Labyrintus Park og Laguna de Fuente Piedra

Labyrinter har vært kjent siden antikken, og den mest berømte eksisterte på Kreta allerede flere århundrer før Kristus. Hva er ideen bak en labyrint? Vel, det skal være både morsomt og utfordrende å gå gjennom en labyrint, og utfordringen er at hver gang man kommer til et veiskille, må man velge hvilken vei man skal gå for å komme seg gjennom labyrinten. Hvis man tar en blindvei, må man gå tilbake og velge på nytt. Og slik fortsetter og fortsetter det, og det er ganske forvirrende. Men da vi besøkte Labyrinthus Park var det liv og latter overalt, for hvem liker vel ikke en utfordring? Parken er vakkert designet og du får med deg ti spørsmål å besvare på om spanske dyr underveis. Samtidig er det den eneste bioteknologiske labyrinten i verden. Bare 6 km fra labyrinten ligger den vakre innsjøen Laguna de Fuente Piedra som er kjent for sin store bestand av flamingoer og mange andre fugler. På denne utflukten slår vi derfor to fluer i en smekk, så bli med på en utflukt nord for Málaga.

Labyrinten ligger i nærheten av den lille landsbyen Mollina, 67 km nord for Málaga, og det er motorvei hele veien. Skriv bare Labyrintus Park i GPS-en, så finner den veien. Nettstedet https://www.laberintuspark.com er ellers både på spansk og engelsk.  Parken ble designet av Adrian Fischer, en av verdens mest berømte labyrintdesignere, og den dekker 4 hektar. Den åpnet i februar 2025 etter å ha vært under arbeid i seks år, for det tar tid for hekkene å vokse opp. I dag er parken vakker og innbydende. Inngangsbilletten koster €8, og det er det vel verdt.

Labyrinten har også et undervisningsaspekt – nemlig å lære besøkende om bioteknologi. Siden vi er fullstendig nybegynnere på dette feltet, syntes vi det var interessant. Bioteknologi kan være så mangt, men her illustrerer de hvordan planter skaper elektrisitet når man berører dem. De har valgt visse plantearter som er spesielt følsomme for menneskelig berøring, og de illustrerer energien som skapes på en slik måte at den er kraftig nok til å gi liv til en liten høyttaler som tilsynelatende får planten til å ‘snakke’. Det er slik guiden beskrev det, selv om den genererte energien starter en liten talestrøm som er tatt opp på forhånd. Så man snakker ikke direkte med planten og hører hvordan den føler seg, selv om det hadde vært gøy … I det store tårnet som er labyrintens endelige destinasjon, illustreres energien som skapes ved berøring ved å projisere et vakkert naturbilde på veggen.

Vi tilbrakte rundt én time på besøket, og lette febrilsk etter de ti spørsmålene vi måtte svare på for å delta i et lotteri om et €50-gavekort i labyrintens lille butikk. Vi ble imidlertid enige om at det ikke spilte noen rolle at vi ikke fant alle ti, for vi kunne godt klare oss uten suvenirene. Folkene som driver parken, var veldig hyggelige og villige til å snakke om parken. Vi fikk til og med lov til å se en ikke-offentlig del hvor de dyrker lavendel. Om sommeren arrangerer de ‘lavendelduftkvelder’ her med musikk og forestillinger. Da sitter man på stoler satt opp mellom lavendelradene og nyter duften, musikken og sommerkvelden. Parkens nettside: https://www.laberintuspark.com/ viser når disse kveldene arrangeres.

Laguna de Fuente Piedra

Oppmuntret av labyrintbesøket kjørte vi de seks kilometerne til den berømte innsjøen Laguna de Fuente Piedra som er spesielt kjent for sin store bestand av flamingoer. Denne gangen var innsjøen full av vann grunnet den kraftige nedbøren vi hadde i vår. Det er noe fuglene liker, så det var mange av dem å se. Et fint besøkssenter er bygd rett utenfor den lille landsbyen Laguna de Fuente Piedra, og vi hastet dit, for det stenger klokken 14.00 (og åpner igjen klokken 16.00). Vi rakk akkurat å droppe innom før vi ble tvunget ut, fordi de ansatte skulle hjem og spise. Vi satt oss i stedet på noen store steiner foran senteret for å spise vå® medbragte lunsj. Vi tok med ​​matpakker, for ellers ville vi ha brukt altfor lang tid på å finne en restaurant og bestille mat.

Det finnes flere turstier rundt innsjøen, men siden én i følget vårt hadde problemer med å gå, tok vi et par av de korteste stiene som starter ved siden av besøkssentret og ligger ned mot innsjøen. Her besøkte vi to fuglekikkerhytter hvor vi satt lenge og beundret fuglelivet. Ta med kikkert for å få mest mulig ut av utsikten! Ornitologen vår, Tue, ble veldig begeistret da han så en blå and som han hadde lett etter i mange år. Vi fikk også se den sjeldne marmoranden.

Det var ellers rikelig med flamingoer, både på den lille innsjøen man kjører forbi når man nærmer seg og i selve lagunen. Men det var nesten umulig å fotografere dem, fordi de uansett var for langt unna. Det bør nevnes at flamingoer er hvite og svarte når de er unge. De får bare sin rosa farge når de har spist nok reker og andre krepsdyr. Det naturlige fargestoffet kantaxantin kommer derfor fra maten deres og er ikke genetisk.

Vi så sannsynligvis følgende ender: Hvithodeand (Oxyura leucocephala), rødhodeand (Netta rufina), taffeland (Aythya ferina), skjeand (Spatula clypeata), stokkand (Anas platyrhynchos) og den flotte førnevnte marmoranden (Marmaronetta angustirostris), som er Europas mest truede and og som kan sees her https://www.cerceta-pardilla.es/.

Av andre fugler så vi styltesniper (Calidris himantopus), lappedykkere (Podicipediformes) og ørner. Og trolig så vi også sivhøner (Gallinula chloropus) og piggsvin, men det kan være vanskelig å avgjøre, selv for en ornitolog.

Uansett er det en flott utflukt med disse to severdighetene, og hvis du er en god turgåer kan du gå en lengre fottur langs lagunen som har flere merkede ruter. Kos deg.