Månedsmagasinet på Costa del Sol
Lanzarote – den tøffeste vulkanøya

Lanzarote – den tøffeste vulkanøya

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email
Toledo
NORSKE
PLUSS+

Toledo

shutterstock 310083860

Lanzarote er av de mest populære Kanariøyene, og det er det god grunn til, for øya byr på en masse spennende opplevelser som for det meste har med vulkaner å gjøre. Vi var oppe i et vilt krater, nede i et 7 km langt vulkanrør, vi gikk rundt en vulkan og ned i den, vi vandret rundt på kanten av den sørligste vulkanen, vi så hvordan de stekte kyllinger over vulkanvarme, vandret rundt i størknet lava og moret oss i det hele tatt strålende. Vi var også et liten tur over på øya La Graciosa, så bli med på utforskningen av Lanzarote.

Lanzarote var den første Kanariøya som ble oppdaget av europeerne, ja det skjedde helt tilbake i 1312 da den genovesiske sjøfareren Lanceloto Malocello oppdaget øya og oppkalte den etter seg selv. Men øya var allerede bebodd av mennesker som nedstammet fra berberne i Afrika. I 1402 begynte erobringen av øya som kom under Castillas krone og derfor ble spansk.
Øya levde av landbruk, og det gikk bra et par århundrer fram til 1.september 1730 da et vulkanutbrudd fant sted rett ved byen Timanfaya. Lava veltet opp av jorda, og i løpet av en enkelt natt var det oppstått et helt fjell. Utbruddet varte i 6 år (!) og begravde 10 landsbyer og en firedel av øya. Det var naturligvis svært uhyggelig for øyas beboere som trodde at jorden gikk under og at dommedagen var kommet. Så galt gikk det likevel ikke, men utbruddet hadde for alltid forandret øya som nå på overflaten var og er helt dekket av lava som ligger der som et tykk, svart, uframkommelig og hard skorpe. I dag kaller man denne landskapsformen ”malpais” (dårlig land) for det kan ikke brukes til noe som helst, og det dekker fortsatt en firedel av øya. Den kraftige vulkanaktivitet preger landskapet på hele øya, og jeg har aldri i mitt liv set så mange vulkaner som på vårt fem dagers besøk på øya.
Vi hadde valgt å bo nede på sørspissen i byen Playa Blanca. Herfra hadde vi utsikt til Fuerteventura som bare ligger ca. 20 km. unna i sørlig retning. Lanzarote er ca. 100 km lang og 60 km bred med 846 km2, så bitteliten er den ikke. Det bor 143.000 innbyggere på øys som stort sett alle lever av turisme.
Man kan starte med å besøke øyas nasjonalpark Parque Nacional de Timanfaya som dekker et område med mye vulkansk aktivitet. Besøket kan gjerne starte med at man drar inn til besøkssenteret Mancha Blanca som ligger litt nord for parken. Her blir man informert om stort sett alt vedrørende øya og man kan til og med overvære et vulkanutbrudd nede i kjelleren. Svært fint og interessant.
For å komme inn i nasjonalparken kjører man i bil til bommen ved inngangen og løser billett – det koster 9 € per snute. Deretter kjører man inn i parken et par km. og bort til nok et besøkssenter med en restaurant. Her kan man se at det fortsatt velter en voldsom varme opp av jorda. I et hull antenner halm seg selv og vann fordamper. Dette demonstreres av personalet. Det er også et sted der det stekes halve kyllinger over vulkansk varme – minst 200 grader. Imponerende er det, selv om stedet er litt av en turistfelle.
Med i de 9 € hører en busstur rundt i det groteske vulkanlandskapet kalt Montañas del Fuego (ildfjellene). Det er så svart, så dødt, så uframkommelig og så gudsforlatt at man tror det er en bløff. Men det er også fascinerende fordi det er så uvanlig.
Man kan ikke vandre inne i nasjonalparken, og det kan man faktisk heller ikke, for det er ingen stier og ”el malpais” kan man ikke gå i. Det er helt uframkommelig. Men borte i Mancha Blanca-senteret har vi fått et tips om en vandretur, så den drar vi ut på etter besøket i parken som til tross for sitt masseturistpreg, er et besøk verdt.
Vi kjører nå bort til byen Mancha Blanca og deretter tar vi veien LZ 56 mot La Geria. Ca. 6 km. lenger framme ser vi på høyre hånd en liten nydelig vulkan som heter Caldera del Cuervo. Det heter den fordi det på kanten av krateret kan sees en spiss som har form som et nebb. Vi stopper ved p-plassen og går langs den fine stien bort til vulkanen. Her dreier vi til høyre og ikke lenge etter kan vi gå ned i krateret. Det er svært spennende å gå rundt der nede og stå i bunnen av et skikkelig krater. Deretter går vi opp og hele veien rundt om krateret. Det er en flott rute på 4,3 km.
Den villeste vulkanen vi besøkte er La Corona på den nordlige delen av øya. På veien dit passerte vi byen Teguise der det i utkanten ligger en flott borg kalt Santa Barbara. Vi dro rett opp, og det var morsomt fordi utsikten var enestående, ja man kunne se hele øya, dels fordi det er et sjørøvermuseum der inne. Borgen ble nemlig bygget som vern mot sjørøvere som hele tiden hjemsøkte øya. Til slutt måtte borgen likevel overgi seg, og de flyktende søkte tilflukt i hulen Los Verdes som jeg kommer tilbake til.
Vulkanen La Corona ligger litt sør for byen Yé. Man parkerer litt vest for Yé ved en ermita og ser nå en fin sti som går opp mot vulkanen. Først går stien gjennom vinmarker, men snart begynner den å stige opp mot kanten av vulkanen. Oppe på kanten er det svært bratt, ja vi ristet og skalv mens vi stod der. Det var noen vanvittige mennesker som våget seg opp på kanten, men vi kunne dy oss, ja vi skyndte oss å liste oss ned igjen før vi fikk nervøse sammenbrudd. Turen er bare på 3 km. opp og ned, og er et must fordi det er så spesielt. Men La Corona gjemmer på andre hemmeligheter, og de skal vi nå se på.
Under La Corona har det nemlig som resultat av et utbrudd dannet seg et 7 km. langt rør, som går fra krateret og ut i havet. Røret er ca. 40 m i diameter, og det er det rareste ”rommet” jeg noensinne har vært i. Du kommer dit ved å kjøre mot sørøst på LZ 201. Skilter viser veien til Los Verdes og Jameos del Agua.
Los Verdes er navnet på hulen i røret. Fordi røret er 7 km langt og ligger godt skjult, ble det brukt som tilfluktssted når det var pirater i farvannet, og det var også her de overlevende fra Santa Barbara gjemte seg. Man besøker røret på en guidet tur, og den kan varmt anbefales, for aldri har jeg sett noe lignende. Du vandrer et par kilometer midt i jordens indre og blir vist en masse interessante ting. Det er også innredes en konsertsal der nede, for rommet har fantastisk akustikk i likhet med La Cueva de Nerja.
Etter dette spennende besøket ville vi også se Jameos de Agua som bare ligger 1 km fra Los Verdes. Jameos del Agua ligger ved rørets ytterkant mot havet, og der er det bredere. Det er derfor laget en underjordisk restaurant ved en kunstig sjø, og det er bygget et flott auditorium samt anlagt en vakker hage. Det er også et museum kalt Casa de los Volcanes. Alt sammen svært interessant. Man kan se videoer fra begge huler ved å Google navnene.
Rett nord for Lanzarote ligger den lille øya La Graciosa, og den ville vi også se. Det går ferjer hver halve time det meste av dagen fra Órzola til La Graciosa. Stredet mellom de to øyene heter El Rio, og turen tar ca. 40 min. På La Graciosa blir man satt av i Caleta del Sebo som er øyas eneste by. Vi hadde valgt å krysse øya til fots over til den nordvestlige delen, en tur på 13 km fram og tilbake. Øya er nokså bar og gold, men interessant. Fra den nordlige delen kunne vi se flere småøyer: Monte Clara og Alegranza. Et vakkert og forunderlig syn. Vi tilbrakte det meste av dagen på øya.
Rett ved siden av vårt hotell ligger vulkanen Montaña Roja, og på vår siste dag bestemte vi å bestige den, gå rundt på krateret, ned på den andre siden og ut til fyrtårnet på øyas sørspiss. Det var en lang tur på 15 km.
På www.elsebyskov.com kan du se alle våre ruter. Jeg er gal etter Lanzarote, og det er garantert mye mer å utforske. Vi tilbrakte den siste natten i Arrecife, og det er også et fint sted, særlig nede ved El Charco (pølen) der det ligger en masse restauranter og der det er en herlig stemning om kvelden. Vi spiste på Divina Italia, og det var svært godt.

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

Søk på Det Norske Magasinet