbelt forbedring; en årlig oppjustering av minstebeløpet og en økning av det. Grunnbeløpet justeres av Arbeids- og sosialdepartementet hvert år og pt er 1G lik 99.858 NOK. Den særlige beløpsbegrensningen i gjeldende lov på 200.000 kroner for andre livsarvinger enn barn videreføres ikke i den nye arveloven.
En endring i forhold til gjeldende arvelov er at den gjenstandsmessige siden av pliktdelsvernet ikke er videreført i lovforslaget. Den gjeldende begrensningen om at arvelateren i testament ikke kan disponere over eiendeler som har større verdi enn den delen av arven som overstiger pliktdelsarven, har vanskeliggjort mange arveoppgjør. Etter den nye arveloven vil arvelateren ved testament kunne bestemme at en livsarving skal få pliktdelsarven utdelt i kontanter. Videre kan arvelateren ved testament gi en livsarving rett til å få arven utdelt som en bestemt eiendel, også om eiendelen er verd mer enn arvingens andel av arven. Livsarvingen må i så fall betale det overskytende til boet. Pliktdelen vil etter dette være et verdimessig vern, ikke også et gjenstandsmessig vern.
Reglene om arv basert på ekteskap videreføres i den ny loven. Dersom arvelater etterlater seg både barn og ektefelle, så arver ektefellen en fjerdedel, med rett til en minstearv på fire ganger Folketrygdens grunnbeløp. Det vil si at hvis arven ikke er større enn 4G så arver ektefellen alt.
Dersom de nærmeste slektsarvingene er arvingenes foreldre eller deres etterkommere, arver ektefellen halvparten, men likevel minst seks ganger grunnbeløpet. Etterlater arvelateren seg slektninger bare i tredje arveklasse (besteforeldre eller deres etterkommere), så arver ektefellen alt.
Når det gjelder uskifteinstituttet nevner vi to endringer. For det første er forbudet mot å gi bort fast eiendom fjernet. Det er fortsatt ikke fritt frem, lengstlevende ektefelle kan ikke uten samtykke fra arvingene gi gaver som står i misforhold til formuen i uskifteboet. Dette gjelder også gavesalg. Samtidig blir det innført en ny regel som gir arvingene bedre muligheter til innsyn i gjenlevendes disposisjoner over verdiene i boet utenfor rettssak.
Reglene om arv innført i 2009 er videreført i den nye loven. Samboere som har, har hatt eller venter barn sammen, har arverett etter hverandre i kraft av loven. Arven utgjør fire ganger folketrygdens grunnbeløp, og den kan begrenses ved testament på visse vilkår. Samboere uten felles barn, men med minst fem års samboerskap, kan gi hverandre arverett ved testament. Innenfor en grense på 4 G går denne arveretten foran eventuelle livsarvingers pliktdelsarv. Også for samboere med kortere samboerskap enn fem år (og uten felles barn) må arveretten eventuelt følge av testament, men for disse samboerne gjelder det ikke noe unntak fra pliktdelsreglene for det tilfellet at arvelateren etterlater seg særskilte livsarvinger. Et generelt råd for samboere er å sette opp samboerkontrakt og skrive testament.
Enhver som er fylt 18 år kan opprette testament, jf ny arvelov § 41. Bestemmelsens andre ledd fastslår at en testamentarisk disposisjon er ugyldig hvis testator på grunn av sinnslidelse, demens, rus eller annen psykisk funksjonsnedsettelse på testasjonstidspunktet ikke hadde evne til å forstå eller vurdere disposisjonen.
Formkravene for opprettelse av testament videreføres i det vesentlige i den nye arveloven. Testamentet skal fortsatt være skriftlig, testator må underskrive testamentet, og to vitner må bevitne underskriften ved at testator underskriver dokumentet eller vedkjenner seg underskriften mens vitnene er til stede. Regelen i gjeldende lov om at vitnenen må være tilstede sammen er ikke videreført. Lovteksten er også forenklet ved at kravet om at vitnene må være godtatt av testator, og at de skriver under etter testators ønske, er sløyfet. Det er også foretatt noen justeringer av habilitetskravene for testamentsvitner.
En ny og ganske vesentlig endring i den nye arveloven følger av dens § 51. Arvelateren kan bestemme ved testament at en livsarving skal få pliktdelsarven utbetalt i kontanter. Arvelateren kan ved testament gi en livsarving rett til å få arven utdelt som en bestemt eiendel, også om eiendelen er verd mer enn arvingens del av arven, forutsatt at livsarvingen betaler det overskytende til boet. En slik rett kan ikke gripe inn i ektefellens eller samboerens rettigheter etter §§ 113 og 114 i denne loven eller husstandsfellesskapsloven § 2.
Skifteloven av 1930 fjernes og reglene for privat og offentlig skifte av dødsbo inntas i arveloven. Et av formålene med bestemmelsene er å gi et regelverk som er mer tilgjengelig enn det som følger av den gamle skifteloven. Jeg går ikke nærmere inn på dette i denne artikkelen, men dette er på høy tid. Det er nesten 20 år siden undertegnede som fersk dommerfullmektig måtte gi opp forsøk på å trenge gjennom skifteloven og tynt utvalg av juridisk teori på området «praktisk skifterett» og be om godt vær og hjelp av funksjonærene hos tingretten.
Det følger av ny arvelov § 180 første ledd at loven gjelder for dødsfall som finner sted etter lovens ikrafttredelse. Antatt ikrafttredelse er juli 2020.
Når det gjelder gyldigheten av en testamentarisk disposisjon så skal det avgjøres etter loven på det tidspunktet testamentet blir opprettet, tilbakekalt eller endret. Om en testamentarisk disposison ligger innenfor det arvelateren kan rå over etter reglene om pliktdelsarv, skal uansett de nye reglene legges til grunn når arvelateren dør senere enn ett år etter lovens ikrafttredelse, jf ny arvelov § 180 fjerde ledd. Dør arvelateren før dette tidspunkt er det de gamle reglene som gjelder.
Et generelt råd for deg som er er fast bosatt i Norge og som har midler eller fast eiendom i Spania, er å opprette et spansk testament begrenset til de eiendelene du har i Spania. Dette må imidlertid vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle.
Har du planer om å bli fast bosatt i Spania på sikt, så bør du ikke ha et spansk testament kun begrenset til midler i Spania. Et slikt typetilfelle vil vesentlig forvanske skifteppgjøret.
Dersom du allerede har et spansk testament anbefaler vi at du tar en titt på om det er i tråd med hva du ønsker i lys av de siste års endring av arveavgiftsregelverk spesielt i Andalucia, samt forestående endringer i den norske arveloven. Ved arvelovens ikrafttreden vil det nå etter norsk rett være mulig å testamentere en eiendom i Spania til ett av barna, mot at vedkommende betaler overskytende tilbake til boet, og dette uten at de i de fleste tilfellene vil utløse arveavgift i Andalucia, da beløpsgrensene ble vesentlig hevet i 2018. Her kan man ved testament i noen situasjoner få til en smidig løsning for neste generasjon, og et enklere arveoppgjør i andre runde, fordi det blir færre hjemmelshavere. Sett fra et avgiftsmessig perspektiv fra spansk side, vil det være bedre å sikre en samboer med midler i Norge.
Dersom det skulle være spørsmål i sakens anledning er vi tilgjengelig.
Marbella 15.12.2019
Kari Hegdal
Advokat
Vogt Advokatfirma España SL
Centro Idea
Ctra. de Mijas km. 3.6
29650 Mijas-Málaga
Tlf.: 95 258 15 53
norrbom@norrbom.com
PUBLISERT AV:
D.L. MA-126-2001